Munkeby Mariakloster bygger nytt: En celle av kristen tro og tilbedelse
Bilde
Publisert 11. november 2022
|
Oppdatert 11. november 2022
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Slik blir munkebybrødrenes nye hjem
Bilde
KIRKE, REIS DEG:Broder Bruno (t.v.) og broder Arnaud inne i det som skal bli Munkebys nye kirke.
Mer enn 900 år etter at det første Munkeby kloster ble bygget i Frol ved Levanger, bygges det et nytt cistercienserkloster like i nærheten av ruinene av det gamle. Fire munker kom til det lutherske Norge for å bygge en tilværelse basert på bønn, arbeid og fellesskap. Og mye stillhet.
Tekst: Siri Wahl-Olsen Foto: Jan Erik Kofoed
KONG KATT:– Hei, jeg heter Padua, men broder Bruno kaller meg kongen på Munkaunet.
– Vi er fem! Her er kongen, sier broder Bruno med et smil. Han trekker frem stolen for enden av spisebordet i klosterkjøkkenet. På stolen kroer en stor grå katt seg. Søvnig strekker den vakre hannkatten på potene og ser opp på oss. Hva skal dette bety, forstyrret av fremmedfolk midt i siestaen, ser det ut til at han tenker. Han kom til klosteret 13. juni i år og fant seg godt til rette her. Brødrene tror han er blitt forlatt av eierne av en eller annen grunn, derfor lot de ham bli. Nå har han levd seg inn i klosterets rutiner og har kontortid sammen med brødrene fra klokken 9 til 17.
Bilde
Enn så lenge bor, ber, arbeider, spiser og sover munkene i interimklosteret som ble bygget og sto ferdig da de kom hit i 2009. Det har et lite kapell som ligger tett inntil munkenes celler og kjøkken. Det har gjort at de ikke har kunnet ta imot så mange besøkende som de skulle ønske. Mange gjester føler at de tråkker forstyrrende inn i munkenes liv når de kommer på besøk.
ÅNDENS OASE:Klosteret bygges rundt et atrium. Det blå skal bli en grønn klosterhage.
Et helt nytt kloster
Dette skal det snart bli en forandring på. Nedenfor dagens kloster reiser et nytt klosteranlegg seg med hektisk byggeaktivitet. To store, to-etasjes bygg er kommet under tak. Den første delen av anlegget ble bygget i 2016-17, og ysteriet, der den prisbelønte Munkeby-osten produseres, flyttet dit sommeren 2017. Bygningen inneholder også teknisk rom i første etasje, skriptorium (skrivestue), noen møterom og tre klosterceller. I den andre kommer et stort kjøkken, refektorium (spiserom), vaskerom, treningsrom og kontor i første etasje. I andre etasje skal det innredes seks celler. Når alt er ferdig, skal det være plass til ni munker her. Det er mulig å utvide senere for å gi plass til tolv. Alle cellene får eget bad. Cellene blir enkle, med plass til seng og skrivebord og et stort vindu. I denne bygningen kommer også klosterets bibliotek. Det gamle klosteret blir gjestehus der inntil seks gjester kan komme på retrett. Det vil også bli plass til volontører.
Alt er holdt i en nøktern stil, med limtre innendørs, furu og naturstein fra Oppdal på fasadene. Det hele gir et harmonisk, flott inntrykk. Men mektigst er likevel den nye kirken som er under bygging. Den har foreløpig himmelen som tak. Mellom seks høye takstoler i limtre ser vi rett opp mot grå trønderske skyer denne regnfulle høstdagen. Allerede kan vi føle en høytidelig stemning her. Før vi går inn i kirkebygget, kommer vi inn i «narthex», et romslig inngangsparti med store vinduer og glassdør. Her skal det være god plass til å ta imot folk ved store feiringer og prosesjoner. Kirkegulvet har tre brede trinn. På det første skal stolene for gjestene stå, deretter kommer gulvet der munkene skal sitte, mens det tredje trinnet blir veien opp til alteret. Kirken har tolv søyler, seks på hver side. Lyset skal slippe inn gjennom vinduer mellom søylene høyt oppe på veggen. Oppe på fondveggen bak alteret kommer det tre vinduer med glassmalerier i gråtoner dekorert i blad- og blomstermønster.
– Vi bruker ikke så mye farger i vår orden, sier broder Bruno. Det skal være nøkternt, men ikke stygt.
«Vi har god kontakt med naboene og ønsker å være et åpent kloster der de som er interessert, kan komme på besøk.»
Bilde
MUNKEMÅLTID:Her skal munkene i fremtiden spise sin mat, i det som skal bli det nye refektoriet.
