Publisert 13. november 2019
|
Oppdatert 1. oktober 2019
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Biskop Bernt I. Eidsvig kunngjør:
Bilde
NY BISKOP-PRELAT:Biskop Bernt I. Eidsvig kunngjorde idag kl. 12.15 i St. Olav domkirke, Trondheim, at abbed Erik Varden O.C.S.O. er utnevnt til ny biskop-prelat av Trondheim. Foto: Jan Erik Kofoed
For et par minutter siden kunngjorde Vatikan-radioen at abbed Erik Varden O.C.S.O. (Cistercienserne) er utnevnt til biskop-prelat av Trondheim.
Han er født 13. mai 1974 i Sarpsborg, og vokste opp på Degernes i Østfold. Biskop-elekt Erik Varden forlot Norge for tredve år siden, og har med et par avbrudd bodd i Storbritannia siden.
Han avla studenteksamen ved Atlantic College, Wales, 1992, og konverterte til den katolske tro i 1993.
Curriculum vitae (engelsk)
1992 – 95: MA in Divinity, Magdalene College Cambridge
1995 – 96: Eight months spent in the noviciate of Ampleforth Abbey
1996 – 2000: PhD in Historical Theology at St John’s College Cambridge (The Principle of Servitude in the Work of Pierre de Bérulle)
2000 – 2002: Fellow of St John’s College Cambridge, with six months spent as a visiting scholar at the École normale supérieure, rue d’Ulm, Paris
2002: Entered Mount Saint Bernard Abbey
2009 – 11: Licensiat i patristisk teologi at the Pontifical Oriental Institute, Rome
2011 – 13: Professor of Syriac language (gammelsyrisk), monastic history, and Christian anthropology at the Pontifical Athenaeum of Sant’Anselmo, Rome
2013 – 15: Appointed superior ad nutum of Mount Saint Bernard Abbey
2015: Elected abbot of Mount Saint Bernard Abbey
(Se forenklet norsk CV under og profil på katolsk.no)
Han har skrevet en rekke artikler og holdt flere offentliggjorte foredrag, de fleste med patristiske eller liturgiske emner. Hans bok «The Shattering of Loneliness», utgitt i 2018, ble meget godt mottatt og er allerede for en klassiker å regne innenfor sin genre. I de årene har Varden vært abbed i Mount St. Bernard, England. Han har vist seg som en fremragende administrator; med stor dyktighet har han lagt om klosterets produksjon fra melk til øl. Trappistene har en sterk tradisjon her.
For egen regning våger jeg å legge til: Jeg har kjent Erik Varden i 25 år, og jeg vet jeg har god grunn til å gratulere dere og Kirken i Norge med hans utnevnelse til Trondheim. Hvis jeg skal bruke tre adjektiver for å beskrive ham, gjør jeg ham urett, men av og til må man forenkle ting: Han er omsorgsfull, lærd og rettferdig.
Jeg vet ennå ikke når han vil bli konsekrert til biskop, men i regelen skjer det innen tre måneder fra utnevnelsen. Abbed Varden overtar ansvaret for stiftet når han er bispeviet og har tatt sin domkirke i besittelse. Inntil det skjer, vil jeg fortsette som administrator. I april 2009 ble jeg bedt om å påta meg denne oppgave «for noen måneder». Månedene er blitt til ti år, pluss noen måneder. Jeg har gledet med over hvert besøk i stiftet, og over samarbeidet med dere, prester og legfolk – og stiftets stab. Men dere fortjener deres egen biskop som bare er deres, og jeg gleder meg over at han snart vil være på plass.
Som biskop vil Erik Varden være avhengig av deres bønn og samarbeidsvilje. I takknemlighet for denne utnevnelsen, og for å be for deres biskop, vil jeg feire messen ved Olavs-alteret.
På festdagen for den hl. Theodor av Tarsus, 19. september, fikk jeg vite at Paven hadde utnevnt meg til biskop av Trondheim. Pavens nuntius til London, som overbrakte nyheten, var godheten selv. Han minnet meg om at Theodor var munk, som jeg; at han likeså, i lydighetens navn, ble bedt om å forlate en livsform og brødre han hadde inderlig kjær. Født i Paulus’ hjemby, fikk han bispedømmet Canterbury betrodd i året 669. Og der, sa Nuntius, ble han til velsignelse—et tegn på Kirkens verdensomspennende, kulturoverskridende enhet. Theodor satte Kirken«på solid grunn», står det i kollektbønnen for dagen, som fortsetter: «la oss også stå stødig på klippen som er Kristus selv, i lydighet mot kallet vi har fått».
«Til Ham setter jeg min lit. Jeg innbyr dere til å gjøre det samme.»
At jeg her og nå er litt skjelven, sier seg selv. Men jeg har levd lenge nok til å sanne det Paulus sier i et brev: «Han som kaller er trofast; Han vil gjøre dette.» Til Ham setter jeg min lit. Jeg innbyr dere til å gjøre det samme.
