Vatikanet, 13.9.2015 (KI/KAP) – I Roma kan man i disse dager høre mange mishagsytringer om pave Frans’ reform av prosessen for ekteskapsannulleringer. I bilaget Christ & Welt i Die Zeit fortelles det til og med om et angivelig «dossier» fra høyt rangerte kuriemedarbeidere, skrevet på tysk, hvor reformen får skarp kritikk. Det snakkes om en «organisert motstand» mot paven.
Ved første øyekast kommer denne misnøyen overraskende, for det har virket som om det hersket nærmest total konsensus blant kirkerettseksperter, biskoper og kardinaler om at den nåværende prosessen for å klargjøre gyldigheten av et ekteskap ofte tar alt for lang tid. Både forsvarerne av den kirkelige morallæren og talsmennene for reformer har anført dette. Nettopp dem som avviser tanken om at skilte gjengifte skal kunne motta kommunion, har gått inn for en forenkling som et alternativ til reformen uten dogmatiske betenkeligheter.
Hvordan kan man forklare at man i disse dager i kurien kan treffe på åpen misnøye med paven? Et motiv er først den måten reformen kom i stand på. Pave Frans har igjen truffet en viktig beslutning uten å trekke inn de ansvarlige i kurien slik det har vært vanlig. I denne saken opprettet han i fjor en egen ny kommisjon for å utarbeide reformen. Men en annen kommisjon som på initiativ av pave emeritus Benedikt XVI ble opprettet av Det pavelige råd for tolkningen av lovtekster for dette formålet, har allerede utarbeidet forslag til dette temaet. Men paven er slett ikke bundet til å gå tjenesteveien dersom han ikke ønsker det. Men heller ikke en pave skaffer seg venner dersom han stadig vekk går utenom sine medarbeidere.
Et annet motiv er at mange mener at reformen går for langt. Fremfor alt innføringen av en hurtigprosess under ledelse av biskopen, som skal være avsluttet allerede innen 45 dager, møter motstand både innenfor og utenfor Vatikanet. Kritikere ser på dette som «skilsmisse på katolsk». Pave Frans selv var klar over faren for at prinsippet om ekteskapets uoppløselighet kunne komme i fare, men nettopp derfor vil han reservere slike tilfeller for biskopene, som er «de største garantistene for Kirkens enhet». Kritikerne er derimot bekymret for at en biskop som i sine studier har spesialisert seg på for eksempel religionspedagogikk eller kirkehistorie, muligens ikke kan være de største garantistene for en overensstemmelse med kirkerettslige grunnprinsipper.
Den forstående bispesynoden om ekteskap og familie gir misnøyen ytterligere sprengkraft. Faglige innvendinger knytter seg til den aktuelle kirkepolitiske debatten om morallæren. Mange kritikere av reformer i den kirkelige lære om ekteskap og familie ser i pavens reform bare opptakten til ytterligere beskjærende reformer fra paven, for eksempel i omgangen med gjengifte skilte. Det at pave Frans ikke har lagt frem reformen for rådslagning på bispesynoden som begynner om tre uker, regnes av kritikerne som belegg for at paven uansett til slutt setter sin vilje gjennom.
Er pave Frans altså faktisk «blant ulver» i Vatikanet, som en nylig utgitt bok antyder? Hvor sterk motstanden mot den argentinske paven er i Vatikanet, er svært vanskelig å slå fast. For selv når man bare regner med de høyeste stillingene, er det flere hundre medarbeidere i ledelsen av Verdenskirken. Hva flertallet av dem mener, forblir ukjent. At det helt siden starten på pave Frans’ pontifikat har vært en konstant murring i Vatikanet, er ingen hemmelighet. Men også under Benedikt XVI ble det av og til artikulert tydelig misnøye i kurien, for eksempel i affæren med Holocaust-benekteren Williamson eller etter omformuleringen av langfredagsforbønnene.
En ting må slås fast: Den som i Vatikanet ønsker å oppnå mer enn en storm i et vannglass, skriver mulige kritiske «dossierer» på italiensk – ikke på tysk. Og kritikerne kunne åpenbart ikke forhindre offentliggjøringen av reformen, selv om mange allerede en tid har visst om den. Pave Frans har satt sin vilje gjennom.
Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)