, gresk-katolsk erkeepark emeritus av Alba Iulia og Făgăraş i Romania (1990-94)
Født: Alexandru Todea ble født onsdag den 5. juni 1912 i landsbyen Teleac (ung: Marostelek, i dagligtale Telek) i Transilvania, som da lå i kongeriket Ungarn, en del av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, fra 1920 i kommunen Gorneşti i fylket Mureş i Transilvania og i erkeeparkiet (erkebispedømmet) Alba Iulia og Făgăraş i Romania. Teleac ligger rundt 23 kilometer fra Reghin. Han var den trettende av seksten barn av bøndene Gheorghe og Maria Todea. Han tilhørte Den rumenske gresk-katolske kirke (rum: Biserica Română Unită cu Roma, Greco-Catolică; lat: Ecclesia Græco-Catholica Romaniæ), som er av bysantinsk ritus, men i enhet med Roma («unert»). Han fikk sin første skolegang i hjemlandsbyen og i Căcuci, som var hans mors hjemlandsby, ikke langt fra Teleac. Deretter gikk han på gymnaset i Reghin, og de øvre klassene fullførte han på kollegiet Sfântul Vasile cel Mare («St. Basilios den store») i Blaj under de franske assumpsjonistpatrene. I juni 1933 besto han sin baccalaureat-eksamen. Blaj er sete for erkeeparkiet Alba Iulia og Făgăraş.
Tidlig i tenårene skjønte Alexandru at han hadde prestekall, så høsten 1933 begynte han på det teologiske akademiet i Blaj, hvor han fullførte det første året med filosofi. Hans biskop, erkeepark Vasile Suciu (1873-1935) av erkeeparkiet Alba Iulia og Făgăraş (1920-35), sendte ham høsten 1934 for å studere teologi ved Det pavelige ateneum (nå universitet) Urbaniana, som ble drevet av Propaganda Fide. Der fullførte han det andre året med filosofi og deretter teologi i fem år. Den 11. desember 1938 ble han vigslet til subdiakon og diakon i kapellet i det pavelige rumenske kollegiet i Roma (Pontificio Collegio Pio Romeno; rum: Colegiul Pontifical Pio Romeno). Kollegiet var blitt grunnlagt i 1937 av pave Pius XI (1922-39) for unge gresk-katolske rumenere som ville bli prester. Han ble vigslet av den salige epark Julius Hossu (1885-1970) av Cluj-Gherla (1917-70). Siden han ikke var gift (som gresk-katolske prester kan være), avla han sølibatsløfte. Tilstede ved ordinasjonen var den rumenske ambassadøren akkreditert til Italia og Den hellige stol.
Prest: Den 25. mars 1939, festen for Herrens bebudelse, ble han presteviet for erkeeparkiet Alba Iulia og Făgăraş i kapellet på Collegio Pio-Romeno i Roma av biskop Aleksandr Jevreinov (1877-1959) (ru: Александр Николаевич Евреинов; Aleksandr Nikolajevitsj Jevreinov), russisk konvertitt til katolisismen, titularbiskop av Pionia (1936-47), senere titularerkebiskop av Parium (1947-59). Deretter fortsatte han studiene i Roma, hvor han avsluttet med en doktorgrad i teologi i 1940 med avhandlingen Dottrina del Millennio, trattato esegetico-dogmatico («Millennium-doktrinen, en eksegetisk-dogmatisk avhandling»). Som veileder hadde han p. Pietro Parente (1891-1986), teolog og senere erkebiskop (1955) og kardinal (1967).
I 1940 vendte han tilbake til hjemlandet og ble utnevnt til privatsekretær for erkeepark Alexandru Nicolescu (1936-41), som imidlertid døde allerede den 5. juni 1941. Han fortsatte en stund i embetet under den apostoliske administratoren av erkeeparkiet, den salige epark Valerius Trajan Frenţiu av Oradea Mare. Men senere i 1941 ble han professor i religion på lærerskolen og deretter på guttegymnaset Sfântul Vasile («St. Basilios») og andre skoler i Blaj, hvor han underviste i religion, latin og italiensk. Han snakket også fransk flytende.
