Kapitel VIII: Messer og bønner til forskjellige formål (ad diversa) og messer for de avdøde
I. Messer og bønner til forskjellige formål (ad diversa)
326. Sakramentenes og sakramentalienes liturgi har den virkning at livets hendelser blir helliggjort av den Guds nåde som strømmer fra påskens mysterium 95. Fordi Eukaristien er det største blant sakramentene, har Missale et rikt utvalg av messer og bønner som kan brukes ved forskjellige begivenheter i livet, og for hele verdens behov, for den universelle Kirke eller for lokalkirken.
327. Siden det allerede gis store muligheter for valg av lesninger og bønner, er det gavnlig at messer ad diversa blir brukt med måtehold, det vil si; når det foreligger en god grunn.
328. Hvis ikke noe annet er uttrykkelig fastsatt, kan det i alle messer ad diversa brukes feriallesninger med tilhørende mellomvers dersom de passer til messen forøvrig.
329. Messer ad diversa faller i tre grupper:
a) Ritualmesser, som er knyttet til feiringen av enkelte sakramenter og sakramentalier.
b) Messer til bruk til forskjellige anliggender (pro varus necessitatibus). Disse messer leses ved spesielle anledninger eller til fastsatte tider.
c) Votivmesser, som velges etter ønske fra de troende, feires til minne om Kristi mysterier eller til ære for Jomfru Maria, for en helgen eller for alle helgener.
330. Ritualmesser feires ikke på søndager i advent, faste- og påsketiden, på store høytidsdager (sollemnitates), i påskeoktaven, på allesjelersdag, askeonsdag og i den stille uke. I tillegg kommer de forbehold som er angitt i ritualbøkene eller for selve messene.
331. Fra messer til bruk til forskjellige anliggender (pro varus necessitatibus) kan den stedlige myndighet velge messer for de offentlige bededager som i årets løp blir fastsatt av bispekonferansen.
332. Oppstår det en spesiell situasjon eller et pastoralt behov, kan en messe som passer for anledningen feires etter påbud eller med tillatelse av stedets ordinarius på alle dager unntatt store høytider, søndager i advent, faste- og påsketiden, påskeoktaven, allesjelersdag, askeonsdag og den stille uke.
333. På obligatoriske minnedager og på ferialdager i advent til og med 16. desember, i juletiden etter 2. januar og i påsketiden etter påskeoktaven er messer til bruk for forskjellige anliggender (pro varus necessitatibus) og votivmesser prinsipielt forbudt, men dersom en alvorlig situasjon eller pastorale behov krever det, kan det likevel brukes messer som svarer til de aktuelle behov, såfremt messen feires med en menighet. Dette spørsmål avgjør sognepresten eller celebranten selv.
334. På ferialdager i det alminnelige kirkeår kan man feire en memoria «ad libitum» eller dagens ferialmesse, men det er også tillatt å ta hvilken som helst messe eller kirkebønn fra ad diversa, dog unntatt ritualmesser.
II. Messer for de avdøde
335. Kirken frembærer påskemysteriets eukaristiske offer for å komme de avdøde til hjelp. Fordi alle Kristi lemmer har samfunn med hverandre, kan vi oppnå hjelp for de avdøde og bringe håp og trøst til de gjenlevende.
336. Blant messene for de avdøde har requiem-messen ved gravferd forrang. Den kan feires alle dager unntatt på obligatoriske høytidsdager, skjærtorsdag, under påskens triduum og på søndager i advent, faste- og påsketiden.
337. En messe for de avdøde kan leses når det er kommet budskap om et dødsfall, på den avdødes begravelsesdag og på den første etterfølgende årsdag, selv om dette skjer innen juleoktaven og på dager som har en påbudt memoria. Dessuten kan denne messen feires på ferialdager, unntatt askeonsdag og i den stille uke.
Andre messer for de avdøde, de såkalte «daglige» messer, kan leses på de ferialdager i det alminnelige kirkeår som enten har en memoria «ad libitum» eller en ferialmesse, forutsatt at disse messer ofres for de avdøde.
338. I requiem-messen skal det vanligvis holdes en kort preken, men enhver form for lovprisning av den avdøde skal utelukkes. En preken er også å anbefale i de øvrige messer for de avdøde.
339. De troende, særlig den avdødes familie, bør oppmuntres til å ta del i det eukaristiske offer for den avdøde ved å motta den hellige kommunion.
340. Hvis requiem-messen er direkte knyttet til begravelsesritualet, leses bare den vanlige slutningsbønn, og den avsluttende ritus utelates. I stedet følger en ritus som anbefaler den dødes sjel til Gud, den såkalte avskjedshilsen. Denne siste seremoni finner kun sted ved avdødes legeme.
341. Når man skal velge blant de variable deler (bønner, lesninger og forbønner) av messen for en avdød, spesielt requiem-messen, skal man ta hensyn til den avdødes familie og de tilstedeværende.
Dessuten bør prestene ha særlig omtanke for dem som er til stede ved begravelsen, og som ikke er katolikker, for katolikker som aldri eller sjelden tar del i Eukaristien, eller som kan ha mistet troen. Prestene er Kristi Evangeliums tjenere for alle mennesker.
