Forord

Å skildre personen og helgenen Olav Haraldsson er ikke lett. De skriftlige kilder som omhandler hans liv, er med få unntagelser rundt 200 år yngre enn hans samtid. Ikke alltid er de helt å stole på heller. Vi skal derfor ikke undre oss over at forfattere, som har tatt mål av seg til å skildre mannen Olav, er kommet frem til vidt forskjellige resultater. For den ene er han en brutal psykopat. For den andre en englelik og blodløs helgen. For den tredje en genial hærfører og dyktig konge, som tar kristendommen i bruk for å fremme sine politiske mål. Her kommer det an på øyet som ser.

Bilde

For å lodde dybden i hellig Olavs sinn, kreves mer enn historisk kunnskap. Like viktig er biografens evne og vilje til å komme på bølgelengde med kong Olavs samtid. Hans konversjon og kristenliv kan den best skildre som selv har vandret på blodveien fra hedensk råskap til et liv i tilnærmet samsvar med Hvitekrists vilje.

Forfatteren av dette hefte har hatt et forhold til Olav Digre fra barnsben av. Han forsømmer aldri i kveldsbønnen å be hellig Olav gå i forbønn for land og folk. På grunn av heftets tiltenkte størrelse, har han begrenset seg til å skildre konges liv, død og helgenkåring.

Den betydning hellig Olav fikk for norsk historie i tiden etter hans død og like til denne dag, er det skrevet mye om. Her spriker meningene mindre. Men å skildre utstrålingen fra den overjordiske helgenkonge uten å kjenne den høyst jordiske Olav Digre, er meningsløst.

Olav Müller SS.CC.