Encyklikaer
Ordet encyklika kommer opprinnelig fra gresk. Det ble brukt om de brev som fyrster og magistrater sendte ut til så mange mennesker som mulig for å bekjentgjøre lover, regler, forordninger, etc. Det kunne oversettes med «rundskriv», «sirkulær». Idag brukes ordet utelukkende om kirkelige dokumenter.
Det finnes to typer encyklikaer:
Encyklikale skriv som er de mest høytidelige uttrykk for pavens ordinære og universelle læreembede. De er vanligvis stilet til alle biskoper og troende i Den katolske kirke, men ofte er også «alle mennesker av god vilje» inkludert blant adressatene.
Encyklikale brev som er adressert til en spesiell gruppe biskoper – for eksempel av en spesiell nasjon eller region - og som ikke berører de aller mest sentrale spørsmål.
Encyklikaene er alltid undertegnet av paven. Noen av emnene som er blitt berørt i encyklikaer det siste hundreår, er fred, kristendom og sosial fremgang, sosial rettferdighet, misjon, ekteskap, frimureri, kirkens enhet (økumene), kommunisme, kapitalisme, fascisme, nasjonalsosialisme. Det er ingen timeplan for hvor ofte en encyklika skal sendes ut. Noen paver har skrevet flere enn andre. For eksempel sendte Pave Pius VIII bare ut én – i 1829 – mens Leo XII sendte ut 29 i løpet av sine 23 år på Peters stol. Pave Johannes Paul II skrev 12 encyklikaer, 11 av dem encyklikale skriv, og ett encyklikalt brev.
Buller
Nå for tiden er pavelige buller en nærmest utdødd type pavelig dokument. Vatikanet foretrekker andre benevnelser nå. Men i forbindelse med hellige år (som år 2000 og 2025) brukes fortsatt betegnelsen – for å fortsette den historiske kontinuitet. Hellige år (jubelår) er alltid blitt proklamert med buller.
Apostoliske konstitusjoner
En apostolisk konstitusjon er den høyeste form for et kirkelig lovgivende dokument. Med et slikt dokument gir paven lover, eller fastlegger eller modifiserer noe viktig for kirkens liv. Slike dokumenter har f.eks. dreid seg om reorganisering av den romerske kurie, særlige bemyndigelser til den apostoliske pønitentiar under hellige år, regler for pavevalg. Likesom andre kirkelige dokumenter «oppkalles» apostoliske konstitusjoner etter de første ordene i dokumentet.
Apostoliske formaninger
Apostoliske formaninger (eller ap. «ekshortasjoner») er dokumenter av en universell karakter som er en tanke mindre høytidelige enn encyklikaer. De er ofte svært lange og går virkelig i dybden om det emnet de behandler.
Apostoliske skriv og pavelige brev
Apostoliske brev er svært vanlige, og brukes i mange forskjellige øyemed. Noen er rent administrative (opprette nye nuntiaturer, utnevne kardinaler), andre er av større teologisk interesse.
Onsdagsaudienser
Paven holder vanligvis hver onsdag en kort katekese på ulike språk, som oftest på selve Petersplassen eller i Vatikanets store audienssal. Alle som ønsker det, kan bestille gratis inngangskort og være tilstede ved disse audiensene. Paven tar vanligvis for seg ett tema under lengre tid, slik at emnet til sammen blir grundig behandlet. På slutten av audiensen hilser paven de ulike gruppene som er til stede, og kommer med enkelte bemerkninger knyttet til aktuelle forhold.
Angelusmeditasjoner
I forbindelse med angelusbønnen klokken tolv på søndager og en del andre høytidsdager holder paven en kort tale over et bestemt tema. Det kan dreie seg om emner knyttet til kirkeåret eller et bestemt tema som gjerne tas opp flere ganger fra ulike synsvinkler. Paven kommer også ofte inn på dagsaktuelle hendelser.
Øvrige taler og budskap
Det er vanlig at Paven kommer med budskap til forskjellige årlige markeringer, for eksempel til Verdensdagen for fred eller i anledning fastetiden. Budskapene kan også rette seg til spesielle grupper, for eksempel til ungdom, eller ta utgangspunkt i aktuelle politiske forhold.