Hopp til hovedinnhold
Bilde
Publisert 16. oktober 2023 | Oppdatert 12. oktober 2023

 

Søndag 10. september 2023 ble hele familien Ulma erklært salig. Rundt 30 000 mennesker var til stede under saligkåringsmessen i familiens hjembygd i Markowa i Polen. Polske søster Dana forteller hvorfor denne familien er relevant for oss i dag. 

 

 

Bilde

HJALP SINE JØDISKE VENNER: Familien Ulma var en alminnelig, katolsk familie fra den polske landsbygda som ble drept for å ha gjemt jøder under 2. verdenskrig. 

 
Tekst: Caroline Belaúnde Brynsrud 

 

Grytidlig om morgenen den 24. mars 1944 ble sytten personer drept av tysk politi i landsbyen Markowa sørøst i Polen etter at noen fra det lokale politiet hadde utlevert dem til sine overordnede. Familien Ulma utgjorde ni av disse, resten var jødene de hadde gjemt.  

Polske dominikanersøster Dana Benedicta Pawlowicz ved Katarinahjemmet i Oslo forteller om familien og hvorfor deres liv er relevant for oss i dag.  

 

En alminnelig bondefamilie 

Familien Ulma besto av Jozef (44), som var bonde, katolsk aktivist og amatørfotograf. Han bodde sammen med konen Wiktoria (31) og barna Stanislawa (7), Barbara (6), Wladyslaw (5), Franciszek (3), Antoni (2) og Maria (18 måneder). Wiktoria var gravid med deres syvende barn, og skuddet hun fikk satte i gang fødselen.   

Jødene de hadde gjemt, var bekjente av familien. De var 70 år gamle Saul Goldman og sønnene Baruch, Mechel, Joachim og Mojzesz, Golda Grunfeld, søsteren Lea Didner og hennes lille datter Reszla. Opplysningene kommer fra IPN, Det polske instituttet for nasjonalt minne, som grundig har dokumentert Ulma-familiens historie. 

  

– Familien Ulma var ikke de eneste som gjemte jøder under krigen. Hva er det som gjør denne familien verdt å merke seg? 

 I bygden de kom fra var det omtrent ti andre familier som også gjemte jøder. Saligkåringen til denne familien skyldes ikke bare at de hjalp jødene og døde som martyrer, men at de gjorde sitt ytterste for å leve et dydig liv i nestekjærlighet hver eneste dag. Familien var dypt sammensveiset, som en organisme. De levde sammen, og døde sammen. De var samlet i alt fra husarbeid til hjelp av naboer og venner.  

 Wiktoria og Josef var åpne for å ta imot andre mennesker og alt Gud måtte gi dem. Det var deres innstilling til livet. Vi ser det i hvordan ekteparet tok imot syv barn. Og med samme åpenhet tok de imot sine brødre og søstre som trengte hjelp, uten å tenke over at det var en heroisk handling. De tenkte sikkert ikke på at det ville gi dem en mulighet til å dø som martyrer. Det var rett og slett bare naturlig for dem å ta andre imot. 

 

  

Bilde

SØSTER 13 ÅR: Søster Dana Benedicta trådte inn på Katarinahjemmet i 2010. Navnet Benedicta har hun fra St. Teresa Benedicta av Korset, karmelittnonnen som døde i Auswitch under 2. verdenskrig. Foto: Katarinahjemmet

 

 

Bryllupsdagen som minnedag istedenfor dødsdagen

Vanligvis minnes salige og helgener på deres dødsdag, som er dagen de fødes inn i himmelen. Men minnedagen til familien Ulma er 7. juli, som er Jozef og Wiktorias bryllupsdag. Valget av dato ble begrunnet med at deres dødsdag alltid vil havne i fastetiden, noe som ville satt en demper for feiringen. Det er mye vakker symbolikk knyttet til at de nettopp blir minnet på foreldrenes bryllupsdag, bemerker søster Dana.   

 

 Ekteskapet er en skole i å ofre seg selv for sin ektefelle, som gir en større åpenhet til å ofre seg selv for andre om man må. Jozef, og sikkert Wiktoria også, ble oppdratt med at man skal gi sitt liv i tjeneste for andre. Jozef lærte av sine foreldre at man ikke skulle nekte andre hjelp. Og hans foreldre hadde sikkert lært det av sine familier; Dette var verdier som hadde blitt overlevert i generasjoner. For at en helgen skal bli til, må alle rundt hjelpe til med å lære dem hellighet. Ingen blir hellige alene, i et vakuum.  