Fra 1945 til den 14. oktober 1948 arbeidet Alexandru Todea som sogneprest og erkeprest (protopop) i Reghin. I løpet av denne perioden ble han arrestert flere ganger av de kommunistiske myndighetene. Tre av arrestasjonene var av kort varighet etter at han uttalte seg mot overgrep begått av kommunistiske guvernører. Den fjerde anholdelsen varte i en måned, da han ble brakt til innenriksdepartementet. Årsaken til den femte arrestasjonen var den offentlige protesten mot fjerningen av kongen. Den sjette arrestasjonen skjedde den 14. oktober 1948. Man han klarte å rømme fra Securitate i Reghin og tilbrakte tre år og tre måneder i skjul.
Da den gresk-katolske kirken ble forbudt og tvangsoppløst av kommunistene i 1948, var følgende biskoper i tjeneste: erkebiskop ad personam Valerius Trajan Frenţiu, biskop av Oradea, biskop Julius Hossu av Cluj-Gherla, som senere skulle bli den første kardinalen i Romanias historie, biskop Johannes Bălan av Lugoj, biskop Alexander Rusu av Maramureş, biskop Basilios Aftenie, hjelpebiskop i Alba Iulia og Făgăraş og vikar for «det gamle riket», og Johannes Suciu, apostolisk administrator av erkebispedømmet Alba Iulia og Făgăraş. Men alle biskopene var fengslet, så Den hellige stol bestemte seg for å opprette et hemmelig katolsk hierarki. Deretter ble det i hemmelighet vigslet seks gresk-katolske hjelpebiskoper. I første fase ble det vigslet tre: Den 30. november 1948 ble p. Ioan Ploscaru vigslet til hjelpebiskop i Lugoj og den 6. mars 1949 ble p. Ioan Dragomir vigslet til hjelpebiskop av Maramureş. Den tredje var Alexandru Todea.
Biskop: Mens han lå i skjul, ble han den 4. juli 1950 i hemmelighet utnevnt av den ærverdige pave Pius XII (1939-58) til titularbiskop av Cesaropolis, 38 år gammel. Hans navn ble foreslått av Mgr. Pietro Parente, hans veileder under avhandlingen. Alexandru Todea mottok bispevielsen i hemmelighet den 19. november 1950 i kapellet i baptisteriet i den romersk-katolske katedralen St. Josef (Catedrala Sfântul Iosif) i Bucureşti. På grunn av at alle de rumenske gresk-katolske biskopene nå var arrestert, inkludert Ioan Ploscaru og Ioan Dragomir, ble bispevigselen foretatt av den hemmelige latinske biskopen Josef Schubert (1890-1969), titularbiskop av Ceramussa (1950-69), som selv var blitt hemmelig bispeviet så sent som den 30. juli 1950. Alexandru Todeas bispemotto var: Bucuros mă voi cheltui și pe mine, pentru sufletele voastre («Jeg vil gjerne bruke meg selv, for dine sjeler»).
Bortsett fra de to var bare p. Gheorghe Guţiu (1924-2011) tilstede. Han var blitt presteviet i desember 1948 og skulle komme til å tilbringe fjorten år i fangenskap. Han skulle i 1990 bli epark av Cluj-Gherla, bispeviet av erkebiskop Alexandru Todea. I 1994 utnevnte paven ham til erkebiskop ad personam som en anerkjennelse av hans fremragende fortjenester i forsvaret av kristendommen under den kommunistiske forfølgelsen.
