Dette er en redigert og oversatt versjon av originalintervjuet, som du finner HER.
"Å ønske velkommen, å beskytte, samt å fremme og integrere innvandrere og flyktninger" er tema for pave Frans’ Budskap til Verdensdagen for flyktninger og innvandrere. Dagen blir markert 14. januar 2018. Budskapet inneholder mange konkrete forslag til hvordan Kirken kan hedre sine forpliktelser og ivareta sine oppgaver; det bidrar med et knippe av gode tiltak som gjør oss i stand til å møte migrasjonsutfordringen på både en tydelig og pragmatisk måte. Pavens budskap bygger på antagelsen om at løsninger kan bli funnet, gitt at den gode vilje er tilstede. Forslagene har et vidt spenn: fra utstedelse av humanitære visum og visum for studieformål, via forslag om humanitære korridorer til familiegjenforening, regulering av den juridiske statusen til personer som har levd ulovlig i vertslandet i lang tid, til forslag om statsborgerskap i henhold til såkalte "jus soli"-kriterier.
– Etter min mening er det viktig å understreke at tilhørighet til en gitt nasjon er et personlig valg. Valget innebærer at du påtar deg et sett med plikter og et ansvar for å bidra til vekst og utvikling av ditt nye hjemland, sier fader Fabio Baggio, undersekretær ved Dikasteriet for menneskenes helhetlige utvikling med ansvar for flyktninge- og migrasjonsanliggender. (FOTO: SIR)
Paven har tidligere forklart betydningen av ”å ønske velkommen, å beskytte, samt å fremme og integrere innvandrere og flyktninger”. Hvilke nye elementer er tatt inn budskapet som sendes ut nå?
– Pavens budskap er en samling av handlinger og forslag som bygger på Den katolske kirkes gode praksis i ulike bispedømmer verden over. For eksempel gjelder det utvidelse av lovlige og trygge kanaler for alle innvandrere gjennom utstedelse av humanitære visum, sponsorprogrammer, humanitære korridorer og studietillatelser til unge flyktninger som bor i flyktningleirer, sier fader Fabio Baggio, undersekretær ved Dikasteriet for menneskenes helhetlige utvikling med ansvar for flyktninge- og migrasjonsanliggender.
Budskapet inneholder en spesielt sterk appell til Kirken om å spre disse gode og forbilledlige praksisene, støttet av arbeidet til bispekonferanser og katolske bevegelser, gjennom å øke bevisstheten om de to internasjonale erklæringene som skal signeres av det internasjonale samfunn iløpet av andre halvår 2018: én om internasjonale migranter og én om flyktninger.
Hva innebærer det "å beskytte" innvandrere?
– Paven nevner betydningen av å beskytte innvandrere fra avreisetidspunktet og under selve reisen, og å sikre at de får informasjon som gjør dem i stand til å bestemme seg for hvorvidt de i det hele tatt skal forlate hjemlandet, når og eventuelt på hvilken måte. Deretter, i ankomstlandet, bør de få informasjonen om hvordan de skal kunne søke om lovlig opphold og på annen måte regulere sin juridiske status innenfor ankomstlandets rettsrammer. Dette krever diplomatisk innsats, støtte fra samfunnet og lokale myndigheter.
Og "å fremme"?
– Det omfatter anerkjennelse av ferdigheter og evner i innvandrerbefolkningen, herunder godkjennelse av utdannelse og dokumentasjon av kvalifikasjoner. Deres faglige kompetanse må anerkjennes, slik at den kan bli et bidrag til – og en mulighet for – en positiv utvikling av vertslandet. For innvandrere og flyktninger som har oppholdt seg lenge i vertslandet, er det dessuten nødvendig å tilby en lett tilgjengelig vei til statsborgerskap. Enkle løsninger bør også finnes for udokumenterte innvandrere som har bodd i vertsland i 20 – 30 år.
Alt avhenger av om det finnes en vilje til å møte utfordringen. Etter min mening er det viktig å understreke at tilhørighet til en gitt nasjon er et personlig valg. Valget innebærer at du påtar deg et sett med plikter og et ansvar for å bidra til vekst og utvikling av ditt nye hjemland. Statsborgerskap er ikke bare et pass, det er en forpliktelse overfor et spesifikt geografisk område, som nå skal bli – og er blitt – ditt hjem, sier fader Fabio Baggio.
Hva med dem som er redde for at de skal miste sin nasjonale eller europeiske identitet, som frykter at vi står overfor en invasjon ... ?
– På globalt plan er frykten for invasjon resultatet av mangel på kunnskap om dem som banker på dørene våre. Å møte andre mennesker med et åpent sinn faller oss ikke nødvendigvis naturlig: Barn gjør det lett, og de føler sterkt for å bli kjent med andre, men hos voksne mennesker finner vi større motstand. De frykter at noe går tapt i møtet med den andre, den fremmede. Jeg er historiker, og historien lærer oss at sivilisasjoner ble født av møtet mellom forskjellige folk idet de åpnet seg for hverandre, ikke når de lukket seg inn i seg selv, sier fader Fabio Baggio.
Dette er en redigert og oversatt versjon av intervjuet, som ble publisert av SIR, Servizio Informazione Religiosa. Du kan lese hele originalintervjuet HER.