VIDNESBYRD:Broder Arnaud (f.h.), br. Josef og br. Bruno er vidnesbyrd om troen i historisk trønderlandskap.
Olav og Eystein
Bilde
Ellers blir eneste dekorasjon i kirken et høyt krusifiks som kommer i gave fra den katolske kirken i Trondheim, og en Maria-statue. Anlegget bygges mest mulig bærekraftig. Oppvarmingen kommer fra jordvarme, og solceller bidrar til strømforsyningen, forteller broder Arnaud.
Det blir et tradisjonelt kloster der bygningene ligger rundt et atrium. Til sammen blir det plass til 40 personer i kirken. Omgitt av en klostergang blir det et grønt hageareal midt i atriet. Dette tilhører klausuren der bare munkene har adgang, mens kirken og narthex blir åpen for gjester utenfra.
Etter planen skal hele det nye anlegget stå ferdig på nyåret 2023. Det er tegnet av Eggen Arkitekter i Trondheim. Prislappen er på rundt 50 millioner kroner. En vesentlig del av finansieringen er basert på gaver, først og fremst fra den katolske stiftelsen Bonifatiuswerk i Tyskland. Denne stiftelsen har som oppgave å støtte den katolske kirke i diaspora. I tillegg kommer gaver fra andre cistercienserklostre. Mange private i inn- og utland bidrar også med pengegaver.
De to kirkeklokkene som skal på plass i klokketårnet er også gaver. De kommer fra den gamle katolske kirken i Trondheim. Den største heter St. Olav, den litt mindre heter Eystein, etter erkebiskopen. De er laget ved Olsen Nauen Klokkestøperi ved Tønsberg i 1902. Til vanlig ringer den minste klokken til bønn, mens den store brukes på søndager. Men ved store feiringer skal begge klokkene klinge sammen, og de skal ringes manuelt.
KORTREISTE MATERIALER:Fasadene er av furu og naturstein fra Oppdal.
En gal idé
Bilde
Når vi er på besøk i midten av september, er eldstemann og lederen for klosteret, fader Joël, bortreist. Han er i Assisi på møte i generalkapitlet, cisterciensernes høyeste organ. Det møtes hvert tredje år med om lag 250 utsendinger fra hele verden. Det var Joël som først fikk ideen om å etablere et nytt kloster på Munkeby. Han var på en lengre retrett hos nonnene på Tautra da han fikk høre om det gamle cistercienserklosteret som ble etablert før 1180, og nedlagt allerede i 1207. Da ble det opprinnelige klosteret på Tautra åpnet og munkene flyttet dit. Han snakket også med folk i området som var svært interessert i å få etablert et nytt kloster på Munkeby. Han dro oppglødd tilbake til moderklosteret i Cîteaux i Frankrike og presenterte ideen for abbeden.
– Det hele startet som en gal idé, og gnisten spredte seg, forteller broder Bruno.
I klosteret snakket de om at dette måtte være et kall fra Gud. Det ble bestemt å bygge et lite kloster på Munkeby, tomt ble kjøpt av nabogården, og i 2009 stod det ferdig. Abbeden sendte fire munker nordover. Den eldste var broder Cyril som ble klosterets vismann. Men han ble syk og dro tilbake til Frankrike i 2014, der han døde i fjor, 92 år gammel. Av «pionerene» på nye Munkeby er fader Joël (69), Bruno (46) og yngstemann Arnaud (45) der fortsatt, alle franske. For to år siden kom så irske Josef (66) fra Mellifont Abbey i Irland dit.
Brødrene har lært seg norsk, den første tiden hadde de en egen norsklærer. All samtale dem imellom foregår på norsk, det samme gjør bønner og salmer. De trener ved å lese Klassekampen og Vårt Land, lytte til NRK Urix på lørdager og snakke med folk.
– Vi har god kontakt med naboene og ønsker å være et åpent kloster der de som er interessert, kan komme på besøk. Vi har ikke egne opplegg for gjestene våre, men tilbyr dem å delta i tidebønnene, nyte stillhet og turmuligheter. De som måtte ønske det, kan også få en samtale med en munk, forteller brødrene.
Bilde
TID FØR BØNN:Tidebønnen klokken 12 heter Sekst. I kapellet er fra venstre broder Arnaud, broder Josef og broder Bruno.
OST SOM LEVEBRØD:Munkebyosten er en prisbelønt, velsmakende og populær rødkittost som selges mange steder i landet.
Tidebønner og osteproduksjon
Bilde
Klokken nærmer seg tolv og broder Arnaud ringer inn til «sekst», en av døgnets tidebønner. De lyse munkekappene henger sirlig på hver sin knagg i gangen inn til det lille kapellet. Med elegante kast opp i luften trekker de på seg kappen, drar hetten over hodet og går en etter en inn i kapellet. De bøyer seg foran det enkle alteret og ikonet med jomfru Maria på en hylle, før de finner plassene sine. De sitter to og to mot hverandre. På et elektrisk miniorgel slår broder Bruno an tonen. Lovsangen og bønnene kan begynne.
