| Se også:
|
|---|
H.M. Kongen utnevnte den 29. mars 2006 biskop Gerhard Goebel MSF av Tromsø Stift til Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for sin innsats for kirke og samfunn. Forslagsstillere var to biskoper i Den norske kirke, Ola Steinholt og Per Oskar Kjølås, og professor Tove Bull.
Ordensinsignier og diplom ble overrakt av fylkesmann Svein Ludvigsen i en åpen mottagelse etter kveldsmessen i Vår Frue i Tromsø den 9. juni.
I neste nummer av Broen, som kommer ut før St. Hans, kommer et intervju med biskop Goebel i forbindelse med utnevnelsen. Her følger fylkesmann Ludvigsens tale ved den høytidelige overrekkelsen:
| Klikk på bildene for stor versjon |
|
Bilde
|
| Fylkesmann Svein Ludvigsen overrakte ordensinsignier og diplom |
|
Bilde
|
| Fra den åpne mottagelsen i Vår Frue |
På H.M.Kongens befaling, har jeg den store ære å overbringe biskop Gerhard Goebel kongelig heder. Det er en erkjentlighet og offisiell takk for hans virke på mange felt, som en Herrens tjener i Den romersk-katolske Kirkes tjeneste i Norge, gjennom 44 år.
Som Kongens representant i Troms, er det en udelt glede ved denne anledning å bekrefte at H.M.Kong Harald V har utnevnt biskop Gerhard Goebel til Kommandør av den Kongelige Norske Fortjenstorden, for hans innsats for kirke og samfunn.
Biskop Goebel, som er tysk statsborger, har gjennom sitt lange og uegennyttige virke i kongeriket Norge, gjort seg fortjent til den høye utmerkelse som H.M. Kong Olav innstiftet i 1985, for å belønne utenlandske statsborgere for særlig fortjenstefullt virke for norske interesser.
I ordensreglene, gitt av Kongen, fremgår det at ordenen skal tildeles personer som har gjort en innsats utenom det vanlige og utover det en kan forvente av en person i vedkommendes posisjon, og innsatsen skal klart fremstå som samfunnsgavnlig i videste forstand.
I begrunnelsen for å utnevne biskopen til Kommandør av Den Norske Fortjenstorden, er det vektlagt hans lange og formidable innsats for kirkelig samarbeid, for hans brobyggerarbeid mellom Forbundsrepublikken Tyskland og Kongeriket Norge - og mellom våre to folk, fra den dagen i juli 1962 han satte sin fot på norsk jord i Narvik.
Biskop Goebel har vært en aktiv kirke- og klosterbygger i sitt nordlige bispedømme. Han har vært hyrden for sin spredte menighet, han har vært troens trygge ankerfeste for mange som i utrygghet søkte nordover som innvandrere, asylanter og flyktninger, og han har vært en sann kristen i sitt økumeniske engasjement. Kjærlighetens budskap har vært biskopens vitnesbyrd. Menigheten har vokst i antall - og tro.
Biskop Goebel ble født og vokste opp i et Tyskland preget av nazismen og krigens skjending av menneskeverdet. Men i barndommen lærte han også av Misjonærene av Den hellige Familie at det var noe som var større og sterkere enn politiske ideologier og krigsmakt. Troen utviklet seg til prestekallet. 10 år etter krigens slutt, og som 23-åring, avla han sine første ordensløfter og ble 5 år senere presteviet.
Fra bispedømmet Trier i Syd-Tyskland, via ordensseminaret i Ravengiersburg, førte Herren sin tjener til Kirkens nordligste bispedømme. "Nordpolmisjonæren" er en overskrift brukt om ham. Hit kom han. Her ble han. Han leder sitt stift med enkelhet; mild - men med fasthet. Han er praktiker og en løsningsorientert leder. Han bryr seg! Han har med seg freden, hvor han enn er og hvem han enn møter. Varmen, omsorgen, og omgitt av noe udefinerbart som omgir han, i grenselandet mellom trygghet i tro, visshet i overbevisning og formidling i ord og gjerning om at vi alle er omsluttet av Herrens tilgivelse, gjør biskopen til en klippe i nordområdenes kristne fellesskap.
Et soknebarn av biskopen sa en gang at biskop Goebel alltid bar med seg evangeliets kjærlighetsbudskap. Så var det kanskje også en anerkjennelse til biskopen i nord at Hans Hellighet Paven i sin tale her i Tromsø under messen den 2. juni 1989, foran et fullsatt protestantisk torg, talte så vakkert om kjærligheten: at selv om vi glemmer Gud, glemmer ikke Gud oss. Om at mennesket ikke alene avgjør hva som er rett og galt, for om vi avviser eller ignorerer Gud som er kjærlighet, da avviser vi selve kjærligheten.
Utdrag av pavens tale her i Tromsø kan man forresten lese i boken "Pilgrim of the World", som ble utgitt i forbindelse med millenniumsmarkeringen i 2000. Jeg har selv vært i Vatikanet med tørrfisk fra Lofoten som gave, og det ble meg fortalt hvilken opplevelse besøket i Midnattssolens land hadde vært for det pavelige følget. Og det var faktisk den samme paven, Johannes Paul II, som den 27. mai 1979 bispeviet Gerhard Goebel i den store Peterskirken i Roma.
Pave Johannes Paul II skriver i en av sine bøker, "Rise, let us be on Our Way", at en biskop er en ekte hyrde. Derfor skal biskopen tjene Herren, og han skal være hos sin menighet, arbeide for sin menighet og tjene den. Biskop Goebel har vist trofasthet til sin menighet i nord i 4 decennier. Og hans virke har gitt ham venner og støtter - langt inn i og høyt opp - også i Den norske kirke.
Biskop Goebel kan i sannhet stå som vitne for Pavens beskrivelse av en biskop: som den som er sterk i tro, størst i kjærlighet, inderlig i troskap og fremst som tjener. Peters etterfølger i Roma har belegg for sin beskrivelse, for i Peters 1. brev sier han (5.3): "Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden". Biskop Goebel er et eksempel for sin hjord, og langt utover den. Derfor får han den høye heder fra Norges Konge.
Gode biskop Gerhard Goebel, jeg har med dette den store ære, på oppdrag fra H.M.Kong Harald V, å feste Den Kongelige Norske Fortjenstorden med Kommandør rang og med Kommandørkorset i ordensbåndet, rundt din hals.
KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (19. juni 2006)