Skytshelgen for vindyrkere
Den hellige Werner ble født i 1271 i Womrath i Hunsrück i det vestlige Tyskland. Han var fattig og arbeidet som dagarbeider på en vingård i Oberwesel am Mittelrhein, vest for Rhinen mellom St. Goar og Bacharach. Men på skjærtorsdag i 1287 ble den 16-årige gutten funnet myrdet på en åker ved Bacharach. Innbyggerne mistenkte med urette at jødene i Oberwesel hadde drept ham for å bruke hans blod til sine påskeritualer. Dette skal ha ført til en grusom jødeforfølgelse. 26 jøder ble drept i Bacharach. De jødiske samfunnene henvendte seg til keiser Rudolf, som var overbevist om det grunnløse i beskyldningene. Han ga jødemorderne en bot og ga ordre om at Werners lik skulle brennes.
Men ordren ble ikke fulgt. Werner ble gravlagt i kapellet St. Kunibert i Bacharach. I andre halvdel av 1300-tallet dukket det opp en latinsk kronikk der det ble fortalt at jødene hadde hengt opp Werner etter føttene for å få tak i en hostie som han var i ferd med å fortære. Han ble snart æret som en helgen, og kapellet ble planlagt bygd ut til en stor kirke til hans ære, men arbeidet ble aldri fullført. Ruinen av kapellet i Bacharach ved Rhinen vitner fortsatt om det.
Hans minnedag er 19. april. Han fremstilles som ung bonde med arbeidsredskaper, martyrkrone og palme. Siden 1963 har han ikke vært oppført i helgenkalenderen i bispedømmet Trier. I Oberwesel finnes det et Werner-kapell, uten fra kirkelig side å tillate noen ny Werner-kult.
Uttallige slike legender ble fortalt i vesten i middelalderen. Lignende tilfeller ble fortalt om på samme tid fra Heisterbach ved Rhinen og fra Mainz. Verken biskoppelige dekreter eller keiserlige represalier klarte å hindre de rasende kristne folkemassene i deres «fromme» jødehat. Slagord som «ritualmord», «hostieskjending» eller «brønnforgiftning» var måter kristenheten på den tiden ga sin antijudaisme uttrykk. Fortellinger om jødiske ritualmord blir nå avfeid av historikerne som ren skremselspropaganda, men vi vet at nazistenes antisemittiske propaganda flittig benyttet seg av dette «argumentet».
Først nyere forskning har avslørt at Werner av Oberwesel åpenbart falt som offer for en seksualforbrytelse.
Andre barnemartyrer som angivelig ble myrdet av jøder, er de hellige/salige Vilhelm av Norwich (1132-1144), Harold av Gloucester (d. 1168), Richard av Pontoise (d. 1179), Herbert av Huntingdon (d. 1180), Robert av Bury St. Edmunds (d. 1181), Dominikus av Val (d. 1250), «Lille Hugo» av Lincoln (1246-1255), Rudolf av Bern (ca 1290-1294), Konrad av Weissensee (d. 1303), Ludvig av Bruck (d. 1429), Andreas av Rinn (d. 1462), Simon av Trento (1472-1475) og Laurentius Sossius (d. 1485). Disse og andre barn ble helt klart myrdet, men hvorfor og av hvem er ikke kjent, og vil nok heller aldri bli oppklart.