Mainz, 11.3.2018 (KI/KAP) - Kardinal Karl Lehmann, mangeårig biskop av Mainz i Tyskland og formann for den tyske bispekonferansen, døde tidlig søndag morgen den 11. mars 2018 i Mainz, 81 år gammel. I nesten 33 år, fra begynnelsen av oktober 1983 til sin avgang på sin åttiårsdag den 16. mai 2016 var han biskop av Mainz, og fra 1987 til 2008 ledet han bispekonferansen. Tidlig i 2001 ble han kreert til kardinal av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005).
Lehmann var en typisk representant for den liberale tyske kirken og ble regnet som en brobygger og en forkjemper for Den katolske kirkes dialog med det moderne samfunn. Han var forkjemper for en liberal, livsbejaende kristendom og for økumenisk åpenhet, og han nøt høy anseelse også i den protestantiske kirken og i politikk, næringsliv, vitenskap og kultur.
Karl Lehmann ble født den 16. mai 1936 i Sigmaringen i Schwaben i delstaten Baden-Württemberg og erkebispedømmet Freiburg im Breisgau i Tyskland. Han studerte filosofi og teologi i Freiburg im Breisgau (1956-57). I 1957 begynte han på det pavelige Collegium Germanicum-Hungaricum i Roma og studerte filosofi og teologi ved Det pavelige universitetet Gregoriana. Der tok han i 1962 doktorgraden i filosofi. Han ble presteviet den 10. oktober 1963 i Roma av kardinal Julius Döpfner, erkebiskop av München und Freising. Mellom 1964 og 1967 var han vitenskapelig assistent for konsilteologen, professor p. dr. Karl Rahner SJ ved seminaret for kriten verdensanskuelse og religionsfilosofi ved det filosofiske fakultet ved Ludwig Maximilians-universitetet i München. I 1967 tok han doktorgraden i teologi ved Gregoriana. I 1967 var han assistent for Karl Rahner ved lærestolen for dogmatikk og dogmehistorie ved det katolsk-teologiske fakultet ved Westfälischen Wilhelms-Universität i Münster.
Han ble permanent fristilt av erkebiskopen av Freiburg for en vitenskapelig løpebane, og i 1968 ble han utnevnt til professor i dogmatikk II ved det katolsk-teologiske fakultetet ved Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz. Mellom 1969 og 1983 var han medlem av Sentralkomiteen for tyske katolikker (ZdK). Mellom 1971 og 1983 var han professor i dogmatikk og økumenisk teologi ved det katolsk-teologiske fakultet ved Albert Ludwigs-universitetet i Freiburg im Breisgau. I 1974 ble han medlem av Den internasjonale teologkommisjonen i Vatikanet. Fra 1980 til 1984 satt han igjen i teologkommisjonen. Den 26. mars 1979 utnevnte den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) ham til pavelig æresprelat med tittelen monsignore. Han avslo professorater i München i 1971 og i Tübingen i 1981. Fra 1971 var han medredaktør av det internasjonale tidsskriftet Communio.
I 1983 valgte domkapitlet i Mainz ham til biskop, og deretter ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til biskop av Mainz den 23. juni 1983, 47 år gammel. Han ble bispeviet den 2. oktober 1983 i domkirken Sankt Martin i Mainz av kardinal Hermann Volk, biskop emeritus av Mainz. Han ble da den yngste katolske biskopen i Tyskland. Som bispemotto valgte han State in fide, «Stå fast i troen» (1.Kor 16,13). I september 1985 ble han valgt til visepresident for den tyske bispekonferansen. I september 1987 ble han valgt til president, og han ble gjenvalgt i september 1993 og i september 1999, og i september 2005 ble han gjenvalgt for seks nye år. I 1993 ble han valgt til 1. nestformann for Rådet for europeiske bispekonferanser (CCEE) og i 1996 ble han gjenvalgt.
Lehmann ble den 21. februar 2001 kreert til kardinal av pave Johannes Paul II. For de fleste var denne utnevnelsen svært overraskende. Ingen hadde tvilt på hans dyktighet og egnethet, men på grunn av sin frimodighet og evne til også å kritisere Roma når han fant det nødvendig, antok man at han var lite populær i den romerske kurien. Det var opplest og vedtatt i Tyskland at han aldri ville bli kardinal, i alle fall ikke i Johannes Paul IIs pontifikat og i alle fall ikke så lenge hans fiende, Troslærekongregasjonens mektige prefekt Joseph Ratzinger, fortsatt hadde innflytelse. I sine uttalelser i kontroversielle spørsmål tok Lehmann aldri «karrieremessige» hensyn, men fulgte sin overbevisning, for eksempel i kontroversielle spørsmål om behandlingen av gjengifte skilte og om abortrådgivningen. I sistnevnte spørsmål valgte han likevel til slutt å følge pavens utvetydige ordre, selv om han personlig var uenig i den, og han satte alle krefter inn for å hindre en splittelse i Kirken i Tyskland. For dette fikk han mye kritikk, men også stor anerkjennelse da han klarte å holde Kirken sammen, og utnevnelsen til kardinal kom nok som en anerkjennelse av denne prestasjonen. Mange mener at daværende forbundskansler Helmut Kohl, som var katolikk, utøvde sterk innflytelse i kulissene. Noen observatører mente at utnevnelsen av Lehmann tydet på at Ratzingers innflytelse var dalende og at han snart ville få avløsning som Troens vokter i Vatikanet. Så feil kan man ta.
Kardinal Lehmann deltok i konklavet i april 2005 som valgte pave Benedikt XVI (2005-13). Det er ingen hemmelighet at Ratzinger ikke var Lehmanns kandidat, og allerede i 2005 støttet han den argentinske kardinalen Bergoglio. Han deltok også i konklavet i mars 2013 da kardinal Bergoglio ble til pave Frans. Den 15. januar 2008 annonserte kardinal Lehmann at han trakk seg som formann for den tyske bispekonferansen, tre år før hans periode var over. Grunnen var alvorlige hjerteproblemer. Han fylte 75 år den 16. mai 2011 og leverte da inn sin avskjedssøknad i henhold til kirkeretten. Men som ventet ba pave Benedikt ham om å fortsette enda en stund i sitt embete. Han nådde aldersgrensen på åtti år den 16. mai 2016 og mistet dermed stemmeretten ved pavevalg. Ved feiringen av åttiårsdagen opplyste nuntius i Tyskland at paven hadde innvilget hans avskjedssøknad og at bispesetet dermed var vakant fra den 17. mai 2016. Hans etterfølger ble Peter Kohlgraf, som han selv bispeviet i august 2017 i domkirken i Mainz.
Ifølge den offisielle, men ikke historisk sikre bispelisten var Lehmann den 102. biskop av Mainz. Med sikkerhet var han den 87. etterfølgeren til Tysklands apostel, den hellige Bonifatius, som var biskop av Mainz fra 746 til 754.
Etter kardinal Lehmanns død teller kardinalkollegiet 215 medlemmer, hvorav 117 er under åtti år og dermed har stemmerett i pavevalg.
Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)