Todea var blitt vigslet til titularbiskop av Cesaropolis, men hans faktiske oppgave var som hjelpebiskop for den salige Johannes Suciu, apostolisk administrator av erkebispedømmet Alba Iulia og Făgăraş med sete i Blaj. De tre neste som i hemmelighet ble bispevigslet, var Ioan Chertes som hjelpebiskop i Cluj-Gherla, den salige Titus Liviu Chinezu for vikariatet Bucuresti og Iuliu Hirtea som hjelpebiskop i Oradea Mare. Etter bispevielsen fortsatte Alexandru Todea å bo i Reghin og å være aktiv i den underjordiske kirken. Men til tross for hemmelighetskremmeriet fikk Gheorghiu-Dejs kommunistiske regime snart vite om vigslingen av den nye biskopen, og det varte heller ikke lenge før Securitate kjente hans navn.
Så to måneder senere ble han den 31. januar 1951 arrestert for syvende gang. Han ble brakt til Securitates hovedkontor i Reghin. Derfra ble han overført til Târgu Mureş, så til Innenriksdepartementets hovedkontor i Bucureşti og til slutt til det beryktede underjordiske fengselet Jilava i fylket Ilfov i regionen Muntenia i det sørlige Romania. Der ble han forhørt i tretten måneder.
Ved rettssaken den 15. februar 1952 la aktor ned påstand om dødsstraff for høyforræderi med den begrunnelse at han var «farlig for samfunnet». Men militærtribunalet i Bucureşti dømte ham til livsvarig tvangsarbeid etter å ha kjent ham skyldig i å være «en tjener for Vatikanet, den største fienden av kommunismen», og for å «utgjøre en trussel for den nye livsstilen som bringer lykke til folket».
Han ble dømt sammen med protopop Busoi fra Blaj, protopop Iosif Pop fra Trgu Mureş, p. Iosif Cherecheş fra Milaşul Mare i fylket Bistriţa-Năsăud, p. Ion Crăciun fra Luduş, p. Dredenţean fra Trgu Mureş, p. Simion Pop fra Toldal, p. Ion Şerban fra området rundt Reghin, p. Ion Ţălnaru og datteren av protopop Ariton Popa fra Reghin.
I tiltalen sa aktor: «Vi kjenner den gresk-katolske kirkes tidligere fortjenester, dens rolle i motstandskampen mot de østerriksk-ungarske undertrykkerne, men vi må forstå at situasjonen i dag er en annen, og at Kirken med prester som spioner, er knyttet til amerikanernes vogn». Under en pause hvisket et av jurymedlemmene da han gikk forbi anklagebenken: «Ikke ydmyk dere i retten, for dere vil bli dømt uansett».
Den 28. februar 1952 ble biskop Todea overført til fengselet Sighet i byen Sighetu Marmaţiei i fylket Maramureş i Romania ved grensen til Sovjetunionen (nå Ukraina), hvor alle de andre gresk-katolske biskopene allerede satt fengslet, unntatt biskop Vasile Aftenie, som var død i fangenskap den 10. mai 1950. Han ble fange nr 51. I fengselet var biskop Todea ansvarlig for å vaske korridoren og andre steder, og han fortalte senere med en viss humor at han ble utnevnt til leder for toalettvaskebrigaden. Men å vaske korridorene var en oppgave som han brukte, uten vaktenes årvåkenhet, til å gi åndelig bistand til fanger på dødens rand, blant dem Iuliu Maniu og Gheorghe Brătianu.
Tukthuset Sighet ble stengt i mars 1955, og biskop Todea ble overført til Rmnicu Sărat, hvor han ble satt sammen med fire andre internerte i en iskald celle. Etter en ekstra kald natt var det bare han som hadde overlevd, mens de andre hadde frosset ihjel. Han ble da flyttet inn i en normal celle og kom seg gradvis. I 1957 ble han overført til Piteşti, og etter å ha gjennomgått kraftige lidelser i juni 1960, ble han flyttet til Dej. I 1963 ble han overført til fengselet i Gherla.
