Den salige Vilhelm (Wilhelm; fr: Guillaume) ble født på begynnelsen av 1100-tallet i Nederlandene. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster St. Nikolas i Veurne (fr: Furnes) i Flandern i det nåværende Belgia.
Han ble i 1147 valgt til abbed av Veurne, og dette embetet hadde han i sytten år til sin død. Denne fortjenstfulle premonstratenserne ble svært høyt skattet av ordenens første generalabbed, den salige Hugo av Fosses (ca 1093-1164), som kalte Vilhelm «den ærverdige abbed». Også generalkapitlet i ordenen hadde så høye tanker om ham at de betrodde ham å gjenopplive ordenens ånd i klosteret Saint-Augustin i Thérouanne. Dette huset var grunnlagt bare noen år tidligere av den salige Milo, men opplevde snart nedgang. Vilhelm gikk til oppgaven med klokskap og besluttsomhet og innsatte Absalon som abbed for å gjeninnføre orden i de hellige Augustins og Norberts ånd.
Vilhelm døde i 1164. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 26. januar.