Les også: |
En tydelig beveget Pave Johannes Paul II saligkåret søndag den 19. oktober Moder Teresa av Calcutta, "som jeg alltid har følt står meg nær". Petersplassen var fylt til trengsel, og hele Via della Conciliazione, den brede gaten som fører ned til Tiberen måtte til for å gi plass til de rundt 300.000 pilegrimer som deltok på saligkåringmessen. Oppslutningen var en av de største noensinne til en pavelig seremoni i Roma.
Mer enn 100 kardinaler og en mengde biskoper deltok i Messen der Paven saligkåret den verdenskjente tjeneren for de fattigste av de fattige. Saligkåringen av grunnleggeren av Missionaries of Charity skjedde på verdensmisjonssøndagen.
Rundt 500 av Moder Teresas medsøstre i den velkjente hvite sarien med blå bord deltok i seremonien, der 3.500 plasser nærmest foran alteret var reservert fattige som "Missionaries of Charity" tar seg av i Roma og andre byer i Italia, Kroatia, Albania og Makedonia. Den ortodokse Kirke var også representert, samt to muslimske sammenslutninger fra Albania. Moder Teresa (1910-1997) var selv av albansk opprinnelse.
Ved siden av sr. Nirmala Joshi, Moder Teresas etterfølger og generalpriorinne for ordenen, satt ledere for andre ordensinstitutter stiftet av den saligkårede. Tilstede var også Monika Besra, den indiske kvinnen som mirakuløst ble helbredet for kreft ved Moder Teresas forbønn. I tillegg var også høye delegasjoner fra en rekke stater representert på hedersplasser foran på Petersplassen: Albania var representert av sin präsident Alfred Moisiu og statsminister Fatos Nano, Makedonia av president Boris Trajkovski, og India med en delegasjon ledet av justisminister P.C. Thomas. Fra Kosovo kom parlamentarikere ledet av president Ibrahim Rugova. Vewd siden av de franske og polske presidentfruer Bernardette Chirac og Jolanta Kwasniewska, var også prins Hans-Adam II. von Liechtenstein, den tidligere belgiske dronning Fabiola og den polske ekspresident Lech Walesa blant gjestene.
"Brødre, søstre: Også i dag gir Gud oss nye forbilleder i hellighet, slik som Moder Teresa av Calcutta," sa Paven.
Erkebiskop Lucas Sirkar av Calcutta bisto den Hellige Far og leste en biografi om Moder Teresa. Sammen med ni kardinaler var han en av Pavens ledende koncelebranter rundt alteret.
Johannes Paul II uttalte deretter saligkåringsformularet: "Vi tillater med dette at den ærverdige Guds tjener, Moder Teresa av Calcutta, kan kalles salig." De troende brøt ut i applaus da et stort bilde av en smilende Moder Teresa ble avduket på Peterskirkens fasade.
Med denne saligkåringen har Paven i løpet av sitt pontifikat saligkåret 1321 troende.
Deretter fulgte indiske danser og sang og flere bønner. En gruppe unge indiske kvinner bar så en relikvie av den salige i prosesjon opp til alteret.
Ved at hun fulgte i Jesu fotspor, ble Moder Teresa et "ikon på den barmhjertige samaritan", i det hun foretok en "reise i kjærlighet og tjeneste som overgår all menneskelig logikk", sa Paven i sin preken. Hele prekenen ble lest av andre for at Paven skulle spares for anstrengelsen: Erkebiskop Leonardo Sandri, avdelingsleder for Statssekretariatets Første Seksjon, leste de italienske delene, og kardinal Ivan Dias, erkebiskopen av Bombay, de engelske. "Jeg er personlig meget takknemlig for denne modige kvinnen som jeg alltid har følt har stått ved min side ... Hun dra til alle steder for å tjene Kristus i de fattigste av de fattige. Ikke engang konflikt eller krig holdt henne tilbake".
Paven minnet om hva Moder Teresa sa da hun mottok Nobels Fredspris i 1979: "Hvis du kjenner til en kvinne som ikke ønsker å beholde sitt barn og vil ta abort, prøv å overbevise henne om å gi barnet til meg. Jeg vil elske det barnet, og se i det et tegn på Guds kjærlighet."
"Er det ikke meningsfullt ay hennes saligkåring finner sted på den dag da Kirken feirer Verdens Misjonsdag? Med sitt livs vitnesbyrd minner Moder Teresa oss om at Kirkens evangeliserende oppdrag formidles gjennom barmhjertighet, næres av at vi ber og at vi lytter til Guds ord ... Moder Teresa forkynner dette evangelium ved sitt liv fullstendig hengitt de fattige, men samtidig fullstendig hengitt bønnen."
Under henvisning til at det i alle kapeller i den søsterorden Moder Teresa stifter er skrevet "Jeg tørster" ved siden av krusifikset bak alteret, pekte Johannes Paul på at "det å leske Herrens tørst etter kjærlighet og etter sjeler forent med Maria Jesu mor, var blitt det høyeste mål" for den nye salige. "Moder Teresa tok andel i korsfestelsens lidelse særlig under de år hun gjennomlevde 'det indre mørke'. Det var en prøvelse, en til tider meget pinefull prøvelse, som hun tok i mot som en enestående gave og et privilegium. I sine mørkeste timer tok hun sin fortrøstning i enda flere timer foran Det allerhelligste Sakrament. Denne åndelige prøvelse gjorde det mulig for henne å identifisere seg enda mer med dem hun tjente hver dag, i deres sogn og til og med i de avvisninger de opplevde. Hun sa gjerne at den største fattigdom består i det å ikke være ønsket, det ikke å ha noen som tar seg av deg."
Paven avsluttet med å be om at "vi gir takk for denne likke kvinne forelsket i Gud, denne ydmyke Evangeliets budbringer og menneskehetens utrettelige velgjører. I henne hedrer vi en av vår tids mest relevante personligheter. La oss ta i mot hennes budskap, la oss følge hennes eksempel."
Under den videre messefeireingen avlastet kardinal Joseph Ratzinger Paven med å lese store deler av liturgien. Forbønnene ble fremført blant annet på fransk, arabisk, bengali, albansk og makedonsk.
Som et supplement til dagens eukaristiske liturgi var "Arati", et indisk tilbedelsesrituale som benyttes i høytidelige messer. Til tamilsk sang danset og ofret indiske kvinner i fargerike hvite, grønne og safranrød sarier røkelse mens de strødde blomsterblader foran alteret med Det Allerhelligste sakrament.
Paven fastsatte Moder Teresas dødsdato 5. september som hennes festdag - "dagen for hennes himmelske fødselsdag." Ved Messens avslutning hilste han de troende på engelsk, makedonsk, albansk og italiensk. Deretter ba han Angelus.
"La oss minnes at Maria alltid var Moder Teresas forbilde, både i bønn og i hennes misjonstjeneste", sa den Hellige far. "Gjennom forbønn fra den nye salige, måtte Jomruen bistå oss så vi vokser i kjærlighet til Gud og vår nabo."
Til slutt ble Paven kjørt i en åpen bil rundt Petersplassen, og han velsignet folkemengden - som svarte med applaus og vifting av flagg fra en mengde land.
Etter seremonien, som ble direkte overført til ca. 50 land, var de fattige som deltok i Messen invitert til Paul VIs aula for å spise lunsj med sr. Nirmala.
KI/Zenit/EWTN/VIS/KAP
20. oktober 2003