Den 4. august 1964 ble det utstedt et dekret (nr. 411/1964) fra det kommunistiske regimet som benådet alle politiske fanger i anledning «Tyveårsdagen for befrielsen fra fascismen». Det skjedde etter at de russiske troppene var trukket ut og landet hadde fått ny grunnlov. Biskop Todea ble løslatt under dette amnestiet i 1964 etter tretten år i det hardeste kommunistiske fengselet. Han satt fortsatt i husarrest, men derfra arbeidet han igjen iherdig for den forbudte rumenske gresk-katolske kirken og reorganiserte sogn. Hans hus i Reghin ble til et nytt sentrum for «katakombekirken», og rundt det improviserte alteret på skrivebordet samlet det seg opp til 400 personer til tross for sikkerhetstjenesten Securitates nærvær .
I august 1971 forrettet han i begravelsen til Ioan Zehan, onkelen til den berømte operasangerinnen Virginia Zehan (f. 1925), i Solovăstru i Transilvania, hvor det deltok rundt 4 000 mennesker, ifølge dokumenter fra Securitate. Engstelig for biskop Todeas gjenopptakelse av sin pastorale virksomhet sa den ortodokse erkepresten av Reghin, Mihai Ciobanu: «Jeg ville sende ham tilbake dit hvor han kom fra» [i fengsel].
I alle årene i husarrest var Todea i stand til å holde kontakt med Vatikanet gjennom den daværende spesialutsendingen for Øst-Europa, erkebiskop Luigi Poggi (1917-2010), kardinal fra 1994, som var i stand til å møte ham i hemmelighet flere ganger. Poggi var 1973 blitt utnevnt til nuntius med spesialoppgave å forbedre forbindelsene med Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Romania og Bulgaria.
I en relativt rolig periode i kommunistenes forfølgelser kunne den 30. april 1985 lederne for de ulovlige bispedømmene i den rumenske gresk-katolske kirken, biskoper og ordinarier, delta i begravelsen til biskop Ioan Dragomir i Ariniş i fylket Maramureş. I den forbindelse hadde de et møte i den illegale bispekonferansen, hvor de «besluttet og aksepterte at biskop Alexandru Todea, apostolisk administrator av erkebispedømmet Alba Iulia og Făgăraş, leder den rumenske unerte kirken inntil en annen kanonisk bestemmelse».
Den 14. mars 1986 møttes bispekonferansen igjen, denne gang i Cluj-Napoca. «Korbiskoper og ordinarier i metropolitanprovinsen Alba Iulia og Făgăraş, møttes i bispekonferansen for å analysere situasjonen i den rumenske unerte kirken, nesten tretti år etter at den ble fjernet fra arenaen for offentlige liv, for å finne adekvate botemidler, instruere, og Hans Eksellense biskopen av Blaj aksepterte å overta som metropolitt for den rumenske unerte kirken med alle rettigheter og plikter i ledelsen av vår kirkeprovins og kanoniske regler av universell kraft». Beslutningen ble signert av dr. Alexander Todea, biskop av erkebispedømmet Alba Iulia og Făgăraş, Ioan Ploscaru, biskop av Lugoj, dr. Coriolan Tămâian, ordinarius av Oradea og dr. Silvestru Augustin Prunduş OSBM, ordinarius av Cluj-Gherla. Signerte gjorde også biskop dr. Ioan Chertes, som ikke var til stede på konferansen, med ordene: «Jeg har lest og undertegnet».
Den 6. april 1986, i liturgien som ble feiret i kapellet i Vatikanradioen, brakte p. Vasile Maria Ungureanu nyheten om valget av metropolitt Todea til Roma ved å omtale ham som «metropolitt Alexandru». Innvendinger mot dette valget ble reist av Mgr. Octavian Bârlea, superior for den rumenske unerte kirken i Tyskland, som i en tale på radiostasjonen Europa Liberă, utfordret bispekonferansens jurisdiksjon til å velge metropolitt for den rumenske unerte kirken, og han hevdet at denne retten utelukkende ligger hos de hundre stemmeberettigede oppnevnt av de fem bispedømmene, seksti fra erkebispedømmet og ti fra hver av de fire bispedømmene Oradea, Cluj-Gherla, Lugoj og Maramureş.
