Kapitel VII: Valg av messe og av dens enkelte deler
313. Messen fungerer bedre pastoralt hvis tekstene for lesninger, bønner og salmer så godt som mulig svarer til deltagernes behov, åndelige forutsetninger og tenkemåte. Derfor tilbyr Kirken flere valgmuligheter.
Under forberedelsen av messen bør presten ta mer hensyn til forsamlingens åndelige behov enn til sine egne ønsker. Han må også huske at valg av messens tekster bør gjøres i samråd med dem som assisterer ham, og andre som utfører en tjeneste under messen, forsamlingen inkludert, i de saker som mer direkte angår dem.
Siden det gis mange muligheter for valg av messens forskjellige deler, må diakonen, lektorene, salmesangeren, kantoren, kommentatoren og koret før messen vite nøyaktig hvilken tekst de har fått seg tildelt, så intet skjer uforberedt. En harmonisk ordning og fremføring av ritene bidrar meget til å forberede de troende til å ta del i Eukaristien.
I. Valg av messe
314. På store høytider (sollemnitates) er presten forpliktet til å følge kalenderen for den kirke hvor han feirer messen.
315. På søndager, ferialdager i advent, juletiden, faste- og påsketiden, på festdager og påbudte minnedager gjelder følgende:
a) Hvis messen feires med en menighet, skal presten følge kalenderen for vedkommende kirke.
b) Hvis messen feires uten menighet, kan presten velge mellom vedkommende kirkes kalender og sin egen særkalender.
316. For valgfrie minnedager gjelder følgende:
a) På ferialdager fra 17. til 24. desember i advent, på dagene i juleoktaven og på ferialdager i fastetiden, unntatt askeonsdag og den stille uke, leser presten dagens messe i samsvar med den liturgiske tid, men han kan ta kirkebønnen fra den minnedag som står oppført i felleskalenderen for vedkommende dag, unntatt askeonsdag og dager i den stille uke.
b) På ferialdager i advent før 17. desember, ferialdager i juletiden etter 2. januar og ferialdager i påsketiden kan presten velge mellom ferialmessen, dagens helgenmesse, messen for én av de helgener som har minnedag, og messen for en eller annen helgen i dagens martyrologium.
c) På ferialdager i det alminnelige kirkeår kan presten velge mellom ferialmessen, messen for en eventuelt inntreffende memoria «ad libitum», messen til en eller annen helgen fra dagens martyrologium, en eller annen av de messer som brukes til forskjellige anliggender (pro varus necessitatibus), og en votivmesse.
Hvis presten feirer messen med en menighet, skal han først og fremst tenke på de troendes åndelige vel og vokte seg for å påtvinge dem sine ønsker. Han skal være særlig påpasselig, så han ikke ofte og uten grunn utelater de lesninger som er oppført i ferialdagenes lektionarium for hver enkelt dag, for «Kirken ønsker at de troende i rikere mål skal få adgang til å nære seg av Guds ord» 94.
Av samme grunn vil presten gjøre begrenset bruk av messer for de avdøde. Enhver messe frembæres for såvel levende som døde, og i den eukaristiske bønn er det en memoria for de avdøde. Når de troende ønsker å få en av de valgfrie messer til minne om Jomfru Maria eller helgenene, skal én av disse messer feires, så de troendes fromhet kan tilfredsstilles.
Når det er anledning til å velge mellom en minnedag i felleskalenderen og en minnedag i bispedømmets eller en religiøs ordens kalender, skal den minnedag som Står i særkalenderen, foretrekkes, såfremt andre omstendigheter er likeverdige og det er i pakt med tradisjonen.
II. Valg av messens enkelte deler
317. Når det velges tekster for de forskjellige deler av messen, enten det er kirkeårets messe eller en helgenmesse, gjelder følgende normer:
Lesningene
318. Søndager og festdager har tre lesninger: én fra profetene, én fra apostlene og én fra evangeliene. Disse lesninger skal lære det kristne folk om Guds uforgjengelige frelsesplan.
Det er derfor ønskelig å ha tre lesninger. Av pastorale hensyn og etter bispekonferansens beslutning er det imidlertid i noen tilfeller tillatt å bruke bare to lesninger. Når man må velge mellom de to første lesninger, skal man ha for øye de normer som er angitt i lektionariet, og følge dets hensikt, nemlig å lede de troende til dypere kunnskap om Skriften. Man skal ikke uten videre velge bare den korteste eller letteste tekst.
319. I lektionariet for ferialdager finnes lesninger for hver ukedag i hele året. Derfor vil disse lesninger vanligvis bli brukt på de fastsatte dager hvis det ikke inntreffer en stor høytid (sollemnitas) eller en fest.
