En kveld i desember: "...Jeg [Moder Agnes] snakket med mine to søstre, Marie og Thérèse og den sistnevnte fortalte oss mange historier om sin barndom. 'Moder,` sa Sr. Marie av Jesu Hjerte, 'Så leit at vi ikke har alt dette skrevet ned! Hvis du spurte Sr. Thérèse av Jesusbarnet om å skrive ned sine barndomsminner for oss, er jeg sikker på at vi vil finne dem svært underholdende' Jeg kunne ikke ha bedt om noe bedre,' svarte jeg..."24 . Moder Agnes ga Thérèse ordre om å skrive ned sine barndomsminner. Hun brukte all sin fritid i 1895 på arbeidet med å skrive manuskriptet, som senere er kjent som manuskript A. Det var hennes selvbiografi, som spente seg over hennes liv fra hun var fire til hun var 22, og var ikke skrevet med tanke på utgivelse.
Festdagen for den hellige Treenighet, 9. juni 1895, knelte Thérèse ned under messen som alltid. Med ett ble hun fylt med en indre trang til å ofre seg helt og holdent til Gud. De påfølgende dagene skrev hun ned en bønn på over 600 ord hvor hun uttrykte sitt ønske om å "...leve i én enkelt akt av perfekt kjærlighet..."25 og hvor hun ofret seg "...som et brennoffer til Din Barmhjertige Kjærlighet..."26 så at hun kunne "...bli en martyr av kjærlighet..."27 . Hun leste denne offerakten for sin søster Céline hvis navn i klosteret var blitt endret til Sr. Geneviève av Sta. Teresa til minne om klosterets grunnlegger som hadde dødd to år før.
I august trådte Thérèses kusine Marie Guerin inn i Karmel. Hun fikk navnet Sr. Marie av Eukaristien. Også hun ble overlatt i Thérèses hender hvor hun til tider gjorde livet surt for sin kusine siden heller ikke hun i alltid syntes det var like festlig å bli instruert av en yngre slektning: "...Da hun var ansvarlig for novisiatet, så jeg [Sr. Marie av Jesu Hjerte] en dag en ung novise skjelle henne ut og si de mest uvennlige ting til henne. Sr. Thérèse forholdt seg fullkomment rolig, men jeg kunne se hvilke anstrengelser hun måtte gjøre for å ta de bitende ordene så fattet..."28.
Forrige kapittel | Innholdsfortegnelse | Neste kapittel |