Se også: |
---|
Den hellige stol sender hvert år en hilsen til verdens muslimer, i forbindelse med avslutningen av Ramadan. Budskapet er, på vegne av alle katolikker, signert av president for Det pavelige råd for interreligiøs dialog, kardinal Jean-Louis Tauran. Her følger årets budskap, datert den 28. september 2007, med temaet "Kristne og muslimer er kalt til å fremme fredens kultur".
BUDSKAP FRA PRESIDENTEN FOR DET PAVELIGE RÅD FOR INTERRELIGIØS DIALOG TIL MUSLIMER VED AVSLUTNINGEN AV RAMADAN
Kristne og muslimer er kalt til å fremme fredens kultur
Kjære muslimske venner,
1. Det er en særlig glede for meg å sende dere for første gang de vennligste og varmeste hilsener fra Det pavelige råd for interreligiøs dialog, i anledning deres gledefylte fest 'Id-al-Fitr, som avslutter den månedlange faste og bønn i Ramadan. Denne måneden er alltid en viktig tid for det muslimske samfunn og gir hvert enkelt medlem ny styrke i deres personlige liv, familieliv og sosiale liv. Det har betydning at vi alle vitner om vår religiøse tro med et liv som i økende grad er integrert og i samsvar med Skaperens plan, et liv som er opptatt av å tjene våre brødre og søstre i stadig økende solidaritet og brorskap med medlemmer av andre religioner og alle mennesker av god vilje, i ønsket om å arbeide sammen for det felles gode.
2. I den vanskelige tiden vi gjennomgår, har religiøse troende, som Den allmektiges tjenere, plikt til framfor alt å arbeide for fred, ved overalt å vise respekt for individenes og samfunnenes overbevisning gjennom frihet til å praktisere sin religion. Religionsfrihet, som ikke må reduseres til bare å gjelde frihet til gudstjeneste, er et av de mest vesentlige trekk ved samvittighetsfriheten, som er ethvert individs rett og en hjørnesten i menneskerettighetene. Den tar hensyn til kravet om at en fredens kultur og solidaritet mennesker i mellom kan bygges, der alle kan bli engasjert i å skape et voksende medmenneskelig samfunn, og gjøre alt man kan for å forkaste, ta avstand fra og nekte enhver bruk av vold, særlig terrorisme som slår blindt og krever talløse ofre, er ute av stand til å løse konflikter og fører utelukkende til en dødelig kjede av ødeleggende hat, til menneskehetens og samfunnets undergang.
3. Som religiøse troende er det en oppgave for oss alle å virke som lærere i fred, i menneskerettigheter, i en frihet som respekterer hver person, men også å sikre økende sosiale bånd, fordi mennesket må ta vare på sine medmennesker, sine brødre og søstre, uten diskriminering. Ingen individer i et nasjonalt samfunn bør ekskluderes på grunnlag av rase, religion eller andre personlige egenskaper. Sammen, som medlemmer av forskjellige religiøse tradisjoner, er vi kalt til å utbre en lære som gjør ære på alle menneskelige skapninger, et budskap om kjærlighet mellom individer og folk. Vi er særskilt ansvarlige for å sikre at våre ungdommer, som får ansvaret for morgendagens verden, blir formet i denne ånd. Det er fremfor alt familienes ansvar og deretter ansvaret til de som er satt til å undervise, og til de sivile og religiøse myndigheter, som alle har plikt til å være oppmerksom på å utbre rettferdig lære. De må skaffe alle en utdannelse som passer med hans eller hennes særlige omstendigheter, spesielt en borgerlig utdannelse som kaller enhver ungdom til å respektere de som omgir ham eller henne, og å betrakte dem som brødre og søstre som han eller hun daglig skal leve sammen med, ikke i likegyldighet, men i søskenomsorg. Det er derfor mer påkrevd enn noen gang å lære de unge generasjoner de fundamentale menneskelige, moralske og borgerlige verdier som er nødvendige for både personlig liv og samfunnsliv. Alle tilfeller av dårlig oppførsel må utnyttes som eksempler for å minne de unge på hva som venter dem i samfunnslivet. Det står om ethvert samfunns og hele verdens felles gode.
4. I denne ånd er det at oppfølging og intensivering av dialogen mellom kristne og muslimer må ses på som viktig i både utdannelses- og kulturell henseende. Slik kan alle krefter mobiliseres i menneskenes og menneskehetens tjeneste slik at de yngre generasjoner ikke blir kulturelle eller religiøse blokker i motsetningsforhold til hverandre, men ekte brødre og søstre i menneskeheten. Dialog er verktøyet som kan hjelpe oss å unnslippe fra den endeløse spiralen av konflikt og mangesidige spenninger som kjennetegner våre samfunn, slik at alle mennesker kan leve i fred og fordragelighet og med gjensidig respekt og harmoni mellom de gruppene som utgjør samfunnet.
For å oppnå dette, appellerer jeg til dere av hele mitt hjerte om å høre mine ord, slik at kristne og muslimer, ved hjelp av møter og utveksling, vil samarbeide i gjensidig respekt for fred og en bedre fremtid for alle mennesker; dette vil tjene som et eksempel som unge mennesker i dag kan følge og anvende. De vil da få fornyet tillit til samfunnet og vil se fordelen av å høre til og ta del i forandringen. Utdannelse og eksempler vil også være en kilde til håp for fremtiden for dem.
5. Dette er det brennende håp som jeg deler med dere: at kristne og muslimer fortsetter å utvikle økende vennskapelige og konstruktive forbindelser for å kunne dele med hverandre sine særskilte goder og at de vil være spesielt oppmerksomme på kvaliteten i sine troendes vitnesbyrd.
Kjære muslimske venner, jeg sender dere enda en gang mine varmeste hilsener ved feiringen deres, og jeg ber fredens og barmhjertighetens Gud skjenke dere alle god helse, fred og velstand.
President
Erkebiskop Pier Luigi Celata
Sekretær
VIS - Vatican Information Service (4. oktober 2007)