Den 21. mars 1896 ble Moder Marie de Gonzague gjenvalgt til priorinne etter syv avstemminger. Hun bestemte seg for å beholde novisemesterinnevervet for seg, men lot Thérèse få fortsette med veiledningen av novisene. Siden 1892 hadde seks søstre forlatt klosteret: en til misjonen i Saigon, en måtte legges inn på et sinnssykehus og fire hadde satt kursen mot himmelen. Derfor bestemte Moder Marie de Gonzague at man skulle ta i mot tre kvinner som ønsket å slutte seg til karmelittordenen. Disse ble også satt under Thérèses varetekt. Forandringene i kommuniteten skapte spenninger i klosteret. Noen av Thérèses beste egenskaper var takt og sunn fornuft, noe hun fikk brukt i denne delikate situasjonen hvor hun ikke hadde noe offisielt verv som novisemesterinne, men likevel i praksis var ansvarlig for veiledningen av novisene. Thérèse fikk en autoritet over novisene som hverken skyldes alder eller noen tittel, men utelukkende hennes personlighet og sterke vilje til å gjøre deres beste.
| Forrige kapittel | Innholdsfortegnelse | Neste kapittel |