Olsokforedraget 2021: Et program for å forme mennesket
Bilde
Publisert 23. juli 2021
|
Oppdatert 23. juli 2021
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Jan Schumacher: – Munkene brakte med seg det jeg kaller en radikal kristendom. Hva er det?
Foredraget sendes direkte på katolsk.no torsdag 29. juli kl. 11.00.
Bilde
IKKE BARE MAKT: Historikere og mediene med dem har en tendens til å forklare kristningen av Norge med politiske maktteorier. – Det er naturligvis umulig for meg å trenge inn i Olav Haraldssons sinn, men det som er mulig, er å tegne et bilde av kristendommen som er mangfoldig: Alt sammen handlet ikke om makt. Det var også på den tiden mulig for såkornet å falle i god jord, slik at det spiret og bar frukt, sier årets olsokforedragsholder Jan Schumacher. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Tema for årets Olsokforedrag er en kristendom, som fremdeles lytter og tar lærdom av Bergprekenen og Jesu lignelser. Den er radikal, og finner sitt uttrykk i Benedikts regel, Regula Benedicti, ifølge Jan Schumacher. Foredraget sendes direkte på katolsk.no torsdag 29. juli kl. 11.00.
Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Han holder årets Olsokforedrag kl. 11. torsdag 29. juli, altså på selve olsokdagen eller olavsvaka. Spørsmålet den tidligere førsteamanuensis ved MF vitenskapelig høyskole i kirkehistorie søker å besvare lyder: «Er det mulig å gjenreise radikal kristendom ved å la seg inspirere av det som drev munkene for tusen år siden til å legge grunnlaget for vår europeiske kultur?» Det er i seg selv ingen liten oppgave – og den blir ikke mindre formidabel av å skulle utføres på 45 minutter.
Schumacher er medlem av Den nasjonale olsokkommisjon, og har allerede i en årrekke vært trofast gjest ved Kirkens nasjonale olsokfeiring i Trondheim og på Stiklestad.
– Min kone og jeg konverterte i 2010, da var det naturlig for oss å dra til Trondheim for å feire olsok. Det skjedde mens menigheten ennå feiret messe i den gamle kirken, sier han og forteller at da de kom første gang, kjente de ingen andre pilegrimer.
– Vi ble likevel så godt mottatt, og hadde det så hyggelig, at vi bestemte oss for at dette skal vi gjøre igjen og igjen, for å treffe de samme hyggelige menneskene, for å besøke søstrene på Tautra og oppleve Stiklestad. Vi kan simpelthen ikke la være å dra, sier Schumacher, som var skuffet over ikke å kunne feire olsok i Trondheim i 2020, men desto gladere for å kunne reise oppover fra Oslo til Trondheim i år.
«Den romerske messeliturgien og Benedikts regel – det var Kirkens to viktigste enhetsbånd ved det første årtusenskifte.»
Jan Schumacher
Radikal kristendom i vår samtid
I 2020 var feiringen svært begrenset på grunn av pandemiske smittevernstiltak. De fleste deltok digitalt gjennom katolsk.no’s direktesendinger. Det gjaldt også olsokforedraget, som ble holdt av kunsthistoriker Ole Rikard Høisæther. Tema var «St. Hallvard 1000 år»; foredraget ble så godt mottatt, at Høisæther solgte samtlige medbragte eksemplarer av hans da nyutgitte bok «Sankt Hallvard. Helgen og symbol».
– Du er invitert til å holde årets olsokforedrag. Hva har du tenkt å glede publikum med?
– Mitt utgangspunkt er at hvert eneste år omkring olsok, gjentar mediene at kristningen av Norge er et eksempel på at religion og makt hører sammen. Hvis kristendommen slo rot i Norge, så var det gjennom tvangskristning, påstås det, sier Schumacher.
Kristningskongene brukte religion, fordi det var opportunt for dem, er medienes premiss, resonnerer Schumacher. Denne religions- og historieforståelsen ønsker han til å balansere ved å peke på at det innenfor de norske kristningsmennenes rekkevidde, fantes en radikal kristendom: klosterbevegelsen.
– Ved år 1000 var vi inne i det historikerne kaller de benediktinske århundrene – disse misjonærene og prestene, som vi aner i de norrøne sagaenes bakgrunn; de var hentet fra utenlandske klostre, i stor utstrekning fra angelsaksiske områder, forklarer Schumacher.
