Den salige Peter av Lutra levde på 1300-tallet i Tyskland. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Kaiserslautern i bispedømmet Worms og delstaten Rheinland-Pfalz.
Peter var en asket og kirkerettsekspert, bevandret i både religiøs og profan litteratur, en skarpsindig filosof og en kjent juridisk rådgiver. Men ellers vet man ikke mer om ham enn at han levde rundt 1330 og sannsynligvis i 1333 ble prior i sitt kloster. Peter skrev mange bøker om evangeliene, forrettighetene til Kirken i Trier og rettighetene til de romerske pavene, prekener til de liturgiske tider og om de hellige, samt et verk om alterets sakrament.
Hans tid ble gjort usikker av de såkalte spiritualistene, som forkynte at de kristne måtte gi avkall på sin verdslige eiendom, og av forfattere som bekjempet pavens rettigheter. For å forsvare Den hellige far aksepterte han ikke kurialistenes mening, som prekte den romerske biskops universelle makt over denne verden og tid. Som en god sønn av den hellige Augustin av Hippo ville han ikke gjøre seg viktig som jurist og siterte i stedet kirkefaderen fra Hippos ord: Multa autem sunt facienda, non iubente lege, sed libera caritate («Man må gjøre mye, ikke fordi loven krever det, men den frivillige kjærligheten»).
Peter døde i et ukjent år på 1300-tallet. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 29. desember.