Valerga var blitt patriark da embetet som residerende latinsk patriark av Jerusalem ble gjenopprettet i 1847. Han bestemte seg for å opprette et seminar og sogneskoler. Ifølge tidens skikk var det nødvendig å ha kvinnelige lærere for utdanning av jenter, så patriarken henvendte seg til misjonsinstitutter i Europa. De første som svarte, var den franske kongregasjonen «Josefssøstrene av apparisjonen» (Soeurs de Saint-Joseph de l'Apparition – SJA) (apparisjon = tilsynekomst, det vil si engelens åpenbaring for Josef; jf Matt 1,18-21). Denne kongregasjonen for undervisning var blitt grunnlagt i Frankrike i 1832 av den hellige Emilie de Vialar (1797-1856). De kom til Jerusalem i 1848, og de begynte snart å få lokale kall.
Sultanah gikk på den katolske skolen som ble drevet av disse søstrene, og allerede som svært ung ville hun tre inn i kongregasjonen, men hennes far sendte henne først til Frankrike for videre utdannelse. Da Sultanah var fjorten år gammel, kom hun til kongregasjonen og ble postulant. Patriarken ga sin tillatelse, men satte den betingelsen at hun ikke skulle dra til utlandet for sin formasjon. De kompetente myndigheter ga de nødvendige tillatelsene. Den 30. juni 1860 mottok hun ordensdrakten på Golgata og ordensnavnet Maria Alfonsina, og i 1862 avla hun sine tre løfter. Hun var den første katolske ordenssøster med arabisk som morsmål.
Hun ble sendt til Betlehem, hvor hun ble satt til å undervise i religion. De unge elevene ble glade i nonnen som nesten var på deres egen alder, og hun holdt dem sammen som Brorskapet av Den uplettede unnfangelse og fremmet Mariafromhet og rosenkransbønnen. Senere foreslo hun for sognepresten å organisere en forening også for kristne mødre, og hun tilbød seg som assistent. Disse foreningene eksisterer fortsatt i dag i Jerusalem.
Den unge nonnen var kjent for sin iver i skoler og foreninger, men samtidig forble hun ydmyk og prøvde på alle måter å forsvinne. Men hun hadde virkelig spesielle gaver. Vi vet om de overnaturlige fenomenene i hennes indre liv takket være hennes åndelige veileder, p. Tannous, som ga henne ordre om å skrive dem ned.
Den 31. mai samme år, i samme kapell og også under rosenkransbønnen, fikk sr. Maria Alfonsina en annen visjon av Jomfruen. I den anledning fikk hun for første gang den indre inspirasjon som skulle føre til grunnleggelsen av Rosenkranssøstrene. Hun fikk en rekke visjoner i det påfølgende året, og det ble mer og mer klart for henne hva Jomfruen ba om: grunnleggelsen av en ny kongregasjon for unge arabiske kvinner og at de måtte få navnet «Rosenkranssøstre». Hun gikk da til patriarken, som lytter sympatisk og anbefalte som åndelig veileder Don Antonio Belloni. Denne italienske misjonæren hadde i 1874 i Betlehem grunnlagt en institusjon for omsorg for foreldreløse (nå Opera Salesiana) og ble populært kalt «de foreldreløses far».
På festen for rosenkransen i 1877 fikk sr. Maria Alfonsina en ny visjon etter kommunionen: «Jeg så et sirkelformet kloster som en krone. Vår Frue av Rosenkransen sto på terrassen over inngangen. I klosterets omkrets åpnet det seg femten vinduer, og hvert av dem innrammet en rosenkranssøster. Hver søster hadde skrevet over hodet sitt navn og navnet på mysteriet [av rosenkransen] som hun hadde blitt tildelt. Det sto følgende: Maria av Bebudelsen, Maria av Gjestingen, Maria av Fødselen og så videre. Når det gjaldt meg, så jeg meg stå i det tiende vinduet, under navnet Maria av Korset». Navnet var passende. På Golgata hadde hun blitt ikledd drakten og sine løfter hadde hun avlagt på Golgata, og veien som var påbegynt, viste seg å bli et sant Golgata.