Dette var for å unngå det som skjedde i 1981, da presten Traian Crişan, med opprinnelse i eparkiet Cluj-Gherla, men bosatt i Roma, ble utnevnt til sekretær for Helligkåringskongregasjonen og utnevnt til titulærerkebiskop, som det er foreskrevet i bestemmelsene for den stillingen. Den hellige synoden i den rumensk-ortodokse kirken ble fornærmet og protesterte offentlig, for de vurderte pavens handling som en utfordring til den rumensk-ortodokse kirken. De ble like oppbrakt av den nevnte messen i kapellet i Vatikanradioen, hvor det i formularet «For våre biskoper» ble tatt med alle de unerte rumenske biskopene, og den fremste av dem alle «erkebiskop Alexander (Todea)».
Dette problemet ble løst først etter den rumenske revolusjonen i desember 1989. Den 9. mars 1990 kunngjorde erkebiskop John Bukovsky SVD (1924-2010), apostolisk nuntius til Romania (1990-94), til ministeren for religiøse spørsmål Nicolae Stoicescu og den rumenske regjeringen, at Den hellige stol hadde til hensikt å gjenopprette det katolske hierarki av begge riter i Romania, og kommuniserte navnene på de foreslåtte biskopene. Ministeren uttrykte regjeringen samtykke, og deretter utnevnte Den hellige stol dr. Alexandru Todea, titularbiskop av Cæsaropolis, til erkebiskop av Alba Iulia og Făgăraş og stadfestet ham som metropolitt for den rumenske gresk-katolske kirken. Dermed respekterte paven den avgjørelsen som var tatt av konferansen av biskoper og ordinarier som ble holdt den 14. mars 1986 i Cluj-Napoca (i huset til den illegale presten Aurel Pop).
Den 31. juli 1987 overtok biskop Todea midlertidig jurisdiksjonen til bispedømmet Cluj-Gherla, som han skulle overføre den 17. juni 1991 til den nye biskopen av dette bispedømmet, Gheorghe Guţiu, som han selv bispeviet.
Todeas åttende og siste arrestasjon skjedde i 1989 etter at han hadde feiret begravelsen til filosofen Ioan Miclea. Han ble bare holdt i seks timer og ble i fortrolighet fortalt at the myndighetene var redde for å fengsle ham av frykt for en fiendtlig vestlig reaksjon.
Etter diktatoren Nicolae Ceauşescus (1918-89) fall og henrettelse den 25. desember 1989, var et av de første tiltakene fra Den nasjonale frigjøringsfronten snart etter at den grep makten på siste dag av 1989, å oppheve forbudet mot den rumenske gresk-katolske kirke fra 1948. Dermed kunne kirken komme frem fra katakombene. Den 22. desember 1989, den dagen Ceauşescu og hans hustru flyktet fra Bucuresti og som regnes som den rumenske revolusjonens seier, gjenvant biskop Todea sin fulle frihet. Han hadde tilbrakt seksten år i fengsel og 25 år i husarrest under det kommunistiske regimet. Han ble stadfestet som leder av den gresk-katolske kirken. Den 12. mars 1990 publiserte Den hellige stol offisielt hans status som biskop.
