PRISVINNER: Biskop Paride Taban ble tildelt Strømme-stiftelsens
Hjelp til selvhjelp-pris. Foto: Oddvar Paulsen, Strømmestiftelsen
Av Lars Rekaa
– Jeg har alltid vært trygg i Guds hender, sier han.
Nylig var han i Kristiansand, der han mottok Strømme-stiftelsens prestisjefylte Hjelp til selvhjelp-pris for sitt praktiske fredsarbeid i hjemlandet Sør-Sudan, verdens aller yngste nasjon.
Biskop Paride Taban er pensjonert fra stillingen som biskop. Det betyr ikke at han lever en pensjonisttilværelse. Grunnen til at han forlot den daglige ledelsen av det katolske bispedømmet Torit, var arbeidet med fredslandsbyen i Kuron, Holy Trinity Peace Village.
Biskop Parides livslange arbeid for fred og landsbyen er grunnen til at ble tildelt prisen.
"Gjennom sitt arbeid utvikler han fattige menneskers evner og ressurser. Han arbeider for at de selv motiveres til å ta ansvar for sin egen utvikling og for en sunn forvaltning av jordas ressurser. Paride Tabans arbeid er et tydelig eksempel på at hjelp til selvhjelp gir resultater i kampen mot fattigdom", heter det i begrunnelsen for tildelingen.
Livsfare
75-åringen har en dramatisk historie. Han har vært fengslet, ikke bare av myndighetene i Khartoum under den sørsudanske frihetskampen. Biskopen var brysom også for frigjøringsbevegelsen SPLA, som også holdt ham fengslet i en periode.
Likevel var det nok de muslimske myndighetene i Sudans hovedstad Khartoum som fryktet den fryktløse biskopen mest. De sendte bombefly mot ham mens han feiret messen.
– Jeg kunne ha blitt drept den gangen. Men Herren hadde andre planer for meg, sier han.
Forholdene for kirken og for befolkningen er fortsatt vanskelige i Sør-Sudan. Biskop Parides gamle bispedømme, Torit, opprettholder derfor et kontor i Nairobi for å hjelpe de mange flyktningene i Kenya.
Paride i samtale med Gunnar Strømme, til venstre,
og Strømmestiftelsens styreleder Svein Ove Faksvåg.
Foto: Oddvar Paulsen, Strømmestiftelsen
Vil ha fred
I øyeblikket er det fred i Sør-Sudan. Men freden er skjør. Myndighetene i nord forsøker å destabilisere situasjonen, og støtter raid over grensen. Det skyldes ikke minst et ønske om å få kontroll over Sør-Sudans oljeressurser, forteller biskopen.
– Men folk vil ha fred nå, sier han.
Biskopen sier også at Sør-Sudan bør kunne ha ressurser til å brødfø landets befolkning.
– Men etter mange tiår med krig, er all infrastruktur og all industri i sør lagt i ruiner. Vi må ha hjelp av det internasjonale samfunnet i lang tid framover, sier prisvinneren.
– Pave Johannes Paul II kalte Sør-Sudan håpets land. Jeg regner nasjonen vår som ett av hans mirakler.
– Og uavhengigheten var jo et mirakel. Alle trodde vi var gale som kjempet mot muslimene i nord, sier biskopen.
Praktisk fredsarbeid
- Thor Heyerdahl (1994)
- Odd Hoftun (1995)
- Petter Skauen (1996)
- Muhammad Yunus (1997)
- Robert Donald Munro (1999)
- Claudia Gonzales (2001)
- Rev. Canon Gideon Byamugisha (2002)
- Dr. Olav Hodne (2006)
Biskopen har satset på praktisk fredsarbeid. Fredslandsbyen begynte som en demonstrasjonsfarm. Etter hvert har flere familier flyttet til området, som nå gir utkomme til flere tusen.
Det viktigste er likevel at landsbyen er i ferd med å stoppe de omfattende kvegtyveriene i området, som ligger nær grensene både mot Etiopia, Kenya og Uganda. Tyveriraid over grensen har i mange år vært en tradisjonell levevei.
– Vi har klart å stoppe mye av dette. Vi lærer de unge krigerne å leke i stedet for å stjele kveg. I dag kan de unge møte hverandre til fredelige fotballkamper, forteller biskop Paride.
Biskop Paride Taban nyter respekt både i sør og nord. Muslimene i nord kjenner blant annet biskopens innsats for krigsfanger fra regjeringsstyrkene. Opprørsbevegelsen hadde ingen mulighet til å nå fangene. Kirken var den eneste institusjonen som kunne bidra med mat og hjelp. Dette har de tidligere fangene ikke glemt. Mange ønsket faktisk å konvertere, men på grunn av vanskelighetene kristne konvertitter møter i muslimske land, frarådet vi dette, forteller han.
Samarbeid
Biskopen må også få sin del av æren for at det ikke har brutt ut ny religionsstrid i den unge nasjonen. Han har arbeidet aktivt i Sør-Sudans kirkeråd, som spiller en avgjørende rolle for samholdet mellom det kristne flertallet i landet.
De største kirkesamfunnene i landet er Den katolske kirken og Den anglikanske. Da rådet ble opprettet, hadde det ti kirkesamfunn som medlemmer. I dag er antallet over 60. I Sør-Sudan er pinsebevegelsen og presbyteranerne også store.
– Vi kjemper ikke mot hverandre, men klarer å stå sammen, sier biskopen.
Norsk støtte
Biskopen forteller at den kristne befolkningen i Sør-Sudan har fått mye støtte fra Norge. Strømme-stiftelsen hjalp oss gjennom hele krigen, og hjelper oss fortsatt, sier han. Nå håper vi at våre venner i Norge vil be for oss, både for fredslandsbyen og for landet vårt, sier biskop Paride Taban.