Å skape en ny kongregasjon var ikke lett. Først av alt måtte hun forlate den religiøse familien hvor hun hadde sin tilhørighet. Etter tyve års virksomhet og med apostoliske resultater som var enstemmig anerkjent, kunne hun ikke regne med at superioren, som var helt uvitende om hennes mystiske erfaringer, ville samtykke til en slik forespørsel. Det avgjørende møtet var med presten Don Josef Tannous Yamine (Yousef) fra Nasaret, kansler for det latinske patriarkatet, som hun valgte som sin åndelige veileder og som ble personlig interessert i grunnleggelsen av Rosenkranssøstrene. Presten var allerede kjent med nonnens iver, men han ønsket å være sikker på den overnaturlige karakteren av hennes visjoner. Da han ble overbevist om ektheten, beordret han nonnen til å skrive ned hele historien om Den hellige jomfrus forespørsler om kongregasjonen i form av en dagbok. Han spurte henne også om å skrive et utkast til konstitusjoner. Dette var den 8. november 1879. Dette dokumentet var ukjent for alle inntil det ble funnet etter hennes død. Sr. Alfonsina hadde overlatt de to notatbøkene til sin kjødelige søster Hanneh Ghattas, som også var medlem av ordenen med navnet Mor Johanna.
Fem jenter var tilgjengelige for den nye grunnleggelsen, og p. Josef Tannous leide et beskjedent hus med fem rom for de fem postulantene på veien mellom patriarkatet og sognet Den hellige Frelser. Husleien var 660 franc i året., og dit flyttet de inn den 24. juli 1880. Dette regnes som grunnleggelsen av den nye kongregasjonen, «Søstre av Den hellige Rosenkrans av Jerusalem av latinerne» eller Rosenkranssøstrene (Rosary Sisters – RS) (Wardiyye). Mor Maria Alfonsina og p. Tannous regnes som kongregasjonens to grunnleggere. Dette var den første og hittil eneste ordensgrunnleggelsen i det latinske patriarkatet Jerusalem. Grunnleggelsen skjedde med sultanens tillatelse, for Palestina lå fortsatt i det osmanske imperiet.
Den lille familien av «fem glederike mysterier» skulle samles i det lille klosteret den 24. juli 1880 klokken tre om ettermiddagen. Hver av jentene skulle snakke med familien femten dager tidligere, det vil si lørdag den 10. juli. Den morgenen møtte presten dem på Golgata ved alteret for Addolorata, og etter messen dro de alle hjem. Alle familier satte vanskeligheter i veien, men til slutt lot foreldrene de unge følge sitt kall. Lørdag den 24. juli kom den lille religiøse familien sammen og gjør sin entré i det provisoriske klosteret. Huset var dårlig, og typisk for de fattige besto det første måltidet av brød og zatar (timianpulver).
Mor Maria Alfonsina måtte gå gjennom en hard kamp før hun den 12. oktober 1880 mottok dispensasjon fra sine lydighetsløfter til sine overordnede hos Josefssøstrene og tillatelse til å tre inn i den nye kongregasjonen. P. Tannous var alltid der for å hjelpe henne i denne kritiske tiden. Patriark Vincenzo Bracco (1872-89), etter noe fremgang med en fars øyne, skaffet dem et hus i nærheten av patriarkatet. Patriarken ikledde de første søstrene drakten den 15. desember 1881. Den 6. oktober 1883 mottok Mor Maria Alfonsina Rosenkranskongregasjonens drakt av patriarkalvikar og hjelpebiskop Pascal Appodia.
Den 7. mars 1884 avla novisene sine løfter hvor de viet seg til Gud og til Vår Frue. De startet opprinnelig med ti, men på grunn av det strenge regimet i novisiatet var det en av dem som trakk seg. Dermed var fundamentet for kongregasjonen etter den hellige jomfrus vilje, lagt med ni søstre. Den 7. mars 1885 var mor Maria Alfonsina en av den første gruppen på åtte søstre som fikk avlegge sine tre høytidelige løfter i en seremoni hvor patriark Vincent Bracco presiderte.
Med etableringen av sogn hadde patriarkatet også startet bygging av skoler, men bare for gutter. For jentene ventet sogneprestene på at det skulle komme søstre, så de presset på Don Tannous for at han skulle fremskynde sendingen av søstre. Etter løfteavleggelsen ble søstrene spredt i løpet av noen få dager. Fire steder ble plukket ut, hvor åtte søstre ble sendt i par til Nablus, Zababdeh, Birzeit og Jaffa i Galilea. Det var begynnelsen på spredningen av kongregasjonen i mange deler av Midtøsten, men også på en lang rekke vanskeligheter og misforståelser som preget de første årene av den nye religiøse familien.
