5 ordensfolk anbefaler: Slik kan du feire alternativ messe

Publisert 27. mars 2020 | Oppdatert 27. mars 2020

Sr. Hanne-Maria: – Syng en hymne hvis dere er glad i å synge, be kollektbønnen og les lesningene!

DU BER ALDRI ALENE: – Vi er i kommunion i Kristi legeme, og når eukaristien er tatt fra oss, kan vi næres av Ordet, og ordets liturgi. Alltid sammen, selv om vi er alene, sier prior p. Jon Atle Wetaas ved St. Dominikus kloster. Maleri«Aftensbønn» (1839) av den østerrikske hoffmaler Peter Fendi (1796 – 1842). Foto: Wikimedia

På grunn av koronapandemien feires det ikke offentlig messe i Norge – og svært mange andre katolske land i verden. Vi har spurt tre ordenssøstre og to ordensbrødre om tips til hvordan du kan feire og tjene Gud, selv om du for tiden ikke kan gå i kirken.

Dessverre er det midlertidig ikke tilrådelig å samle de troende rundt vårt allerhelligste og største sakrament på grunn av faren for korona-smitte, men mer enn noengang føler våre prester at de bærer frem messeofferet på vegne av folket. Inntil vi atter kan feire messe sammen, kan vi finne trøst, håp og tro i Ordets gudstjeneste og åndelig kommunion.

Les mer om åndelig kommunion

Ordensfolkets messe-anbefalinger

Lunden kloster, sr. Ingeborg-Marie:

– Bruk messeboken eller bønneboken (eller en app/internett) og be en Ordets gudstjeneste/andakt med dagens messelesninger, kirkebønn og forbønner. Husk at Gud også er tilstede når Skriftens ord leses og når Kirken ber (jfr. Sacrosanctum Concilium 7). Når kommunion skulle funnet sted i gudstjenesten, kan du be en av bønnene om åndelig kommunion. Siden vi oppfordres til ikke å komme sammen, kan du kanskje avtale med andre om å gjøre det hjemme, hver på sitt sted, men til samme tid, så blir det et slags fellesskap.

Det er også mulig å se eller høre messer som strømmes eller sendes i radio, på en bevisst måte, i bønn.

Å be tidebønnene hjemme er også en deltagelse i Kirkens liturgiske bønn.

I denne situasjonen har vi dessuten en særlig anledning til å forene oss med alle som sjelden eller aldri, har tilgang til sakramentene, av ulike grunner, og vi er forenet med hverandre og med alle som er berørt av situasjonen. Slik er det også en forening med Kristus som lider i sine lemmer, selv om den ikke er sakramental, og en deltagelse i Kristi offer. Vi kan også bruke anledningen til å fordype vår takknemlighet for Eukaristien, ved at vi blir oss bevisst at vi savner den.

Tautra Mariakloster, sr. Hanne-Maria:

– Min anbefaling til familier er å samles i hjemmet til en feiring uten prest, (hold avstand!) og å følge det som står i messeboken. Den som er alene, kan gjøre det samme. Gjør korsets tegn, vær bevisst at det er uten vievann, og be for alle døpte i takknemlighet for dåpen. Det er fint å knele ned i stille bønn en liten stund, slik som i kirken. Syng en hymne hvis dere er glad i å synge, be kollektbønnen som står i messeboken, og les lesningene. Gi tid for refleksjon over evangeliet. Kanskje kan dere dele tanker om tekstene og søndagen. Be spontane forbønner. Hva kan dere gi som ofring? Det kan være ekstra smil, ekstra vennlighet, hjelpsomhet til dem som trenger det …

Ta noen minutter til lengselskommunion, og syng eller les en takkesalme før den avsluttende bønnen.

Katarinahjemmet, priorinne sr. Anne Bente:

– Umiddelbart vil jeg si: Les i Bibelen, be rosenkransen! Gjerne på faste tidspunkt hver dag. Les for eksempel ett av evangeliene, langsomt over tid, eller brevene i Det nye testamente. Vit også at bønnen fortsetter i klostrene våre – tidebønner, tilbedelse – og at messer feires, og at det er mennesker i tilbedelse der hvor kirkene er åpne. Tidebønner bes i alle klostre i Norge, og sikkert også i en del private hjem. Vi er mange som ber sammen!

For å bygge fellesskapet, er det viktig å ta del i kirkens bønn, i liturgien. Vi kan godt feire søndagen med å be messen hjemme:

Ta deg god tid til å lese messetekstene – ikke bare lesningene, men også prefasjonen og den eukaristiske bønn. Gjerne én av de lengre, som ikke bes så ofte. De er innholdsrike og gir masse næring!

St. Dominikus kloster, p. Jon Atle:

– 1) Først og fremst er det viktig å følge dagens messetekster fra A til Å. Det kan gjøres hver dag, og henstillingen er ekstra sterk på søndager.

2) Man kan også følge våre (kirkens) tidebønner, med Davidsalmer og lesninger. Til Matutin eller Lesningsofficiet er det veldig fine lesninger.

3) Både Korsveien og rosenkransen har mange fine andakter tilgjengelig som man kan gjøre alene eller i en liten (familie)-gruppe.

4) Meditasjonsbønn er også en dyrebar mulighet som er mulig å gjøre hvor og når som helst, bare man finner stillhet. Den er integrert i klosterlivets bønnesyklus som et selvsagt element. Da må hver og en komme frem til den sittestilling og metode som passer best. Det er mange ulike praksiser, som man kan bli inspirert av. De kontemplative søstre og brødre er våre beste rådgivere!

5) Litteraturen: Både mystikerne og skolastikerne er blitt mange gjennom tidene, men om man starter med å lese biografier over de ulike helgener og bidragsytere, så er det lettere å finne litteratur som passer til en selv på alle måter – både når det gjelder interesse og spiritualitet. Det er greit å begynne med de store kjente, så finner man løse tråder å trekke i etterhvert. De kan lede en til nye og spennende bekjentskaper, som igjen kan utvikle seg til både vennskap, støtte, trøst og glede i livets ulike faser.

Glem ikke: Når vi ber, ber vi aldri alene! Kristus er der, ja, selvsagt, men også hele Kirken! Alle våre brødre og søstre ber alltid sammen med oss, og vi med dem. Vi er i kommunion i Kristi legeme, og når eukaristien er tatt fra oss, kan vi næres av Ordet, og ordets liturgi. Alltid sammen, selv om vi er alene.

St. Frans kloster, p. Hallvard Hole:

– Utenom messen er Korsveien den mest praktiserte gudstjenesteformen som hele menigheten kan delta på i fastetiden. Vanligvis går vi fra stasjon til stasjon i kirken, men når vi ikke kan samles, kan vi også be korsveien hjemme, enten alene eller sammen med resten av familien. Denne andaktsformen plasserer oss midt hendelsene, som vi også tar del i under messen, nemlig Jesu lidelse og død på korset. Som en del av andakten kan man også til slutt motta åndelig kommunion. Korsveien minner oss dessuten sterkt på det Jesaja profeterte om, og som også gjelder for oss i dag: Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han … Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. (Jes 53,4.5)

Et tips kan være at hvis vi har barn, så kan de tegne/fargelegge korsveistasjonene, og disse kan henges opp i rommet eller i hele huset.