Den hellige Rudolf ble født rundt 1290 i Bern i Sveits. Den 17. april 1294 ble han myrdet, og ugjerningen ble tilskrevet jødene. Han skal ha blitt myrdet på den jødiske påskefesten i huset til en rik jøde ved navn Matler. Jøder «tilsto» at han hadde blitt korsfestet, noe som førte til at det brøt ut en jødeforfølgelse i byen.
Det er overlevert at det skjedde mirakler ved Rudolfs grav i Leutkirche i Bern. Senere ble hans relikvier overført til domkirken i Bern. Under billedstormen i 1529 ble hans relikvier fjernet fra korsalteret i den nye domkirken og gravlagt utenfor kirken. Hans kult ble aldri offisielt anerkjent. Rudolf fremstilles som barn med attributtene palme, kors og kniv. Ofte ligger han hardt skadet på bakken.
I Bern finnes fortsatt et steinmonument som minnes hendelsen. Det kalles Chindlifrässer-Brunnen, «Barnesluker-brønnen», og er nå på Kornhausplatz. Det forestiller et monster med jødisk utseende som eter et barn. Figuren bærer Judenhut, hatten som ble foreskrevet at jøder skulle bære på Fjerde Laterankonsil i 1215. Monumentet var først plassert i jødekvarteret, men ble senere flyttet til sin nåværende plassering.
Historien kan tjene som et eksempel på den perverse antisemittismen i middelalderen. Fortellinger om jødiske ritualmord blir nå avfeid av historikerne som ren skremselspropaganda, men vi vet at nazistenes antisemittiske propaganda flittig benyttet seg av dette «argumentet».
Andre barnemartyrer som angivelig ble myrdet av jøder, er de hellige/salige Vilhelm av Norwich (1132-1144), Harold av Gloucester (d. 1168), Richard av Pontoise (d. 1179), Herbert av Huntingdon (d. 1180), Robert av Bury St. Edmunds (d. 1181), Dominikus av Val (d. 1250), «Lille Hugo» av Lincoln (1246-1255), Werner av Oberwesel (d. 1271), Konrad av Weissensee (d. 1303), Ludvig av Bruck (d. 1429), Andreas av Rinn (d. 1462), Simon av Trento (1472-1475) og Laurentius Sossius (d. 1485). Disse og andre barn ble helt klart myrdet, men hvorfor og av hvem er ikke kjent, og vil nok heller aldri bli oppklart.