I 1893 etablerte mor Maria Alfonsina et verksted i Betlehem for å gi arbeid til fattige jenter. Hun ble værende i Betlehem i femten år, og disse årene var fylt av nidkjærhet og entusiasme. I 1909 ble hun kalt tilbake til moderhuset i Jerusalem, og der var hun til 1917, da hun fikk i oppdrag å grunnlegge et barnehjem i landsbyen Ain Karim, seks kilometer vest for Jerusalem, ifølge tradisjonen det stedet hvor Døperen Johannes’ foreldre Elisabeth og Sakarias hadde bodd. Der kunne hun vende tilbake til et liv i bønn for å oppfylle Vår Frues ønske om at rosenkransen skulle resiteres uavbrutt.
Den 25. mars 1927 ba mor Maria Alfonsina rosenkransens femten mysterier sammen med sin søster Hanneh Ghattas (Mor Johanna RS). Da hun tydelig uttalte ordene «Be for oss nå og i vår dødstime», gikk Maria Alfonsinas sjel til Gud. Hun døde i Ain Karim ved Jerusalem i Palestina, som da var et britisk mandatområde, etter et liv i bønn. Hun ble gravlagt i Jerusalem, i krypten til det som i 1937 ble Rosenkranskirken. Etter hennes død fant Mor Johanna i henhold til de instruksjonene hun hadde fått fra sin søster, frem to notatbøker som utgjorde dagboken, En av dem var godt forseglet med rød voks og inneholdt historien om åpenbaringene. Hun leverte bøkene til patriark Luigi Barlassina (1920-47), som ikke kunne arabisk og fikk dem oversatt, og deretter overga han dem i hendene på generalsuperioren. Først da ble mor Maria Alfonsinas hemmelighet avslørt, at det var Den hellige jomfru som ønsket Rosenkranskongregasjonen for å fremme kvinner i sitt alltid elskede hjemland.
Etter at dekretet nihil obstat var utstedt den 20. oktober 1986, ble bispedømmets informativprosess åpnet i 1986 og avsluttet i 1987. Dekretet som stadfestet gyldigheten av informativprosessen ble utstedt den 7. juli 1989. Sakens Positio ble oversendt til Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet i 1991. Den 15. desember 1994 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Bispedømmets informativprosess for et mirakel for saligkåring ble åpnet i november 2004 og avsluttet i mars 2005. Dekretet som stadfestet gyldigheten av prosessen, ble utstedt den 19. mai 2006. Den 3. juli 2009 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente et mirakel på hennes forbønn.
Maria Alfonsina Sultanah Danil Ghattas ble saligkåret søndag den 22. november 2009, Kristi kongefest, i Bebudelsesbasilikaen i Nasaret i Israel. Som vanlig under Benedikts pontifikat ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle erkebiskop Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Messen ble feiret av den latinske patriarken av Jerusalem. Dette var den første saligkåringen i Det hellige land, og tusenvis av troende fra Galilea, Jerusalem og Vestbredden var til stede.
Dekretet som anerkjente gyldigheten av bispedømmets informativprosess om et nytt angivelig mirakel, ble utstedt den 11. oktober 2013. Den 6. november 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente dette mirakelet på hennes forbønn. Dette miraklet skjedde den 25. juli 1885, da Mor Maria Alfonsina var i Jaffa i Galilea. Den dagen falt den unge jenta Nathira I’d ned i en dyp brønn full av vann. Det eneste Maria Alfonsina kunne gjøre, var å kaste sin lange rosenkrans med femten dekader i brønnen, påkalle Vår Frue om hjelp og gå inn i kirken og be rosenkransen sammen med de andre unge. Nathira kom opp fra brønnen frisk og sunn. Hun fortalte senere at hun hadde sett et stort lys og en stige i form av en rosenkrans for å hjelpe henne til å komme seg ut av brønnen.
Maria Alfonsina ble helligkåret av pave Frans den 17. mai 2015 på Petersplassen i Roma sammen med tre andre, de hellige Maria Baouardy, Johanna Emilie de Villeneuve og Maria Kristina Brando. Hennes minnedag er dødsdagen 25. mars. Den står ikke i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004), for da den kom, var hun ikke ennå saligkåret. Mor Maria-Alfonsina var den andre palestinske ordenssøsteren som ble saligkåret etter sr. Maria Baouardy fra den melkittiske katolske kirke, og nå har de to blitt helligkåret sammen.
Rosenkranssøstrene har i dag rundt 260 medlemmer og er til stede og arbeider i Palestina (Vestbredden), Israel, Jordan, Libanon, Egypt, Syria, emiratene Abu Dhabi og Sharjah i De forente arabiske emirater, Kuwait og Roma. De arbeider først og fremst i sjelesorgen og med utdannelse av jenter.
Kilder: CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, rosary-cong.com, en.lpj.org, en.mariedenazareth.com, newsaints.faithweb.com, palestiniansurprises.com, Kathpress - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 22. november 2009