KIRKEROM: Slik så lokalet ut ved kjøp. Nå skal det bli et katolsk kirkerom.
Onsdag 12. juni i år kjøpte Oslo katolske bispedømme Frelsesarmeens lokaler i Gjøvik sentrum for at de troende, etter ti år i lånt kirke, skulle få sitt eget gudshus.
Den offisielle åpningen av kirken vil finne sted lørdag 23. november kl. 12.00 med alterkonsekrasjon ved biskop Bernt Eidsvig. Lokalene som tidligere ble omtalt som kapell, får nå status som kirke, ved at den også vil ha en egen døpefont. Bassengvegen 1 vil altså huse den første katolske kirken i Gjøvik siden reformasjonen.
Leid lokaler i 10 år
Gjøvik er idag en del av Mariakirken menighet på Lillehammer. Menigheten strekker seg over nordlige Oppland og Hedmark, samt nordre del av Ringsaker kommune, altså et område på 18 055 km². Det sogner idag 2600 troende til menigheten. Ifølge sogneprest Reidar Voith bor mellom 1200 – 1300 av disse i Gjøvik. For 10–12 år siden begynte p. Pål Bratbak å feire messe på Gjøvik en gang i måneden. Menigheten har siden den gang leid et kirkerom av Den norske kirke. Nåværende sogneprest har feiret messe der hver søndag
– Og det er mye aktivitet på Gjøvik utenom messefeiringen, sier p. Reidar. I år deltok rundt 60–70 unge i katekese på Gjøvik, 15 personer deltok på troskurs og 11 konfirmanter kom fra Gjøvik.
SIGNERING: Biskop Bernt Eidsvig signerer på kjøpspapirene sammen med eiendomssjef Hai-Nam Vy og Frelsesarmeen.
– P. Reidar, hvorfor er det så viktig at Gjøvik får en egen kirke?
– Sognekirken er i Lillehammer og det blir langt for så mange å reise helt dit, samt det å holde alle aktivitetene igang i en lånt kirke kan by på utfordringer. Man må sette opp alt, og pakke det ned igjen hver gang man er tilstede.
Det er også forskjell på å møtes i et ikke-katolsk kirkerom og i et katolsk. Du kommer inn i en kirke, der tabernaklet mangler, sakramentet er ikke tilstede, ei heller alteret og statuer for våre gode forbilder, helgene. Når det skal sies, så har Den norske kirke vært veldig gode som har leid ut kirkene sine til oss. Det går fint for en periode på noen år, men det er noe annet å få en egen kirke.
Mange møter opp til messe, uansett hvor den er feiret, men det åndelige er også viktig, syns p. Reidar.
– Over tid vil man se at noe mangler. En katolsk kirke er vigslet, sakramentet er tilstede, vi feirer messen over en helgengrav ved at relikvier av våre hellige er lagt inn i alteret. Den intuitive forståelsen av troen er viktig.
Altervigsel
Det er dette som skal foregå førstkommne lørdag når biskopen konsekrerer alteret.
– Per idag kan man si at alteret kun er et møbel. Når biskopen konsekrer alteret, legges martyrens relikvie ned i alteret og det blir en helgengrav. Historisk sett ble messen feiret nettopp på et slikt sted. Alteret vigsles da fra å tas ut fra en profan allminnelig bruk, til å helliges til det bordet der Jesus Kirstus gir av seg selv gjennom brødet og vinen.
Jesu første disippel
Den nye kirken blir dedikert til Jesu første disippel, Den hellige apostelen Andreas, og får navnet St. Andreas kirke.
I følge Johannesevangeliet var Andreas den første som ble kalt til apostel, og han er derfor på gresk kjent som protokletos, «den som ble kalt først». Han møtte Jesus i den tiende time, to timer før solnedgang (Joh 1,39). Andreas anerkjente straks Jesus som Messias (Joh 1,41), og han løp av sted og hentet sin bror Simon, som Jesus senere ga tilnavnet Peter. Dermed ble Andreas også den aller første kristne misjonær. Brødrene ble Jesu første disipler, og de forlot alt for å følge ham (Luk 5,11; Matt 4,19-20; Mark 1,17-18).
Les mer om Den hellige apostelen Andreas
– Hvorfor ble kirken dedikert til han?
– Før reformasjonen var hovedkirken i område Hoff kirke på Toten. Den var dedikert til Den hellige apostelen Andreas og erkeengelen Mikael. Siden kirken i Moss heter St. Mikael falt valget på St. Andreas.
St. Andreas kirke vil totalt romme hundre sitteplasser. Menighetens dugnadsgjeng har gjort en stor innsats for å få kirken klar. De har f. eks bygget kirkens alter og tabernakelbord. Vi gleder oss til å se St. Andreas kirke på Gjøvik.