To dager senere, den 14. mars 1990, utnevnte den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) ham til metropolitterkebiskop av Alba Iulia og Făgăraş. Erkeeparkiet Alba Iulia og Făgăraş hadde vært vakant siden erkeepark Alexandru Nicolescus død i 1941. Dette ble anerkjent i et dekret fra Romanias president, Ion Iliescu. Metropolitten ble installert i embetet med stor høytid i Blaj gjennom en liturgi som ble feiret på Câmpia Libertăţii («Frihetsmarken») den 7. oktober 1990, og han fikk overlevert metropolittens bolig, men ikke katedralen Den Hellige Treenighet (Catedrala Sfânta Treime) påbegynt av den gresk-katolske biskop Inocenţiu Micu-Klein (1692-1768) av Făgăraş (1730-51), som i 1737 flyttet bispesetet fra Făgăraş til Blaj og i 1741 la fundamentene for den lokale katedralen der. Kirken ble gjort ferdig og innredet av hans etterkommere på bispestolen. Den ble ferdig i 1749 og vigslet i 1756.
Deretter ledet erkeepark Alexandru Todea den rumenske gresk-katolske kirken og videreførte den ikkevoldelige kampen for å få levert tilbake kirker, prestegårder, monastiske og karitative institusjoner og hele arven som ble beslaglagt i 1948 og delt mellom staten og den rumensk-ortodokse kirken. Denne kampen var et tungt kors å bære for erkeeparken.
Den 16. mars 1990 ble erkeepark Todea valgt til president for den rumenske bispekonferansen av begge riter, et embete han innehadde frem til 1994. Han deltok på den åttende ordinære bispesynoden i Vatikanet høsten 1990 og var medlem av generalsekretariatet for synoden fra 1990 til 1994. Temaet for bispesynoden var: «Formasjonen av prester under dagens forhold». Under den attende generalkongregasjonen på synoden den 12. oktober, tok erkeepark Todea ordet, og alle synodefedrene fikk lytte til den upubliserte historien om et liv totalt viet til tjeneste for Gud og nesten, helt til martyriet. I ti minutter, avbrutt av spontan og varm applaus, ga han uttrykk for det han hadde i sitt hjerte:
«Jeg snakker på vegne av en Kirke, en gren av Den katolske kirke, som kalles den rumensk kirke i enhet med Roma. Denne kirkens ritus er den greske bysantinske ritus oversatt til rumensk. Prestene i denne ritusen kan være sølibatære eller kan gifte seg før ordinasjon, geografisk sett er det en øy i et hav av ortodokse. Jeg snakker på vegne av den Kirken som ble bannlyst av kommunistpartiet i 1948 med den rumensk-ortodokse kirkens medvirkning, fordi hun ikke ville akseptere deres beslutning: å fornekte Kirkens leder, det vil si paven. Jeg taler på vegne av en martyrkirke som levde seksten år i fengsel. I løpet av denne perioden, av de tolv biskopene hun hadde, døde fem i fengsel, to i ortodokse klostre som fanger og to etter frigjøringen med ødelagt helse. Det var også mange prester og troende som døde, som til sammen gjennomgikk tusen år i fengsel. Jeg taler på vegne av en Kirke som har mistet kirkene, men har forvandlet fengselscellene til mange kirker og mange kapeller og åpnet seminarer i de rumenske katakombene i det tyvende århundre. Vårt største anliggende var utdannelsen av unge mennesker som ønsket å komme nærmere denne forfulgte kirken. I tiden med forfølgelser ble rundt 200 prester ordinert».
Erkeepark Todea informerte synodefedrene om den bekymringen han hadde hatt for seminarene både i fengsel og i det skjulte.
«Nå, i relativ frihet, arbeider vi for å åpne tre teologiske akademier. Unge mennesker ønsker en grundig kunnskap om hjørnesteinene i den katolske doktrine og St. Thomas’ doktrine i ‘De Passionibus’».