Ifølge ham var den første virkelig internasjonale bevegelse – Benedikts regel eller ordenskonstitusjonen var jo den samme, fra syd til nord.
– Munkene brakte med seg det jeg kaller en radikal kristendom. Hva er det? Jo, en kristendom som fremdeles lytter til og tar lærdom av Bergprekenen og Jesu lignelser. Benedikts regel siterer for eksempel Bergprekenen i rikt monn, sier kirkehistorikeren.
Han har en spesiell foranledning til å ta opp dette tema i Midt-Norge, for stiftet har i sin midte arvtagerne til benediktinerne, cisterciensere:
– Søstrene på Tautra, brødrene på Munkeby – og ikke minst biskop Erik Varden selv. Reiser du vestover, finner du ruinene etter klosteret på Selja – brødrene der var benediktinerne, forteller Schumacher.
– Fantes det virkelig en radikal kristendom i Norge i kristningstiden?
– Jeg bruker dette uttrykket, fordi radikal religiøsitet er blitt et farlig begrep: Vi snakker om radikalisering som noe negativt. Leser vi Benedikts regel og verdiene som den formidler, er de radikale, sier Schumacher.
Benedikts regel fremhever de fredsæle; de som hungrer og tørster etter rettferdighet; de barmhjertige; de rene av hjertet. Den er et program for å forme mennesker i det bildet, som Bergprekenen viser oss.
– Jesus forklarer oss simpelthen hva det vil si å være en disippel. Benedikts regel utvikler dette til et livslangt treningsprogram for mennesker som vil leve etter hans verdier – og de er kontroversielle – og i den forstand er de radikale, sier Schumacher.
Han viser til at Benedikts regel finnes den dag idag, det er fortsatt mennesker som lever etter den – og det er flere enn noen gang som leser dem.
– Den utgjør også et livsprogram for dem som ikke blir – eller vil bli – munk eller nonne, sier årets foredragsholder.
Den siste utgaven av Benedikts regel kom i 2009. Den er oversatt av Mette Nygård, og Schumacher skrev innledningen.
– Hun oversatte godt – og jeg håper at jeg fikk frem noen relevante poenger, sier han, og lar det skinne gjennom at han er svært fascinert av regelens innhold og virkningshistorie:
– Det var en helt lokal regel for brødre i klosteret Monte Cassino, Italia, så spres den utover utover i tid og rom. På 700-tallet finner du den jo overalt! Den blir et enhetsbånd med Roma, selv om den ikke er utformet der. Den romerske messeliturgien og Benedikts regel – det var Kirkens to viktigste enhetsbånd ved det første årtusenskifte, forteller han.
Bilde
HERFRA OG OLVERALT:Fra benediktinerklosteret Monte Cassino, som ligger på fjellet Cassino mellom Roma og Napoli, spredte Benedikts regel seg til resten av verden. Den skapte vår kultur, ifølge Schumacher. Foto: Shutterstock / NTB
Regelen som skapte en kultur
En sentral del av foredraget vil være diktning fra klostrene i vest, spesielt de britiske øyer.
– Hva gjør den viktig i denne sammenheng?
– Hva har klostervesenet på de britiske øyer etterlatt seg? Jo, poesi – på det angelsaksiske språk. Det hadde blitt et skriftspråk allerede på 700-tallet. Hvorfor? På grunn av munkene, slår Schumacher fast.
Omtrent fra den tiden da Håkon den gode Adalsteinsfostre, Olav Tryggvason og Olav Haraldsson opererte i England, er det funnet et stort manuskript i Vercelli, en liten by i Italia.
– Det er en stor samling interessante dikt fra siste halvdel av 900-tallet. Jeg forsøker å forklare hvordan diktertradisjonen ble til: Før-kristen skaldekunst og kristen latinsk kultur smeltet sammen – og det er et veldig spennende fenomen.
– Denne poetiske klostertradisjon kobler du sammen med to essays av John Henry Newman før du spør om poesiens gjenkomst kan ha å si for oss som Kirke og kristne. Men svaret på det får vi kanskje ikke før selve foredraget?