Og jeg ser da også frem til oppdraget med glede! Minnet om gjestfriheten, rausheten og gløden jeg møtte i Trondheim i fjor, da jeg hadde æren av å holde Olsokforedrag, er meg til stor trøst når jeg nå innser hva det vil si å gjøre oppbrudd fra det som har vært mitt hjem, min familie. Dere har utrettet store ting i de siste årene, sågar reist en vakker domkirke! Måtte denne bygningen, med sitt åpenbare fokus på de Hellige Mysterier, i et rom med klare linjer som konsentrerer tanken og løfter hjertet, et luftig rom hvor det er høyt under taket, være et bilde på fellesskapet vi får bygge sammen.
For noen år siden var jeg på besøk i et av min Ordens klostre i Irland. Rekruttering var lenge uteblitt der. Fremtiden syntes usikker. I samtale med en gammel munk, et godt, klarsynt menneske jeg satte høyt (og som lå på sitt dødsleie), spurte jeg om det gjorde ham vondt å se sitt livsverk så utsatt? Han svarte kontant: «For klosteret har jeg ingen bekymring; det som gjør vondt, er at Kristus er i ferd med å forsvinne fra Irland.» Utsagnet satte en støkk i meg. Det har siden vært meg til hjelp og inspirasjon. Hvor vesentlig det er å vite hva som virkelig teller!
«I en verden, en tid, som stadig mer preges av likegyldighet og kynisme, håpløshet og splid, er det vår oppgave å stå for noe annet: å peke mot Lyset ... »
Situasjonen min medbror refererte til, gjelder vel for hele Europa. I en verden, en tid, som stadig mer preges av likegyldighet og kynisme, håpløshet og splid, er det vår oppgave å stå for noe annet: å peke mot Lyset som ikke lar seg gripe av selv det mest oppslukende mørke, å nære velvilje, å forsones, å fremme et fellesskap tuftet på tillit, i fred, å vitne om at døden har mistet sin brodd, at livet har mening, skjønnhet og ukrenkelig verdighet. Det er et stort ansvar, dette, men også et privilegium — til forvandlende glede.
Måtte Maria, Havsens Stjerne, holde sin ledende hånd over ferden vi nå legger ut på sammen, beriket av en edel arv. I Olavssekvensen står det om Norges Evige konge: «Her i striden og i trengsla / gjekk Sankt Olav kvikt av lengsla / etter ljos og evigt liv.» Et eksempel til etterfølgelse!
Jeg ber for dere alle. Be også for meg, og for mine brødre i Mount Saint Bernard, som går inn i en brytningstid. På gjensyn til nyttår. I Jesu navn!
Juni 1993: Opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap av daværende Dom Markus Bernt I. Eidsvig (nå biskop av Oslo katolske bispedømme) i Klosterneuburg.
Doktorgrad i kirkehistorie fra St. John's College, Cambridge.
April 2002: Trådte inn i Mount Saint Bernard Abbey, England (Cistercienserne). Ikledt 15. oktober samme år.
Juli 2011: Presteviet i Mount Saint Bernard Abbey av biskop McMahon.
April 2015: Valgt til abbed for Mount Saint Bernard Abbey.
September 2019 (offentliggjort 1. oktober 2019): Utnevnt til biskop i Trondheim stift av pave Frans, som etterfølger til apostolisk administrator mgr. Bernt I. Eidsvig Can.Reg.
Høyoppløselige (presse-)bilder av biskop-elekt Varden
KLOSTER OG KRAFTVERK:Fra klosteret ser man utover vidstrakte engelskemarker mot modernitetens monument: kjernekraftverket. Foto: regissør Nick Hamer
Fakta: Mount Saint Bernard Abbey
Bilde
Cistercienserkloster grunnlagt i 1835
Ligger i East Midlands, England, ikke langt unna Birmingham og Nottingham
Eiendommen ble i sin tid skjenket av Ambrose Lisle March Phillipps de Lisle (1809 – 1878), en engelsk konvertitt som ønsket å re-introdusere klostertradisjonen i England.
I 1844 ble dagens hovedbygning reist etter tegning av den kjente arkitekten Augustus Welby Pugin og donasjoner fra jarlen av Shrewsbury.
I 1848 ble Mount Saint Bernard anerkjent som abbedi med den første engelske abbed, Dom Bernard Palmer, siden reformasjonen.
Brødrene driver egen klosterbutikk, der de selger bøker, egen honning, keramikk og trosgjenstander.
De har eget gjestehus og gudstjenester som er åpen for offentligheten.
For første gang på flere hundre år prekte en norsk abbed i Nidarosdomen på olsokdagen 2018. Preken ble holdt avbiskop-elekt p. Erik Varden OCSO, abbed i Mount Saint Bernhard Abbey i Leicestershire i England. Tidligere på dagen holdt han Olsokforedraget i St. Olav domkirkes menighetssenter.