Kardinal: Han ble den 28. juni 1991 kreert av paven til kardinalprest av Sant’Atanasio a Via Tiburtina, 79 år gammel, til da en av de eldste som hadde fått den røde hatten. Han ble dermed den andre rumeneren i kardinalkollegiet etter den salige Iuliu Hossu (1885-1970), som ble kreert til kardinal in pectore (det vil si at paven ikke offentliggjør navnet) i konsistoriet i 1969, offentliggjort i konsistoriet i 1973, etter hans død. Kardinal Todea deltok på spesialsynoden for Europa høsten 1991. Han fylte åtti år den 5. juni 1992 og mistet dermed retten til å delta i pavevalg. Han var æresmedlem i det rumenske akademiet fra 1992 til sin død. Et slag senere i 1992 gjorde at han ble lenket til rullestolen. Samme år overførte paven ledelsen av erkebispedømmet til biskop Gheorghe Guţiu av Cluj-Gherla. Kardinal Todea gikk av som erkeepark den 20. juli 1994, 82 år gammel, på grunn av alderen og ettervirkninger av skadene han fikk i fengselet. Paven utnevnte biskop Lucian Mureşan (f. 1931), som i 1990 ble utnevnt til biskop av Maramureş og bispeviet av erkeepark Todea, til hans etterfølger. Også etter kardinalens avgang æret de gresk-katolske troende ham som sin kirkes åndelige overhode. Erkeepark Mureşan ble kreert til kardinal av pave Benedikt XVI (2005-13) i 2012.
Da den rumenske gresk-katolske kirken igjen ble tillatt i Romania i 1990, førte det til sterke konflikter med de ortodokse i landet. For i 1948 var både eiendommer og troende tvangsflyttet over til de ortodokse, som etter å ha blitt renset for opposisjonelle elementer, ble regimets støttespillere. Også de romersk-katolske ble forfulgt, men deres antall var forholdsvis lite. I 1999 klarte man imidlertid å ta i langt skritt i retning forsoning mellom de de katolske og ortodokse kirkene, og pave Johannes Paul II kunne besøke Bucureşti i mai 1999. Kardinal Todea deltok i pavemessen i sin rullestol. Som en følge av pavebesøket kom det i 2000 til en historisk akt av forsoning, da den ortodokse patriark Teoctist I besøkte kardinal Todea i hans beskjedne bolig i Reghin. Kardinalen kunne etter sitt slag ikke snakke – de eneste ordene han kunne artikulere med stort besvær, var Fadervår. Patriark Teoctist lot tårene flomme fritt da han sammen med den 88-årige kardinalen ba Fadervår.
Etter besøket sa patriark Teoctist I at det var hans ønske å besøke «en bror i Kristus, en stor personlighet, den rumenske martyrkardinalen som har lidd så mye for Kristus, Kirken og det rumenske folk». Han hadde kjent Todea i flere år: «Den gangen hadde vi ulike meninger. Men i dag forstår jeg ikke hvorfor vi skulle gå fremover på skilte veier». Patriarken og kardinalen utvekslet gaver: Teoctist overrakte Todea en kostbar utgave av «Bucuresti-bibelen», mens kardinalen ga patriarken et verdifullt Maria-ikon. I 1999 ble de begge tildelt storkors av den rumenske Stjerneordenen (rum: Ordinul National Steaua Romaniei).
Kardinal Alexandru Todea døde på sykehuset i Târgu Mureş klokken 16 den 22. mai 2002, to uker før han ville ha fylt nitti år den 5. juni. Han hadde da vært biskop i over femti år. Han ble gravlagt i krypten i katedralen Den Hellige Treenighet i Blaj. Siden 1994 har Den rumenske gresk-katolske kirke vært ledet av Lucian Mureşan, erkeepark av Alba Iulia og Făgăraş. Han ble den 16. desember 2005 opphøyd av pave Benedikt XVI (2005-13) til denne kirkens første stor-erkeepark.
Kilder: en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, it.wikipedia.org, ro.wikipedia.org, no.wikipedia.org, Miranda, catholic-hierarchy.org, dailycatholic.org, catholic-pages.com, insidethevatican.com, findagrave.com, santiebeati.it, procesulcomunismului.com, bru.ro, Kathpress 22. mai 2002 – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden Opprettet: 22. mai 2002 – Oppdatert: 29. juli 2019