Denne gangen er vi bare to gjester. Munkene tror det blir lettere å ta imot gjester når de flytter over i det nye klosteret og kan ta den romslige kirken i bruk. For to lutheranere på besøk er tidebønnen midt på dagen en vakker stund og en fin opplevelse. Når bønnen og sangen er over, går brødrene stille ut igjen, henger kappene på knaggene og går inn i kjøkkenet.
Nå er det mat, og vi blir gjestfritt invitert med på måltidet som består av hjemmebakt brød (brødbaker er broder Arnaud), pålegg, inkludert Munkebyklosterets egen ost, og varm te. Nå kan praten gå.
Det var fader Joëls idé å sette i gang med osteproduksjon, og han kunne kunsten etter å ha drevet med ysting i moderklosteret i mange år. Det første ysteriet på Munkeby stod ferdig i 2010, det lå i kjelleren i det bygget hvor munkene fortsatt bor. På grunn av strenge regler fra Mattilsynet får vi ikke komme inn og se hvordan osten lages. Den er basert på kortreist, upasteurisert kumelk fra nabogården. Modningsprosessen tar fem-seks uker, og da er det travelt i ysteriet. Hver produksjon består av 180 oster laget av 750 liter melk. Ostene blir vasket for hånd med saltlake og myse hver dag. Resultatet blir en velsmakende rødkittost som også kalles Fransk rød. Den er blitt en stor suksess og har fått internasjonale oste-priser. Årlig produserer munkene omkring fire tonn ost som selges i delikatessebutikker og noen dagligvarebutikker over hele landet. Mange restauranter har den også på menyen. Det er for det meste broder Arnaud som tar seg av salgsarbeidet, mens broder Bruno har ansvaret for momsregnskapet, som slett ikke er enkelt. Ostesalget gir inntekter som dekker den daglige driften av klosteret.
–Vi lever enkelt og nøkternt, men ikke fattigslig, understreker de.
KAPPEFLID:Det skal øvelse til for å få på seg munkekappen i en fei. Broder Josef gjør seg klar til Sekst.
Ora et labora
Bilde
Be og arbeid, det er et motto hentet fra Benedikts regel som brødrene på Munkeby følger. Reglene ble nedskrevet av St. Benedikt av Nursia på 500-tallet og regulerer livet i et kloster. Hverdagen begynner kl 04.45 med Vigilie og bibellesning. Dagen er delt inn i seks tidebønner (se faktaramme). Mellom tidebønnene er det måltider, arbeid og stille kontemplasjon. Når den siste tidebønnen er over med Kompletorium kl. 20.45, er også arbeidsdagen over og brødrene trekker seg tilbake til hver sin celle. Da er det stillhet helt til neste morgen.
– Stillheten og roen gir den rette atmosfære for å søke og tilbe Gud, forklarer brødrene.
– Blir dere noen gang irriterte på hverandre?
– Det er det veldig lett å bli, ler Arnaud. Vi er mennesker, men prøver å følge evangeliet så langt vi klarer. Hvis vi blir irritert på hverandre, søker vi å følge Benedikts regel som sier at før solnedgang må brødrene forsone seg med hverandre.
Hver lørdag klokken 11 har munkene et fellesmøte. Det starter alltid med at hver og en beklager hvis han har gjort noe galt mot en annen og takker hvis han har fått hjelp fra de andre. Slik bygger de kommuniteten – fellesskapet.
– Det er ikke krangelen som er interessant, men forsoningen etterpå, sier de.
Utenfor og med verden
– Hvilken funksjon kan klosteret ha i samfunnet, ut over fellesskapet dere imellom?
– Det kan nok nordmenn si mer om enn oss. De sier ofte at det er viktig at vi er her, som et vitnesbyrd om Guds nærvær. Når de ser disse mennene som er kommet for å leve her, vet de at vi gjør det for Gud. Selv om vi på en måte er utenfor verden, lever vi også med verden. I butikken kan folk legge igjen ønsker om at vi ber for dem. Det gjør vi ofte, slik det skjer i kirkesamfunn over hele verden. Vår rolle er å vitne om Gud i et samfunn hvor Gud er litt inne, litt ute av bildet. Vi tar imot folk som har behov for stillhet, som opplever vanskelige situasjoner i livet, som trenger avstand. De kan søke tilflukt hos oss, forteller brødrene.
