Biskop Erik Varden: – Troen vinner på at gamle, seige vaner utfordres

Publisert 16. februar 2021 | Oppdatert 16. februar 2021

Biskop Varden inviterer til retrett lørdag 27. februar

BØNNENS UTFORDRING: – Å be er en utfordring; ja, det kan være et reelt arbeid. Men vi er arvinger til en rik tradisjon om hvordan bønn næres og øves, sier biskop Erik Varden og inviterer de troende til retrett lørdag 27. februar. Retretten kan følges på www.katolsk.no og Sta Rita Radio. Foto: Oliver Neale

I koronaåret 2021 blir ikke fasten som før. Det kan være et gode, mener biskop Erik Varden av Trondheim. Han inviterer til troende til fasteretrett lørdag 27. februar.

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen

På grunn av koronapandemi og smittevernstiltak blir årets askeonsdag en anderledes askeonsdag for svært mange troende som er vant med å gå i kirken, feire messe og få askekorset tegnet i pannen.
– Vi begynner vel så smått å venne oss til at dette er et år hvor alt er anderledes. Siden noe av det som forhindrer oss mest i å gjøre fremskritt på troen og bønnens vei, er seige gamle vaner, er ikke anderledeshet kun negativ. At vi lengter etter fellesskap, fordyper vår forståelse av Kirken og av oss selv som Kirkens lemmer. Askesondag er en dag for bot og bønn. Begge deler kan vi egne oss til, også om vi ikke kan gå til kirke. Å gjøre dagen til en reell, ikke bare symbolsk, fastedag; å sette av tid til å be, kanhende en rosenkrans eller en korsveisandakt; å følge messelesningene, kanskje også en strømmet gudstjeneste: Alt dette er innen alles rekkevidde. Askeonsdags hovedbudskap er: «Kom ihu at du er støv og skal vende tilbake til støv». Situasjonen vi befinner oss i globalt, gjør oppfordringen særlig reell. La oss gå inn i den på dypet. Men la oss, på samme tid, aldri glemme at det er nettopp støvet Herren Jesus lar oppstå og krones med herlighet. Hensikten med fasten, er å orientere oss mot påske, sier biskop Varden.

Det inkarnerte tabernakel

Fasten er den tradisjonelle tid for fornyelse, anger og omvendelse i kirken. Kirkeloven foreskriver at askeonsdag og langfredag skal overholdes som faste- og abstinensdager. Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig.

– Hvordan faster du?

– Under fastetiden avstår jeg fra kjøtt og fra alkohol. Jeg prøver også å avstå fra unødvendige distraksjoner, for å grunnfestes i det vesentlige. Det er en god, gammel tradisjon å velge, eller be om, en fastetidsbok til åndelig næring. Min egen særlige lesning i år, blir Det annet Vatikankonsils konstitusjon om Kirken, Lumen gentium.

«Vi vil så fryktelig gjerne, lik småbarn, klare oss selv, og klasker bort Herrens utstrakte hånd.»

Fasten kommer forut for og forbereder på påsken. Det er en tid for å høre Guds ord, å omvende seg, å forberede for og minnes dåpen, for å forsone seg med Gud og sin neste og for en mer hyppig bruk av midlene i «den åndelige kamp»: bønn, faste og gode gjerninger (Jf. Matt 6,1-6.16-18).

– Hvordan kan fasten føre oss nærmere en forening med Gud?

– Herrens pedagogikk, hvis jeg får si det sånn, gjennom Skriften, går på å minne oss mennesker om at vi trenger ham. Men vi vil så fryktelig gjerne, lik småbarn, klare oss selv, og klasker bort hans utstrakte hånd. Fastetiden går på å åpne oss igjen, bevisst og tillitsfullt, for Guds tilstedeværelse i våre liv. Er vi oss tilstrekkelig bevisst at Gud vil ha sin bolig i oss, at enhver av oss er kalt, og ved dåpen utstyrt, til å bli en bærer av Herrens nærvær, lik et inkarnert tabernakel? Det er på de premisser vi kommer Herren nærmere. Og selvfølgelig: Vi skal gjøre som han har sagt, følge hans bud. «Den som sier at han er i Kristus», står det hos Johannes, «må vandre slik han vandret» (1 Joh 2.6). Måtte dét aldri bli noen floskel, sier biskop Varden.

BISKOPENS BØNN: Hva liturgien angår, vil jeg særlig oppfordre til
å oppdage Kirkens tidebønner, sier biskop Varden. Foto: Kristin Svorte

Bønn er noe reelt!

Bilde

Den nordiske bispekonferansen har vedtatt tilleggsregler til Kirkelovens Kanon 1253 og minner oss spesielt om fredagsboten. Mange velger å hjelpe andre og å delta i Kirkens liturgi. Det kan i år synes som en umulighet.

– Det er aldri umulig å hjelpe andre eller å delta i Kirkens liturgi! Om vi ikke kan møtes personlig, kan vi strekke en hånd ut mot andre ved å ta kontakt med dem: ved å ringe eller skrive til bekjente som er overlatt seg selv, ved å finne måter å oppmuntre dem på. Og ved å be for dem. Bønn er noe reelt, slår biskop Varden fast, og minner oss om at vi kan gi almisser med et par klikk på en dataskjerm, og behovene mangler ikke. – Hva liturgien angår, vil jeg særlig oppfordre, i disse tider, til å oppdage Kirkens tidebønner. De er selve pulsslaget i Kirkens legeme. Selv om vi ber dem i ensomhet, er vi del av et stort fellesskap, sier trondheimsbiskopen.

Tidebønnebøker kan man skaffe seg fra våre bokhandler St. Eystein og St. Olav. Ellers finnes det utmerkede nettressurser.

– En jeg bruker selv, særlig når jeg reiser, er Universalis (https://universalis.com), hvor tidebønnene finnes på forskjellige språk. Jeg har håp om at norsk med tiden blir blant disse. Det viktigste er å ikke gi opp, oppfordrer biskop Varden og forteller at han nettopp har lest en bok av den russiske presten Sergei Ovsiannikov. I sin ungdom satt han på enecelle i et sovjetisk fengsel. Det ble for ham anledningen til indre oppvåkning.

– Han skriver: «I fengselet fant jeg frihet.» Også vår begrensning nå, kan føre til velsignelse. Alt virker sammen til det gode for dem som elsker Gud, står det hos Paulus (R, 8.28). Alt! Hvis vi muliggjør det, legger biskop Varden til.

– Du skal holde en fasteretrett for menigheten i Ålesund lørdag 27. februar, med to foredrag. Hva vil du si om dens innhold?

– Mange skriver til meg for tiden og sier: «Jeg har så vanskelig for å be!» Å be er en utfordring; ja, det kan være et reelt arbeid. Men vi er arvinger til en rik tradisjon om hvordan bønn næres og øves. Det er den tradisjonen jeg vil vise til i retretten, ikke minst ved å se på bønnens kontemplative dimensjon. Det kontemplative liv, har vi alle anlegg for. Det er ikke en åndelig elitesport. Nå, så det er denslags jeg vil snakke litt om, i håp om at det blir til nytte. Retretten holdes i Ålesund menighet, men vil være tilgjengelig digitalt og på radio, takket være www.katolsk.no og Sta Rita Radio. Så jeg har gleden, midt i denne distanseringens tid, av å ønske alle hjertelig velkommen!