|
Bilde
|
| Den salige Vincent Soler y Munárriz og hans 6 ledsagere og den salige Emmanuel Martín Sierra. Fra venstre: De salige Julian Moreno, Leo Inchausti, Vincent Soler, Deogratias Palacios, Vincent Pinilla, Josef Rada, Josef Richard Diez og den salige sekularpresten Emmanuel Martin Sierra. |
Den salige Vincent Soler og hans seks ledsagere var augustiner-rekollekter (Ordo Augustinianorum Recollectorum – OAR). De hadde vært misjonærer i flere land som allerede hadde opplevd forfølgelser, som Filippinene. Da de vendte tilbake til Spania og klosteret i Motril i bispedømmet og provinsen Granada, fortsatte de sitt apostolat med samme glød. Klosteret var tilknyttet kirken Nuestra Señora de la Victoria.
Den 18. juli 1936 brøt Den spanske borgerkrig ut med Francos militærkupp og skulle herje Spania i nesten tre år. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen. Krigsutbruddet førte straks til voldsomme religiøse forfølgelser. Etter å ha gjemt seg i en politimanns hjem vendte p. Julian Moreno og Vincent Pinilla tilbake til klosteret den 24. juli, og til tross for faren bestemte hele kommuniteten seg for å bli. Sognepresten i Motril, den salige Emmanuel Martín Sierra, følte at å søke ly var en fristelse, så den 22. juli avla han løfte om aldri å forlate sitt sogn. Neste dag gjorde hele den augustinske kommuniteten det samme.
Klokken seks om morgenen den 25. juli 1936 angrep de revolusjonære klosteret og satte fyr på det, og de tvang fem av augustinerne til å forlate bygningen: patrene Palacios, Inchausti, Rada og Moreno og broder José Ricardo Díez Rodríguez. De ble tatt med til en av hovedgatene, og etter at de nektet å avsverge sin tro og slutte seg til de revolusjonæres rekker, ble de skutt ned og drept for øynene på de vettskremte tilskuerne som så den makabre scenen fra sine vinduer. Det skjedde like ved helligdommen for Nuestra Señora de la Cabeza mellom kl 6.30 og 6.45.
P. Pinilla hadde søkt tilflukt i sognekirken La Divina Pastora like ved, sammen med sognepresten der, p. Martín. De tilbrakte natten i bønn. Mellom klokken 10 og 11 neste formiddag ble de tvunget ut av kirken av de revolusjonære, som straks skjøt dem med maskingevær. P. Pinilla ble skutt i forgården til sognekirken mens Don Emmanuel ble skutt i gaten like ved.
P. Vincent Soler var i koret da de revolusjonære først angrep klosteret den 25. juli, og han klarte å komme seg unna og søke tilflukt hos to unge kvinner som var venner av familien, Caridad og Felisa García Pérez i Calle Ventura. Men den 29. juli ble han oppdaget, og han ble arrestert om ettermiddagen og satt i fengselet i Motril. Han ble en trøstens engel for de andre fangene, han oppmuntret dem og inviterte dem til å be sammen med ham, og ga dem atspredelse ved å fortelle episoder fra sitt liv som misjonær på Filippinene. Ni dager før sitt martyrium begynte han en novene til Vår Frue sammen med de andre fangene. Han hørte deres skriftemål og omvendte også sosialisten Juan Antunez.
Om kvelden den 14. august begynte en soldat å rope opp dem som var dømt til døden. Dette skulle senere bli minnedagen til den hellige pater Maximilian Kolbe, og i likhet med ham ba p. Soler om å få bli drept i stedet for en annen fange, Emmanuel Perez Reina, som var far til åtte barn. Hans tilbud ble avslått, ettersom soldaten så at p. Solers navn sto på listen slik at han uansett snart ville bli drept. Han og 18 andre fanger ble tatt med til kirkegården i Motril for å skytes mot kirkegårdsmuren i lyset fra lastebilen som hadde fraktet dem dit.
