Biskop Eidsvig: – For meg gjøres påskeevangeliet tilgjengelig nettopp gjennom undringen
MØTE MED DEN OPPSTANDNE: – Det blir tydelig for meg hver eneste gang jeg feirer påske, at den oppstandne setter også meg i stevne. Det er virkelig nok, sa biskop Bernt I. EIdsvig i sin preken under påskevigilien.
Kjæreste Kristi venner,
hva betyr det at en grav hvor det var lagt et dødt menneske, er tom? Det kan tolkes på flere måter: Den mest sannsynlige forklaring er at den døde er lagt et annet sted. Den minst sannsynlige at den døde er stått opp, og går omkring, at han spiser, snakker – og på like usannsynlig vis blir borte for disiplenes øyne når han har sagt og gjort det han vil. De eldste konspirasjonsteorier skriver seg fra bibelsk tid: Disiplene hadde røvet liket og gjemt det. Senere generasjoner har funnet på nye.
Om apostlene står det skrevet at «de nektet å tro» at Kristus var oppstanden. Budskapet var «løst snakk» fra kvinnene som hadde besøkt graven. Den var tom, men de fikk «øye på en ung mann [som] sitter der ... kledd i side, hvite klær. Han sier til dem: Bli ikke forferdet. Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet? Han er oppstanden, han er ikke her! ... Dere [skal] få se ham, slik som han sa.»
Det er altså den minst sannsynlige forklaring på den tomme grav vi feirer: Kristus stod opp fra de døde! Vi har hørt budskapet om oppstandelsen, og vi har tatt det imot i tro. Det er ikke fordi vi er naive at vi tror, men fordi tro alltid er en gave, en gave som vi av oss selv ikke kunne ha vært forberedt på. Dertil er den for storslagen. Et evig liv hos Gud. Hvordan vi har søkt «den levende» Guds sønn, er forskjellig fra person til person. For mange av oss er det kanskje mer presist å si at vi er blitt funnet av ham – og har besvart hans tro på oss med vår tro på ham som den oppstandne.
Jeg har kjent endel mennesker, som har slitt med troen, men bare én som hadde problemer med den fordi hun ikke kunne forestille seg hvordan det evige liv arter seg. I et inspirert øyeblikk svarte jeg: «Du ville ikke holde ut livet på jorden hvis du visste hva det vil si å leve hos Gud.»
Evangelisten Lukas forteller oss at Peter så inn i graven, men ikke «fikk øye på annet enn likklærne. Han ... undret seg over hva som var hendt». Her er det meget å undre seg over, den tomme grav, kvinnene som kom til graven og den unge mann som satt der, apostlene som ikke trodde det kvinnene fortalte, Kristi oppfordring til å gå til Galilea ... .
For meg gjøres påskeevangeliet tilgjengelig nettopp gjennom undringen. Ingen kan gå tilbake i historien, og være der da noe skjedde. Mitt møte med den oppstandne blir selvsagt ikke en erfaring i forgangen tid, ikke i Getsemane, ikke i Emmaus, ikke ved bredden av Tiberias-sjøen da Peter får i oppdrag å vokte Herrens får ... . Men alt dette hjelper meg til å gå fra undring til tro, og møtet skjer nå. Det blir tydelig for meg hver eneste gang jeg feirer påske, at den oppstandne setter også meg i stevne. Det er virkelig nok.
Selv om vi ikke feirer i samme rom, bekjenner vi nå og i fellesskap også denne gang vår tro på påskeevangeliet, sammen med alle disipler i historie og nutid, her og alle steder. Dere søker Kristus, den levende, blant de levende, blant dem som har møtt ham og stadig møter ham. Han frelser og kaller til evig liv.
+Bernt Eidsvig
Oslo, St. Olav domkirke, 3. april 2021
Les mer
- Biskop Bernt I. EIdsvigs preken skjærtorsdag 2021
- Korona-pandemien: Ensomheten sprer seg som et virus
- Følg katolsk.no på Facebook
Peder Josef Foss' artikkelserie om Det hellige Triduum
- Påskevigilien: Kristus er oppstanden! Alleluia! Alleluia! Alleluia!
- Langfredag: «Det er fullbrakt.»
- Skjærtorsdag: «Får jeg ikke vaske deg, har du ingen plass hos meg.»
