Hopp til hovedinnhold
Minnedag:

Men Natalis’ nordlige tilknytning førte til at det ble skrevet en biografi på irsk, som er bevart gjennom en kopi fra tidlig på 1600-tallet fra fransiskanerklosteret i Drowes etter et manuskript som da skal ha vært oppbevart i baroniet Banagh i grevskapet Donegal. Denne biografien er med rette beskrevet som «svært sen» og «svært dårlig» og inneholder en blanding av prosa og vers typisk for biografier på irsk skrevet for skytshelgener i kirker i det sørvestre Ulster, muligens så sent som første halvdel av 1500-tallet. Natalis’ biografi fokuserer i stor grad på de skattene som helgenen og hans kirker har krav på. Den begynner med en erklæring om Natalis’ sørlige opprinnelse, inkludert en profeti som den hellige Patrick av Irland (385-461) (Pádraig) angivelig kom med til Natalis’ far i Cashel, men biografien bringer ham raskt, etter instruksjoner fra en engel, til den hellige Kolumba av Iona (ca 521-597) i Inver Glebe (Inbhear Náile) i sognet Inver i baroniet Banagh i grevskapet Donegal i den delen av den nordlige provinsen Ulster som nå tilhører republikken Irland. Der skal han ha grunnlagt en kirke, nå St Naul’s Abbey.

Biografens hovedfokus var på kirkene i Lough Erne og deres helgener, inkludert Molaise, Sinell av Cleenish (Sineall) og Seanach av Derrybrusk, og fremfor alt på de ulike grenene av familien Méguidhir (Maguire), hvis stamfar Lughán (Luan) ifølge biografien søkte og mottok dåpen av Natalis. Deretter følger en beretning om hvordan et stykke metall som Seanach kastet i gapet på et sjømonster som forulempet Kolumba, og senere fant igjen, ble brukt til å lage en klokke som først tilhørte den hellige Tigernach av Clones (ca 475-549), en annen av de viktigste helgenene i Bréifne, deretter Molaise av Devenish og til slutt Natalis, som skal ha brukt den svært effektivt i innsamlingen av skatt til sin kirke.

Resten av teksten er viet til i metrisk form, lik den like sene biografien om Caillín av Fenagh, om de ulike skatter som helgenen hadde krav på, spesielt fra familien Maguire, samt de straffene som skulle utmåles til dem som var dumdristige nok til å ignorere eller bryte helgenens cáin eller «tributt-lov». Noen av dem, inkludert Maol Dúin, stamfar for Síol Maoile Dúin, og Murchadh, bror av Lughán, forbannes sammen med deres etterkommere. Biografien ender brått og uten noen detaljer om Natalis’ død.

Denne teksten var en av kildene som ble brukt til den irske biografien om Kolumba som ble skrevet av Maghnas Ó Domhnaill i 1532, som finner rom både for Kolumbas møte med Natalis i Inver Glebe og for Seanachs bortvisning av sjømonsteret. Da John O’Donovan besøkte Kinawley i 1834, noterte han at helgenens klokke fortsatt var i sin lokale vokteres varetekt, og at Natalis’ forgjenger på dette stedet var Rabharnóg, åpenbart den lokale formen av Dothearnóg (Earnán). Håndtaket til hans klokke var bevart i kirken i Kinawley opp til 1800-tallet

Natalis æres som grunnlegger av munkevesenet i den nordlige delen av Irland. Han grunnla klostre over hele provinsen Ulster og ledet flere klostre som abbed, og han nevnes også som grunnlegger av Killenaule (Ceall Danáil/Danáile) i baroniet Slievardagh i grevskapet Tipperary i provinsen Munster.

Natalis døde i 564. Hans relikvier æres fortsatt og en kilde som bærer hans navn, eksisterer fortsatt ved siden av kirken i Kinawley. Hans minnedag er 27. januar, men hans kilde i Kinawley og høyden overfor den var også scenen for en Lughnasadh-feiring på siste søndag i juli, lokalt kjent som Donagh Sunday. Dette kan være fordi han egentlig er identisk med den helgenen som kalles Nadál (Natalis) av kirken Kilmanagh (Ceall na Manach) i grevskapet Kilkenny i den østlige provinsen Leinster, som ble feiret den 31. juli. Denne Nadál gis av Gerald av Wales (Giraldus Cambrensis) (d. ca 1220) æren for å ha forvandlet et par i Ossory til ulver. Han kalles Nadán lokalt og ble valgt til å være en av de tidligste lærerne til den hellige Senan av Scattery (Seanán) (ca 488-ca 544).

Kilder: Benedictines, Bunson, Ó Riain, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, en.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 28. november 1999