– Jeg fant til min store overraskelse at John Henry Newman skrev to store essays om de benediktinske århundrer: Han kalte det Kirkens «poetiske barndom», og bruker begrepet poesi i en mye bredere forstand enn vi gjør til vanlig, sier Schumacher og lover å glede tilhørerne med Newmans tanker om benediktinerklostrenes poetiske livsstil.
– Newman skrev at ‘Det er ikke slik med Kirken at den legger barndommen bak seg, hun tar vare på den.’ Vi fjernet oss ikke fra Benedikt da vi fant Den hellige Dominikus, og vi glemte ikke ham da man fant Den hellige Loyola, minner Schumacher oss på.
Han mener at det Bibelen vil si oss – og måten vi kan formidle dette videre på – nesten er definisjon av hva poesi er.
–Litteraturforsker Asbjørn Aarnes skrev engang om poesiens «Ugjensigelighet»: Det som sies i den poetiske tekst, kan ikke sies på noen annen måte. Du kan ikke tynne ut budskapet ved å si det på en annen måte. Utfra dette stiller jeg noen spørsmål om hva det vil si å leve poetisk for dagens mennesker. Og jeg forøker å antyde noen svar, men først og fremst håper jeg at tilhørerne selv gjør seg opp noen tanker.
Ifølge Adam av Bremen hadde Hellig Olav «fra England med seg mange biskoper og prester», altså fra vest, arnestedet for poesien Schumacher viser til.
– Benedikts regel regulerer måten vi omgås hverandre på, det vil si måten vi omgås Gud og hverandre på. Dette etos var innen rekkevidde for kristningskongene. Det er naturligvis umulig for meg å trenge inn i Olav Haraldssons sinn, men det som er mulig, er å tegne et bilde av kristendommen som er mangfoldig: Alt sammen handlet ikke om makt. Det var også på den tiden mulig for såkornet å falle i god jord, slik at det spiret og bar frukt, sier Schumacher.
– På hvilken måte vil du anbefale folk å forberede seg til foredraget – og med det også til olsok?
– Et lesetips som gir seg selv, er Benedikts regel: Det er en klassiker, som ikke bare har slått rot i vår kultur, den har skapt vår kultur, slår årets olsokforedragsholder fast.
Biografi: Jan Schumacher
Født: 24. juni 1947 i Tromsø
Norsk kirkehistoriker og tidligere førsteamanuensis ved MF vitenskapelig høyskole.
Medlem av Den katolske kirkes Nasjonale olsokkommisjon.
Program for Den nasjonale olsokfeiring 2021*
Tirsdag 27. juli
18.00: Åpningsmesse i St. Olav domkirke, Trondheim. Sendes direkte på katolsk.no.
Tilbud om kveldsmat i menighetssenteret etter messefeiring.
Onsdag 28. juli
08.30: Bussavgang fra Trondheim til Stiklestad.
10.00: Prosesjon fra Teglverket mot St. Olav katolske kapell ved slagstedet.
11.00: Utendørs pontifikalmesse ved St. Olav katolske kapell. Prestene tar imot skriftemål etter messen.
Etter messen vil menigheten i St. Torfinn menighet, Levanger, arrangere grilling ute på kirkebakken.
Praktisk tips: Ta med stol til messen og klær / skotøy tilpasset vær og føre.
Retur til Trondheim. Nærmere informasjon følger.
18.00: 1. Vesper i St. Olav domkirke.
19.00: Vigilie i St. Olav domkirke. Sendes direkte på katolsk.no.
19.30: Tilbud om kveldsmat i menighetssenteret.
Torsdag 29. juli
9.00: Laudes i St. Olav domkirke.
11.00: Olsokforedraget ved førsteamanuensis ved MF vitenskapelig høyskole Jan Schumacher:
«Er det mulig å gjenreise radikal kristendom ved å la seg inspirere av det som drev munkene for tusen år siden til å legge grunnlaget for vår europeiske kultur?» Sendes direkte på katolsk.no.
14.30: Pontifikalmesse i Nidarosdomen. Sendes direkte på katolsk.no.
18.00: Høytidelig økumenisk vesper med preses Olav Fykse Tveit, Dnk, og biskop Erik Varden, DKK. Sendes direkte på katolsk.no.
20.00: Avslutningsmiddag, buffet og grilling, i menighetsseneret i regi av menighetsrådet i St. Olav domkirke.