Hvis den fortløpende lesning for en uke blir avbrutt på grunn av en fest eller en spesiell feiring, kan presten - med tanke på hele ukens lesninger - enten forbinde de utelate avsnitt med andre deler, eller bestemme hvilke tekster som skal ha fortrinn fremfor andre.
I messer for spesielle forsamlinger har presten lov til å velge de tekster som passer best for anledningen, forutsatt at de tas fra tekster i et godkjent lektionarium.
320. Det finnes også et eget utvalg av tekster fra Den Hellige Skrift til bruk i messer der enkelte sakramenter eller sakramentalier er føyet inn, eller i messer som feires ved særlige anledninger.
Lektionarier av denne art er blitt utarbeidet med tanke på å føre de troende, ved hjelp av mer egnede skriftlesninger, til en dypere forståelse av det mysterium de tar del i, og lede dem til en større kjærlighet til Guds ord.
De tekster som benyttes i en liturgisk forsamling, skal altså fastsettes både med pastorale hensyn for øye og ut fra de valgmuligheter som foreligger i en bestemt situasjon.
Bønner
321. De tallrike prefasjoner i Missale Romanum skal på forskjellige måter uttrykke motivet for takksigelsen i den eukaristiske bønn og la de mange aspekter av frelsens mysterium tre frem i et klarere lys.
322. Et valg mellom de eukaristiske bønner kan med fordel gjøres etter følgende normer:
a) Den første eukaristiske bønn, eller den romerske canon, som man alltid kan bruke, leses fortrinnsvis på de dager som har eget Sammen med hele ... (Communicantes), eller i messer som har eget Herre, ta nådig. ... (Hanc igitur), dessuten på festene for de apostler og helgener som er nevnt i denne canon, og på søndager, hvis ikke en annen eukaristisk bønn foretrekkes av pastorale grunner.
b) Den annen eukaristiske bønn anvendes på grunn av sine særtrekk helst på hverdager eller under spesielle omstendigheter.
Selv om den har sin egen prefasjon, kan den allikevel brukes sammen med andre prefasjoner, særlig med dem som gir et kort resymé av frelsens mysterium, for eksempel søndagsprefasjoner for det alminnelige kirkeår og alminnelige hverdagsprefasjoner.
Når det leses messe for en avdød, kan en egen formel brukes på angitt sted, nemlig foran: Herre, kom ihu... (Memento etiam).
c) Den tredje eukaristiske bønn kan leses med hvilken som helst prefasjon. Den bør foretrekkes på søndager og festdager. I denne bønn kan brukes en egen formel for en avdød. Den skal tilføyes på sin bestemte plass etter ordene: Barmhjertige Fader, foren med deg alle dine barn som er spredt over hele jorden. (Omnes filios tuos ubique dispersos, tibi, demens Pater, miseratus coniunge).
d) Den fjerde eukaristiske bønn har sin egen uforanderlige prefasjon og gir oss en oversikt over frelsens historie. Den kan brukes når messen ikke har egen prefasjon.
Denne bønn har en slik struktur at en egen formel for en avdød ikke kan tilføyes.
e) En eukaristisk bønn med egen prefasjon kan brukes med denne prefasjonen også i en messe som normalt har en prefasjon fra kirkeåret.
323. I hver messe leses de bønner som tilhører denne messen, hvis ikke noe annet er anført.
I messer på minnedager leses enten en egen kirkebønn eller en kirkebønn som er tatt fra fellesmesser. Hvis det ikke er noen egen bønn over offergavene eller en egen slutningsbønn, kan disse bønner tas fra fellesmessene eller fra messen for vedkommende ferialdag i kirkeåret.
På ferialdager i det alminnelige kirkeår kan man bruke enten den foregående søndags bønner eller bønner fra en annen søndag i det alminnelige kirkeår. Man kan også bruke en av bønnene fra avsnittet i Missale: Messer og Bønner til bruk for forskjellige anliggender. Fra disse messer er det alltid tillatt å ta kirkebønnen.
På denne måten tilbys det et rikere utvalg av tekster som gjør det mulig å finne stadig nye temaer for den liturgiske forsamlings bønn. Dessuten tilpasses denne bønn de troendes. Kirkens og verdens behov. I kirkeårets store liturgiske tider er denne tilpasningen allerede gjort ved hjelp av egne bønner som finnes i Missale for hver dag.
Sanger
324. Ved valg av sanger mellom lesningene, til inngangsvers, bønn over offergavene og kommunionsvers, skal de foreskrevne normer følges.
Spesielle tillatelser
325. Foruten tillatelse til å velge mer egnede tekster, som allerede nevnt i tidligere avsnitt, har bispekonferansene ved spesielle anledninger myndighet til å treffe bestemmelser om enkelte tilpasninger i lesningene, på betingelse av at tekstene velges fra et godkjent lektionarium.
