FØDT SOM FLYKTNING: Libanons befolkning har vokst med 40 prosent siden krigen brøt ut i nabolandet Syria i 2011, og stadig flere syriske barn blir nå født inn i en tilværelse som flyktning. Foto: Nils Inge Kruhaug / NTB scanpix
«Å ta imot, å beskytte, å fremme og å integrere innvandrere og flyktninger» er tittelen på pave Frans’ budskap til Verdensdagen for flyktninger og innvandrere, som vil bli markert søndag 14. januar 2018.
«Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud» (3 Mos 19,34). Slik innleder paven sitt budskap.
Gjentatte ganger har han uttrykt sin særlige bekymring for de mange som flykter fra krig, naturkatastrofer og fattigdom; paven minner om sin reise til Lampedusa for fire år siden og om den særskilte migrant- og flyktningseksjonen i Dikasteriet for menneskenes helhetlige utvikling som han for tiden leder selv. Vårt svar kan uttrykkes med fire verb, som bygger på prinsipper fra Kirkens lære: å ta imot, å beskytte, å fremme og å integrere.
I den nåværende situasjonen betyr det «å ta imot» først og fremst å gi migranter og flyktninger større mulighet til å kunne reise sikkert og lovlig inn i mottakerlandene. Det bør bli enklere å utstede humanitære visa, og familiegjenforening bør bli fremmet. Flere land bør tar i bruk «sponsorship» og åpne humanitære korridorer for de mest sårbare flyktningene. Paven kritiserer kollektiv og vilkårlig utvisning, særskilt til land der respekten for menneskeverd og grunnleggende rettigheter ikke er garantert. Det er mennesket som bør stå i sentrum, uansett og overalt.
Det andre verbet er «å beskytte». Det dreier seg om å beskytte migrantene og flyktningenes rettigheter og menneskeverd, uavhengig av deres migrasjonsstatus. Beskyttelsen bør ta til allerede i opprinnelseslandet og fortsette i mottakerlandet. Paven minner om at innvandrere kan bidra med ferdigheter og kompetanse, hvis vi slipper dem til. Mindreårige trenger særskilt beskyttelse, og skolegang må sikres. For å sikre alle et statsborgerskap allerede ved fødselen foreslår han å bruke også «jus soli»-rett.
«Å fremme» betyr essensielt å fremme helhetlig menneskelig utvikling: å arbeide for at alle – både innvandrerne og samfunnene som tar imot dem – skal kunne realisere seg som mennesker i mange dimensjoner: religiøst, sosialt, yrkesmessig, …
«Å integrere» er det siste av de fire verbene. Integrasjon er verken assimilering eller innlemmelse, men en toveis prosess, som i det vesentlige er basert på at man gjensidig anerkjenner hverandres kulturelle rikdom. Paven ønsker, som han så ofte sier, å fremme «en møtets kultur».
Paven minner om at innen slutten av 2018 skal det ferdigstilles to globale avtaler (Global Compacts), angående henholdsvis flyktninger og migranter. Det ble verdens ledere enige om under FN-toppmøtet i New York 19. september 2016.
Her er hele budskapet til Verdensdagen (på engelsk). Se også intervju med p. Fabio Baggio, undersekretær ved Dikasteriet for menneskenes helhetlige utvikling med ansvar for flyktninge- og migrasjonsanliggender.
Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse