Nyfløyen på Tautra: Rom for fortid og fremtid

Publisert 3. august 2020 | Oppdatert 3. august 2020

Koronapandemien gir tapte inntekter

MOT FREMTIDEN: I refektoriet sitter søstrene på rekke og rad med ansiktet rettet mot fremtiden, dvs. nyfløyen som reiser seg mellom dem og Trondheimsfjorden. Sr. Sheryl (bildet), leder av Byggekomiteen, forteller at den forhåpentlig står ferdig tidlig på nyåret 2021.

Søstrene på Tautra har planlagt, samlet inn penger og sett frem til at nybygget skal reise seg helt siden 2016: Endelig skjer det.

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

At nybygget, eller nyfløyen som man helst sier i Trøndelag, betyr mye for søstrene, kan man se i refektoriet: Vanligvis sitter søstrene langs to bord med priorinnen i sentrum. På Tautra sitter alle på én rekke med blikket rettet mot bygget, som på flere enn én måte er et uttrykk for kommunitetens utvikling og vekst.

– Byggearbeidene har foregått rett foran nesen på oss: Vi har fulgt med på gravearbeidene, at store elementer er blitt heist over taket med kran og at gulv og tak er blitt støpt på stedet. Vi sitter i stillhet og skal lytte til lesningene, men til tider har nysgjerrigheten og gleden over det som skjer, gjort det vanskelig å følge med, sier en lattermild sr. Sheryl.

Full korona-stopp

Anleggsveien sto ferdig i januar 2020. I månedsskiftet februar/mars begynte entreprenøren gravearbeidene. Da var allerede den arkeologiske undersøkelsen gjennomført. Deretter skulle grunnarbeidene begynne.

– Etter to uker var det fullstendig stopp på grunn av at koronasmitte stengte ned Frosta kommune: Ingen ut og ingen inn. Dette har forsinket oss en del. Vi blir ikke ferdig til jul, som planlagt. Nå håper vi istedenfor at det blir tidlig neste år, sier sr. Sheryl. Hun er søstrenes regnskapsfører og leder av byggekomiteen.

Kommunelegen var veldig bekymret for kommuniteten.

– Vi har en del gamle søstre og noen har underliggende helseproblemer. Vi stengte dermed klosteret og åpnet først forsiktig etter midten av mai. Da tok vi imot et par gjester av gangen, sier søster Sheryl.

Tautra Mariakloster kan ta imot opptil 10 gjester av gangen, litt avhengig av antallet volontører. Gjestehuset er en viktig del både av søstrenes pastorale arbeid, men også økonomi: De tjener primært sine penger på gjester samt salg av såper og kremer.

– Begge deler har vært vanskelig i denne perioden, sier sr. Sheryl. Det bekymrer naturligvis kommunitetens regnskapsfører.

UT MOT HAVET: Nyfløyen ligger lavt i terrenget, slik at søstrene ikke mister utsikten ut mot Trondheimsfjorden. Den vil bestå av 8 nye celler, hvorav 4 er spesielt tilpasset syke og eldre.

Frykter underskudd

Før sommeren skred byggeprosjektet raskt fremover, og søstrene fulgte ivrig med på hvert skritt i prosessen.

– Da kommunitetens første priorinne sr. Rosemary feiret sitt 60-årsjubileum tidligere på sommeren, var gaven at hun var den første som fikk gå over og inspisere taket over nyfløyen. Vi andre sto og så på, mens vi nøt en aperitiff, ler sr. Sheryl henrykt.

Grande Entreprenør har støpt gulvet og tekket taket, som tørker i fellesferien. I august begynner arbeidet innvendig.

– Vi ser bare taket, så vi er veldig spent på det som vil skje på innsiden utover høsten, sier sr. Sheryl.

Da søstrene bygde det eksisterende klosteranlegget, brukte de nesten hele tomten. Nyfløyen måtte derfor reises i skråningen ned mot fjorden. Det er utfordrende, for utsikten ut mot Trondheimsfjorden og fjellene bak, er klosterets fremste estetiske kvalitet. Svaret ble å grave dypt og bygge lavt, slik at man ser over det etterhvert beplantede taket både fra refektoriet og klosterkirken.

– Vi har fullfinansiert nybygget, men det kommer stadig til ekstra kostnader, sier sr. Sheryl. Hun forteller at de har satt av 600 000,- i et reservefond, men at det monner lite i et prosjekt av denne dimensjonen.

– Vi er litt bekymret for tiden, det må jeg innrømme, sier byggekomitélederen: Store byggekostnader kommer nemlig samtidig med at inntektene fra såpe- og kremproduksjonen samt gjestehuset faller markant på grunn av koronapandemien. Hun frykter at de kommer til å gå med underskudd i år, og det er lite ønskelig.

– Bønn for oss og gaver er fortsatt varmt velkommen, forteller hun.

STILLEROM: Tautra Mariaklosters nyfløy vil også inneholde
et eget kapell, som er spesielt tilpasset stille bønn.

Bygger for livets gang

Bilde

For tiden er det fire legpersoner som undersøker sitt kall og kan bli tatt opp som noviser. Kommuniteten består av 13 søstre idag. Blir de 5 til, er det fullt.

– Vi får nye og unge kall. Flere skulle vært her nå, men sitter koronafast i sine hjemland. Det er én viktig grunn til at vi bygger ut. En annen grunn er rett og slett at også vi blir eldre. I alderdommen trenger søstrene bedre stell, fastslår sr. Sheryl.

De kaller nyfløyen «sykeavdelingen», for 4 av 8 nye celler har aldershjemstandard.

– Hva ser du mest frem til?

– At vi kan ta bedre vare på våre eldre og syke søstre. Det er det viktigste. Vi ønsker at de skal bo her – hjemme – helt til de dør. Det har vi tradisjon for i vår orden. Dessuten er det hyggelig å motta nye kall: Det er en stor berikelse, som vi må ha plass til.

I tillegg bygger kommuniteten et nytt lite kapell, som er spesielt tilpasset stille bønn.

– Det gleder vi oss til. Kapellet blir et supplement til klosterkirken, som alltid er åpen for alle, sier sr. Sheryl.

Halvparten av de innsamlede midlene til fløyen som skal ivareta både nye og gamle søstres behov, kommer fra deres egen orden: cistercienserordenen, nærmere bestemt ordenens strengeste gren, trappistordenen.

– Vi er kjent for vårt trappistøl. Flere klostre i Belgia, som tjener godt på det, har bidratt med store gaver. Man kan si at vi bygger ut for ølpenger, ler sr. Sheryl hjertelig.

I tillegg har Bonifatiuswerk bidratt generøst.

– De skal støtte katolikker i diaspora, og da passer jo vi i Norden perfekt. Vi er svært takknemlig for gavene fra andre trappistklostre, fra Bonifatiuswerk – og alle andre, sier sr. Sheryl.

Etter at klosterkirken var vigslet og bygningene tatt i bruk, holdt søstrene åpent hus i ni dager høsten 2007. Tusener av besøkende strømmet gjennom huset.

– Det gjør vi ikke denne gangen, for denne delen av huset er privat: Her skal vi bo og be. Vi håper ikke folk blir skuffet av den grunn. De er jo alltid velkommen hit! Vi er glad for besøk, klosterkirken er alltid åpen og vi er svært takknemlig for all bønn, omtanke og gode gaver, sier sr. Sheryl.

TRAPPISTENES NYTRAPP: Her kommer trappen ned til nyfløyen, forklarer en engasjert sr. Sheryl. Taket i bakgrunnen blir beplantet, slik at det går i ett med plenen foran klosterets hovedbygning. Landskapsarkitekten er allerede igang med å utarbeide forslag.