De håper at det kommer flere gjester når utbyggingen av det nye klosteret er ferdig. Da blir klosteret også mer synlig, og det er en fordel at det ligger så nært pilegrimsleden mellom Stiklestad og Nidaros.
– Hva betyr det for dere å være så nær Stiklestad, der Olav den hellige falt?
-For oss er Sankt Olav en viktig skikkelse. Gjennom årene har vi lært hans liv å kjenne. Olav Haraldsson var en mann av sin tid, han handlet på vikingers vis og var ikke en plettfri mann. Samtidig engasjerte han seg for den kristne troen og var villig til å kjempe for den. Denne kombinasjonen av å være et fullstendig menneske, men ikke perfekt, og det å rette seg villig mot Gud og holde fast til det ytterste, gir et inspirerende forbilde for enhver som bestemmer seg for å søke Gud. Olsok-feiringen er blitt et av årets høydepunkter for oss, og vi tror at Sankt Olav er en kraftfull forbeder for alt som har med troen å gjøre i Norge.
LANGE LINJER: Ruinene etter det første klosteret på Munkeby. Det ble bygget på 1100-tallet og lagt ned bare noen tiår senere. Kirken ble brukt av lokalbefolkningen til den brant ned på 1500-tallet.
En gammel orden
Bilde
Cistercienserordenen ble etablert i Frankrike i 1098 som en reform av benediktinerordenen. Det første klosteret ligger fortsatt i Cîteaux og er munkenes «moderhus». Rundt 1150 hadde ordenen vel 300 kloster over hele Europa, hvorav fire i Norge. I dag finnes det omkring 110 munkeklostre og 70 nonneklostre, ikke bare i Europa, men også på de andre kontinentene. Veksten er stor i Asia og Afrika.
– I Europa er utfordringen at vi har mange store klostre, at munkene eldes og at rekrutteringen er liten. I Asia er det omvendt. Der er rekrutteringen god, mens det er mangel på midler og formasjon, sier broder Arnaud.
De har god plass til flere munker i det nye klosteret, men innser at det kan ta tid å rekruttere nye.
– I vår tid, preget av rastløshet, skilsmisser og flytting, er det vanskelig for mange å avlegge løfter om stabilitet – å forbli på samme sted hele livet. Dette ser vi også hos unge mennesker som kommer til klosteret. Like før de skal avlegge de «evige» løfter, er det mange som trekker seg, forteller broder Bruno.
Brødrene trives på Munkeby, der vil de leve livet sitt, i et kloster de paradoksalt nok kaller åpent. De har god kontakt med omverdenen, de ønsker flere gjester, og de følger med i det som skjer i samfunnet rundt seg. Som det står skrevet på klosterets hjemmeside: «Den som intet vover, intet vinner. Vi vil være en celle av kristen tro og tilbedelse, et bønnens nærvær. Vi vil leve og arbeide i enkelhet og vise gjestfrihet gjennom et lite retretthus og en klosterkirke som står åpen for besøkende.»
Takket være internett er det nå blitt lett å holde kontakten med familien i hjemlandet. Hvis foreldrene blir syke, får de reise hjem til dem. Og familien kan komme på besøk i klosteret.
Brødrene på Munkeby ser frem til at det nye klosteret blir helt ferdig, forhåpentlig i januar. Vigsling og innvielse av klosteret skal feires i løpet av neste år.
PONTIFIKAL KLOKKE I:Eyvind skal ringe inn til bønn og søndagsgudstjenester i den nye klosterkirken.
Bilde
Slik kan du støtte brødrene:
• VIPPS til #695791 (merk «Klosterbygg» og skriv gjerne epostadressen din, så vi kan takke deg ) • Bankkonto: 4202 12 51423
PONTIFIKAL KLOKKE II:St. Olav er den største kirkeklokken på Munkeby, støpt i Tønsberg i 1902.
Munkeby Mariakloster
Bilde
I 2007 besluttet abbedenOliver Quenardel i hovedhuset i Abbaye Notre-Dame de Cîteaux at et nytt cistersienserkloster skulle opprettes på Munkeby, øst for tettstedet Levanger i Trøndelag fylke.
Nye Munkeby kloster ble stiftet høsten 2009, og er det første klosteret cistercienserne fra Citeaux har åpnet på 500 år.
Det opprinnelige Munkeby kloster var også et cistercienserkloster. Det lå i Frol, mellom Levanger og Okkenhaug i Levanger kommune.
Klosteret ble trolig oppført av engelske munker i siste halvdel av 1100-tallet og tatt i bruk før 1180. Klosteret ble nedlagt allerede på 1200-tallet.
De synlige ruinene omfatter i dag kun kirkebygningen. Innvendige mål på kirkeruinen er ca. 30 x 7 meter, mens kapellarmene er ca. 23 meter brede.
