Mariaholm: Norges eldre katolikker med dugnadsånd

Publisert 12. august 2020 | Oppdatert 12. august 2020

Bilde

DUGNAD: Skal vi holde Mariaholm i hevd – noe mange av oss ønsker – må det til frivillig innsats for å ordne det ingen andre ordner. Foto: Vigdis Maatje

Hvert år arrangerer Norges eldre katolikker sommerleir på Mariaholm. På grunn av koronapandemien måtte årets leir avlyses. Isteden benyttet styret tiden til å ta fatt på et etterlengtet vedlikeholdsarbeid på stedet.

Tekst: Gunnar Markussen

Norges Eldre Katolikker (NEK) er en gruppe 55 + som er glad i Mariaholm, og som gjerne vil benytte stedet noen sommerdager. NEK-leiren har vært en tradisjon de siste 5 årene. Leirene består av blant annet retrett, kåseri, utflukter til for eksempel Enebakk kirke, bading, krokett, messer og hyggelig sosialt samvær med gode historier og noe godt i glasset om kveldene. Mange kommer for å treffe andre katolikker og gode venner for å være kirke sammen.

Så kom korona

Sånn skulle det også vært i år også. Men koronaviruset ville noe annet. I samråd med biskop Bernt Eidsvig besluttet styret å avlyse årets leir, selv om vi nok hadde greidd å gjennomføre leiren innenfor myndighetenes smittevernskrav. Vi så ingen grunn til å ta den risikoen som dette ville ha medført for de eldste av oss.

Styret for NEK har de siste årene sett at det er flere detaljer ved stedet som gir det et shabby preg – et fotballmål og volleyballnett som knapt henger sammen og vegetasjon ute av kontroll. Mose på trapper og plattinger, samt en flaggstang som så ut som den hadde en hudsykdom. Detaljer ingen bryr seg om eller har ansvaret for. Styret ville derfor ha en dugnad i stedet for leir.

ILDSJELER: Styret har de siste årene samlet penger til flere nødvendige tilskudd til leirstedet. I år fikk mye nytt liv under dugnaden. Foto: Vigdis Maatje.

Frivillig innsats

Mandag 20. juli stilte ekteparene Ewa og Roger Bivand, Vigdis og Henri Maatje og Gerd og Per Wullum, samt Elisabeth Golding og undertegnede opp med arbeidstøy og utstyr. P. Erik Ruud SM var med en dag, og vi hadde messe på kvelden. Maristene hadde også donert nytt flagg i en mer riktig størrelse.

Med stort pågangsmot gjøv man løs på oppgavene. Mose på nødtrappen til sovefløyene, mose og andre vekster på plassen ved stuene ble fjernet. Vegetasjon ved hovedbygningen og ved betjeningsboligen ble fjernet – godt at Henri hadde med seg motorsag. Det hadde begynt å spire i selve murveggen – noe som ble fjernet.

Det ene fotballmålet fikk nettet sitt satt bedre på plass. En vegg på pumpehuset ble malt – man kunne nærmest føle at veggen sugde til seg maling. Men flaggstangen ble guttas store prosjekt. Stangen ble forsiktig tatt ned, all maling slipt vekk ned til det blanke stålet. Deretter påført to strøk grunning og to strøk hvit bengalakk – den fremstår nå som ny. Dessverre ble en delvis kaputt toppkule helt kaputt i operasjonen. Ny line er anskaffet og vi må bare finne et egnet tidspunkt for å ta stangen ned igjen og fornye toppkulen.

NYTT LIV: Med en god del sliping og flere strøk med maling fremstår flaggstangen som ny. Nå mangler kun toppkulen. Foto: Vigdis.

Til glede for mange

Med kun 8 personer til stede var det enkelt å overholde avstandsreglene under arbeidet, ved måltidene og ved kveldspraten i peisestua med vin. Onsdag formiddag reiste vi hjem godt fornøyd med innsatsen. Så får vi se om vi ordner nytt volleyballnett under NEK-leiren neste sommer, hvis ikke andre forbarmer seg over det.

Skal vi holde Mariaholm i hevd – noe mange av oss ønsker – må det til frivillig innsats for å ordne det ingen andre ordner. Stedet trenger nok mer daglig tilsyn enn hva som er tilfelle i dag. Men alt koster, og bispedømmet må prioritere. Men så lenge nåværende NEK-ere holder seg i livet, vil ikke bispedømmet «dø i synden». Dugnad er ikke bare et slit, men en givende og meningsfull aktivitet – også for alle andre som bruker Mariaholm.