Katolske julefeiringer: Å feire jul i skyggen av krigen

Bilde

FAMILIEGLEDE: – Vi gleder oss til å være sammen med familien. Det er hyggelig å sitte sammen og prater med hverandre. Vi synger masse колядка (kolyadka) – ukrainske julesanger, sier Mykola.

Den lille ukrainske familien skal feire sin sjuende jul i Norge. Selv om de er glade for å være nettopp i vårt fredelige hjørne av verden, sørger de over krigens herjinger og smerte i hjemlandet. – Vi i ber om at alle som har makt til å stoppe krigen, gjør det, sier Mykola Sheremeta.

Tekst og foto: Marta Tomczyk-Maryon

Mykola Sheremeta (30) og Vira Sheremeta (26) kommer fra Ukraina. De har en liten sønn på 1 år og 7 måneder, som heter Adam og er født i Norge. Mykola har bodd i Norge siden 2015 og Vira siden 2017. De er begge musikere. Mykola er utdannet på Musikkhøgskolen i Oslo og spiller alt fra barokkmusikk til moderne skandinaviske komponister. Han er en åpen og søkende musiker, som alltid er på utkikk etter nye impulser. Hans ambisjon er å vise frem trekkspillets unike muligheter. Han arbeider  også som trekkspillærer. Vira synger, spiller fiolin, piano og trommer. Hun underviser i musikk for barn og voksne. Mykola og Vira ble døpt i den ortodokse kirke i Ukraina, mens Adam er døpt i Den katolske kirke i Norge. De pleier å gå til både ukrainske gresk-katolske og norske katolske messer.

– Hva gleder dere mest til i julen?

Mykola: –  Vi gleder oss til å være sammen med familien. Vi har fri fra arbeid og har muligheter å være sammen. Julen er «familiedager». Det er hyggelig å sitte sammen og prater med hverandre. Vi synger masse колядка (kolyadka) – ukrainske julesanger.

Vira: – Det vil si at vi koser oss mye!

– Hvilke juletradisjoner hadde dere som barn?

Mykola: – Som jeg nevnte – kolyadka. Vi sang og ba en bønn. Middag på julaften og julemattradisjoner er også viktig for oss. På det ukrainske bordet må være 12 retter. Alle må spise кутя (kutya), en søt ukrainsk julerett.

– Hvilke juletradisjoner er viktige for dere nå?

Mykola: – Det er viktig å videreføre de ukrainske juletradisjonene. Maten spiller en viktig rolle. Jeg liker å spise, innrømmer han og ler.

Siden vi flyttet hit, lager vi både ukrainsk og norsk mat. Vi liker ribbe og surkål. Det smaker veldig godt.

Vira nikker og er enig.

Bilde

SAVNER FAMILIEN: Vira Sheremeta (26) savner familien i Ukraina. Nå feirer hun og mannen Mykola sin første jul i Norge sammen. med sønnen Adam på 1 år og 7 måneder.

Savner venner og familie

– Møter dere dine ukrainske venner i julen?

Mykola: – Det er litt vanskelig, fordi vi har forskjellige juledatoer, forklarer Mykola.

– Men vi håper at det ordner seg ganske snart. Vi feirer 25. desember, fordi det er mer logisk for oss, mens de fleste ukrainere feirer 7. januar – og da er jo vi tilbake på arbeid. Men vi ønsker hverandre «god jul», selvsagt. Våre foreldre sender oss også julehilsener.

– Hva betyr julen for dere?

Vira: – Det er en viktig dag, sier hun og holder lille Adam på fanget:

– Det er tid for å gå inn i troens mysterium. Det er det ikke alltid lett å lykkes med i en travel hverdag. Julen er også en tid for refleksjon: Vi tenker mye over livet, stiller spørsmål om nåtiden og fremtiden. Men det er også fritid, du kan gå på tur og bruke ferien på å gjøre det du liker.

Mykola: – I julen skal vi i kirken. Ofte går vi til norske messer. I fjor var vi i Stabekk. Det var koronatid med mange restriksjoner og vi måtte melde oss på – og det var i Stabekk vi fikk plass!

Jul uten glede

– Julen er en tid for håp og glede. Men nå feirer vi julen her, mens krigen herjer i Ukraina. Hvordan påvirker denne situasjonen dere og julefeiringen deres?

Mykola: – Det er vår første krigsjul... og det er vanskelig, sier han med skjelvende stemme. 

– Det som skjer i Ukraina, er uforståelig. Her i Norge har vi et rolig og trygt liv. Ingenting forferdelig skjer her. Men vi tenker mye på hjemlandet vårt og bekymrer oss mye for familie og sletninger. De som bor i Ukraina, er mindre engstelig enn vi. De må klare seg og prøve å leve «et normalt» liv under krigen. Vi har kontakt med familier i Ukraina. Vi har ikke tid til å ringe hver dag, men skriver ofte meldinger.

Vira: – Vanligvis når du venter på julen, føler du mye glede og håp, men denne gang  føler jeg ikke glede. Du kan ikke bli særlig munter så lenge det foregår krig i hjemlandet ditt.

– Hvordan ser julen ut for ukrainere i sitt hjemland?

Mykola: – Det er vanskelig spørsmål. Jeg vet ikke egentlig. Det skjer så mange endringer, hele tiden. Nå diskuterer man for eksempel selve datoen for julefeiringen:  Skal vi feire jul i Ukraina 25. desember eller 7. januar? Foreldene mine og jeg har hatt den diskusjonen flere ganger. Det som jeg mangler i dato-debatten, er hva vi feirer, nemlig at det handler om Jesu fødsel. Dessverre fokuserer mange bare på datoer og hvordan skal vi feire.

Bilde

MUSIKALSK JULEFEIRING: – Selvfølgelig synger vi mye hjemme; jeg akkompagnerer og Vira synger. Vi filmer det og sender opptakene til familiene våre i Ukraina. Vi synger både ukrainske og norske julesanger, sier  Mykola Sheremeta (30).

– Mykola, du er musiker som er utdannet på Musikkhøgskolen i Oslo. Du spiller på trekkspill, et instrument som har lang tradisjon i musikken i Øst- og Sør-Europa. Jeg vet at du er interessert i forskjellige musikksjangre og forskjellige tidsepoker. Men jeg lurer på hvilken julemusikk som ligger ditt hjerte nærmest. Er det en spesifikk sang som minner deg om jul? Noen som dere spiller hjemme?

– Selvfølgelig synger vi mye hjemme; jeg akkompagnerer og Vira synger. Vi filmer det og sender opptakene til familiene våre i Ukraina. Vi synger både ukrainske og norske julesanger.

– Julen og nyttår er en tid for å komme med ønsker, hva ønsker dere for denne julen og nyttår 2023?

Mykola: – Først og fremst ønsker jeg god helse for familien min og at alle skal kunne leve i trygghet. Hvis du har en god helse, har du motivasjon.

Vira: – Jeg ønsker at det kommende året blir mye roligere, et litt saktere tempo, fordi vi nå løper rundt i våre liv med lite tid til å be og å være alene. Det er ikke så bra, tenker jeg, ikke så bra for oss eller verden. Hvor skal vi løpe? Hvorfor vi gjør det? Jeg ønsker meg at et litt roligere tempo.

Mykola: – Det er også tid for å be om fred. Vi i ber om at alle som har makt til å stoppe krigen, gjør det. Denne krigen rammer alle, og vi må alle arbeide for et liv i fred.

Les mer:

• Krigen i Ukraina avslører en åndelig kamp