 

Var barnet i magen salig?

Kirken sto overfor det som virket som et dilemma da Wiktorias ufødte barn skulle erklæres salig og martyr, blant annet fordi det ikke var døpt, noe som er et krav for saligkåring. Etter å ha undersøkt saken grundig kom Vatikanet med en presisering om at fødselen faktisk ble satt i gang under massakren, og at barnet fikk det som kalles en «bloddåp» av sin martyrmor. Dermed kunne Kirken si at hele familien er i himmelen og at man kan be om deres forbønn.  

I ett av ikonene søster Dana har sett av martyrfamilien, har Wiktoria en slags sol rundt magen. Søster Dana skulle ønske at de hadde vist barnet og gjort det synlig.  

 Det var ikke bare en sol, det var et menneske. Det tydeligste kriteriet vi kan operere med når det er snakk om nytt liv, er om det er eksisterende eller ikke-eksisterende. Barnet var allerede til, uansett om det var født eller ikke. 

 

Bilde

VERDSATTE KUNNSKAP: Familien Ulma hadde over 300 bøker i hjemmet sitt. Her ser vi Wiktoria som underviser ett av barna. Foto: Wikimedia Commons

 

 

 Oppskriften til lykke er å gi sitt liv

– Hvordan er familien Ulmas vitnesbyrd relevant for oss i dag? 

 Det er så mye man kan si om dette, men en ting jeg vil trekke frem er at familien Ulma lærer oss at kjærlighet er et bevisst valg, og at kjærlighet åpner dører. Selv om de opplevde stor smerte på grunn av krigen, valgte familien å ikke bli oppslukt av sin egen sorg. Og det var ikke et halvhjertet valg å gi husly til jødene; Det var et nøye gjennomtenkt, bevisst valg. Jozef og Wiktoria hadde over 300 bøker i hjemmet sitt, de var reflekterte og kunnskapsrike folk. De var klare over konsekvensene som valget kunne medføre. Og det var heller ikke et naivt valg; Det ville vært uklokt å ta imot noen du visste kom til å utnytte deg, men dette var ikke tilfellet for jødene familien Ulma ga husly. 

 

Dominikanersøsteren trekker frem at hun ser den samme innstillingen til å være en huskirke hos de unge familiene hun er i kontakt med gjennom Katarinahjemmet.  

 Når jeg ser de unge familiene i kirken i Norge, tenker jeg at det er helt utrolig hvor åpne de er. De bærer hverandres barn, leker med dem og er åpne for fellesskap med hverandre. Det virker helt naturlig for dem, de er verken lukket eller lever i sin egen boble.

For nonnen er de unge familiene et tydelig eksempel på oppskriften til lykke.  

 Vi trenger å bli minnet på at man finner mening i livet ved å gi sitt liv for andre, på små og store måter. Du blir lykkelig av å vaske andres føtter, selv om det høres paradoksalt ut. Vi blir ikke lykkelige av å bare få det vi vil ha, for det vil alltid komme noe nytt vi har lyst på. Familielivet og troslivet er god medisin mot dette. 

 

Vi trenger å bli minnet på at man finner mening i livet ved å gi sitt liv for andre, på små og store måter. Du blir lykkelig av å vaske andres føtter, selv om det høres paradoksalt ut. 

 

Sr. Dana Benedicta

 

Alle er kallet til hellighet 

– Hvordan kan vi følge familien Ulmas eksempel? 

 Som Mor Teresa av Calcutta sa, må du begynn med å elske din egen familie om du vil ha fred på jorden. Dette er ikke alltid lett, men prøv å elsk dem slik du klarer. Det kan være vanskelig fordi det muligens er sår i familien. Og fordi man i en familie ser hverandres beste og absolutt verste sider. Men det er fortsatt her vi skal begynne. Før du lager store planer om å redde verden, begynn med å konsentrere deg om menneskene Gud har gitt deg, og ikke røm fra det!  

Hun siterer profeten Hoseas bok hvor det står at «Kjærlighet vil jeg ha, ikke offer» (6:6). 

 

Familien Ulma har fått tittelen «Rettskafne blant nasjonene» av staten Israel, en ærestittel som blir tildelt ikke-jøder som risikerte livet for å redde jøder under annen verdenskrig.  

For at de skal bli helligkåret, altså for at Kirken ufeilbarlig skal kunne si at familien er i himmelen, kreves det et mirakel på familiens forbønn som ikke kan forklares av naturlige, vitenskapelige årsaker.       

  

Familien Ulma, be for oss!