Avslutning
42. I forening med den romerske biskop hilser konsilfedrene som kjenner sin alvorlige forpliktelse til å utbre Guds rike overalt, alle evangeliets sendebud, især dem som for Kristi navns skyld lider forfølgelse, og gjør seg til ett med dem i deres lidelse 13.
Konsilfedrene brenner også av den samme kjærlighet til menneskene som Kristus var oppflammet av. Når de husker at det er Gud som bevirker sitt Rikes komme på jorden, ber de innstendig sammen med alle troende kristne om at alle folkeslagene på forbønn av Jomfru Maria, apostlenes dronning, så snart som mulig må komme til erkjennelse av sannheten (1. Tim. 2,4), for at det Guds lys som stråler fra Kristi åsyn, ved Den Hellige Ånd må bli et skinnende lys i alles hjerter (2. Kor. 4,6).
Dette dekret, så vel i sin helhet som i sine enkelte deler, er blitt godkjent av konsilfedrene. Og Vi i kraft av den apostoliske myndighet som er oss overlevert fra Kristus, sammen med de ærverdige fedre bifaller, lovfester og fastsetter det i Den Hellige Ånd. Og Vi befaler at det, som slik gjennom kirkemøtet er blitt bestemt, skal tre i kraft til Guds ære.
Rom, ved St. Peter, den 7. desember 1965. Paul, den katolske kirkes biskop med konsilfedrenes underskrifter.
