Den hellige Prokhoros (lat: Prochorus) var en av De syv hellige diakoner i Apg 6,1-7. I den første kristne menigheten i Jerusalem var det oppstått en tvist mellom de greske jødene, som hadde kommet til Jerusalem fra de andre regionene av det romerske imperiet, og de innfødte hebreere, hvor grekerne klaget over at deres enker ble forbigått ved matutdelingen. Da ble «Syv mann, folk med godt rykte, åndsfylte og forstandige» valgt av menigheten for å stå for «tjenesten ved bordene», det vil si den sosiale omsorgen for familiene til de hellenistiske jødene. Dermed kunne apostlene utføre sin egentlige oppgave, «bønnen og forkynnelsen av Ordet».
De syv var: De hellige Stefan, Filip av Hierapolis, Prokhoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolas av Antiokia. Disse syv hellenistiske diakonene var ikke diakoner i den forstand som det senere kirkelige embetet, men «tjenere» i følge den opprinnelige betydningen av det greske ordet diakonos. Nikolas av Antiokia falt senere fra troen og regnes ikke blant de hellige.
Prokhoros skal ha vært den hellige apostelen Johannes' sekretær og den han dikterte sitt evangelium til. Tradisjonen hevder at Prokhoros senere ble biskop av Nikomedia i Bitynia i Lilleasia (i dag Izmit i Vest-Tyrkia) eller i Antiokia ved Orontes (i dag Antakya i Sørøst-Tyrkia), og at han led martyrdøden i Antiokia, trolig i forfølgelsene under keiser Nero (54-68). Hans minnedag er 9. april. I østkirken feires han 28. juni eller 28. juli sammen med Nikanor, Timon og Parmenas. Han fremstilles som diakon med bok og palme.
Han står som nr. 12 på biskop Dorotheus av Tyrus liste over «Jesu Sytti disipler» i henhold til Den ortodokse kirkes tradisjon.