De ble stilt på linje, og mens p. Soler ventet på sin tur, ga han absolusjon til alle fangene som gikk forbi ham for å stille seg foran muren. Han var selv nummer ti, men han ga også absolusjon til fange nummer elleve, Francisco Burgos, medlem av Katolsk Aksjons ungdom, som ble truffet av tre skudd, men overlevde henrettelsen, og mange år senere kunne han fortelle hva som hendte til tribunalet som hadde ansvaret for augustinernes saligkåringsprosess. Før p. Soler ble skutt, velsignet han sine bødler. Det var i de tidlige morgentimene den 15. august 1936.
De syv martyrene var enkle menn som ikke var innblandet i de politiske intrigene, men hengivne til sitt kall. Ingen av dem ble forfulgt av personlige grunner eller fordi de tilhørte noe politisk parti, men utelukkende av hat til religionen. Alle hadde hatt muligheten til å flykte, som noen fromme mennesker rådet dem til, men de valgte å bli.
Kommuniteten besto av åtte brødre, men en overlevde: broder Jorge Hernández del Pilar. Han var 68 år og hadde kommet til kommuniteten så sent som i juli 1936. Han var syk, og prior Deogratias tvang ham til å søke tilflukt på sykehuset samtidig som han beordret patrene Pinilla og Moreno til å gjemme seg hos politimannen. Den 24. juli så det ut som situasjonen var blitt roligere, så de tre kom tilbake, men prioren tvang igjen broder Jorge til å dra til sykehuset, mens de andre to fikk bli i klosteret. Bare lydighetsløftet fikk broder Jorge til å adlyde, og dette reddet hans liv. Etter at nasjonalistene erobret Motril, ble broder Jorge overført til residensen i Granada og deretter til Monachil, hvor han ble portner. Han døde av naturlige årsaker den 27. oktober 1940.
I oktober 1939 ble levningene av de syv augustiner-rekollektene gravd opp og gitt en høytidelig begravelse. Deres saligkåringsprosess på bispedømmenivå i Granada foregikk mellom 1952 og 1972. Den 8. april 1997 undertegnet paven dekretet fra Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet som anerkjenner deres martyrium in odium fidei («av hat mot troen»). De fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige». De ble saligkåret den 7. mars 1999 sammen med Emmanuel Martin Sierra av pave Johannes Paul II i Roma. Augustiner-rekollektene feirer sine medbrødre den 5. mai.
De syv hellige augustiner-rekollektene fra Motril er (klikk på deres navn for å komme til den enkeltes biografi):
I. 5 martyrer døde den 25. juli 1936 i Motril
1. Den salige Julian Benignus Moreno y Moreno (sp: Julián Benigno), prest OAR, 65 år, ordensnavn Julian Benignus av St. Nikolas av Tolentino (de San Nicolás de Tolentino).
2. Den salige Leo Inchausti y Minteguía (sp: León), prest OAR, 77 år, ordensnavn Leo av Vår Frue av Rosenkransen (de la Virgen del Rosario).
3. Den salige Deogratias Palacios y del Río (sp: Deogracias), prest OAR, 35 år, ordensnavn Deogracias av St. Augustin (de San Agustín).
4. Den salige Josef Rada y Royo (sp: José), prest OAR, 74 år, ordensnavn Josef av Vår smertefulle Mor (de los Dolores).
5. Den salige Josef Richard Díez Rodríguez (sp: José Ricardo), legbror OAR, 27 år, ordensnavn Josef Richard av Jesu hellige Hjerte (del Corazón de Jesús).
| Vincent Pinilla y Ibáñez |
| Vincent Soler y Munárriz |
II. 1 martyr død den 26. juli 1936 i kirken Den gode Hyrde i Motril
6. Den salige Vincent Pinilla y Ibáñez (sp: Vicente), prest OAR, 66 år, ordensnavn Vincent av St. Aloysius Gonzaga (de San Luis Gonzaga).
III. 1 martyr død natten mellom 14. og 15. august 1936 på kirkegården i Motril
7. Den salige Vincent Soler y Munárriz (sp: Vicente), prest OAR, 69 år, ordensnavn Vincent av St. Aloysius Gonzaga (de San Luis Gonzaga).