Vatikanet - KI (KAP) - Den rumenske kardinalen Alexandru Todea døde onsdag 22. mai, to uker før han ville ha fylt 90 år den 5. juni. Den pensjonerte metropolitten for den gresk-katolske Kirken i Romania var en av de mest fremtredende skikkelsene i Øst-Europas martyrkirke under kommunismen. Han tilbrakte 14 år i kommunistenes fengsler og 27 år i husarrest. Etter at den katolske Kirken av bysantinsk ritus igjen ble tillatt i Romania i begynnelsen av 1990, ble han utnevnt til metropolitt av Fagaras og Alba Julia og deretter i 1991 til kardinal. I 1994 trådte han tilbake, 82 år gammel, på grunn av alderen og sin dårlige helsetilstand, som skyldtes ettervirkninger av skadene han fikk i fengselet.
Todea ble født den 5. juni 1912 i Teleac i erke-eparkiet (erkebispedømmet) Fagaras og Alba Iulia i Transilvania (Erdély/Siebenbürgen) i Romania. Han ble døpt inn i Den rumensk-katolske Kirke av bysantinsk ritus i enhet med Roma («unert»). Han studerte teologi i Roma og ble presteviet i 1939. Deretter virket han som sekretær for erkebiskopen av Fagaras med sete i Blaj. Da kommunistregimet i 1948 forbød denne kirken og tvangsinnlemmet den i den rumensk-ortodokse kirke, nektet Todea standhaftig å gå over til de ortodokse, i likhet med samtidlige av de daværende seks gresk-katolske stiftsbiskopene. Biskopene ble arrestert, men Todea klarte å gå under jorden.
Roma bestemte seg for å opprette et hemmelig katolsk hierarki, og Todea var en av bispekandidatene. Han ble den 4. juli 1950 i hemmelighet utnevnt til titularbiskop av Cesaropolis av pave Pius XII (1939-58), og han ble konsekrert den 19. november samme år av den hemmelige latinske biskopen Josef Schubert. Men myndighetene fikk rede på bispevigselen, så to måneder senere ble han arrestert og stilt for retten. I en skueprosess ble han i 1951 dømt til livsvarig fengsel for høyforræderi. Han ble løslatt under et amnesti i 1964 etter at de russiske troppene var trukket ut og landet hadde fått ny grunnlov.
Han satt fortsatt i husarrest, men derfra arbeidet han igjen iherdig for den forbudte rumensk-katolske bysantinske Kirken og reorganiserte menigheter. Hans hus i Reghin ble til et nytt sentrum for «katakombekirken», og rundt det improviserte alteret på skrivebordet samlet det seg opp til 400 personer til tross for nærvær av sikkerhetstjenesten Securitate.
Etter diktatoren Ceausescus fall i desember 1989 utnevnte pave Johannes Paul II biskop Todea til erkebiskop av Fagaras og Alba Iulia og i 1991 til kardinal. Et slag i 1992 gjorde at kardinalen ble lenket til rullestolen. Samme år overførte paven ledelsen av erkebispedømmet til biskop George Gutiu av Cluj-Gherla. I 1994 trakk kardinal Todea seg tilbake, og paven utnevnte biskop Lucian Muresan, som til da hadde vært biskop av Maramures, til hans etterfølger. Også etter kardinalens avgang æret de gresk-katolske troende ham som sin kirkes åndelige overhode.
Da den gresk-katolske Kirken i Romania igjen ble tillatt i 1990, førte det til sterke konflikter med de ortodokse i landet. I 1999 klarte man imidlertid å ta i langt skritt i retning forsoning mellom de to kirkene, og pave Johannes Paul II kunne besøke Bucuresti. Kardinal Todea deltok i pavemessen i sin rullestol. Som en følge av pavebesøket kom det i 2000 til en historisk forsoningsakt, da den ortodokse patriark Teoctist I besøkte kardinal i hans beskjedne bolig i Reghin. Kardinalen kunne etter sitt slag ikke snakke - de eneste ordene han kunne artikulere med stort besvær, var Fadervår. Patriark Teoctist lot tårene flomme fritt da han sammen med den 88-årige kardinalen ba Fadervår.
Etter besøket sa patriark Teoctist I at det var hans ønske å besøke «en broder i Kristus, en stor personlighet, den rumenske martyrkardinalen som har lidd så mye for Kristus, Kirken og det rumenske folk». Han hadde kjent Todea i flere år: «Den gangen hadde vi ulike meninger. Men i dag forstår jeg ikke hvorfor vi skulle gå fremover på skilte veier». Patriarken og kardinalen utvekslet gaver: Teoctist overrakte Todea en kostbar utgave av «Bucuresti-bibelen», mens kardinalen ga patriarken et verdifullt Maria-ikon.
Etter kardinal Todeas død teller kardinalkollegiet 175 medlemmer, av dem 123 under 80 år og dermed med rett til å delta i et pavevalg.
Kathpress 9. mai 2002 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
22. mai 2002