Publisert 27. februar 2023
|
Oppdatert 27. februar 2023
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Sr. Anne Bente: – Vi er ærlige og sier det rett ut: Vi trenger penger for å gjennomføre prosjektet.
Søstrene på Katarinahjemmet kan snart erstatte orgelets velklang med slagdrillens iherdige påminnelse om at tiden for fornyelse er over dem.
Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
28. februar er det oppstartsmøte for søstrenes ambisiøse påbyggingsprosjekt og så rykker entreprenør Stensrud inn med arbeidsfolk, materialer og maskineri. Det blir ikke ørens lyd i Gjørstads gate på flere måneder, men ny etasje.
– Det hele vil ta 6 – 8 måneder, sier sr. Anne Bente Hadland, som har fulgt prosjektet i detalj fra første stund. Hennes håp er at de skal være etablert i toppetasjen innen julen 2023 ringes inn. Man kan undre seg over hva som får søstrene til å ville utsette seg for støv og støy i månedsvis, men grunnene er gode og gjennomtenkte, forsikrer sr. Anne Bente:
– Vi trenger rett og slett mer plass for søstrene: et fellesrom som er stort nok og hensiktsmessige arbeidsplasser: kontorer, lydstudio og verksted. Påbygget, den nye etasjen, vil dekke disse behovene, sier hun.
– I dag vet vi for eksempel ikke helt hvordan det forholder seg: Sover sr. Katarina (Pajchel) på kontoret eller arbeider hun på soverommet? Det går jo på et vis, men er ingen ideell situasjon for en førsteamanuensis ved OsloMet. Hun trenger et arbeidsrom, som flere av oss, konstaterer sr. Anne Bente.
«Hvis alt går etter planen, så er påbygget altså klart i månedsskiftet august/september. Men ting kan skje, som forsinker prosjektet.»
NY FASADE: Slik ser fasaden ut i Proper Consults skisse. Legg merke til det nye korset i øverste etasje.
Bilde
Satser for fullt
Prosjektet hadde sin spede start allerede i 2014. Utgangspunktet var at de trengte nytt verksted til sr. Dana. De skulle bygge på bakkenivå med parkeringshus – og det ble dyrt. Da sa en tenksom håndverker: «Hvorfor ikke bygge på taket?» Spørsmålet satte igang en lang prosess, som nå er iferd med å bli virkeliggjort.
– Rammetillatelsen kom i mars 2020. Da har du tre år på å komme igang. Så kom pandemien med nedstengingen og alt stanset, sier sr. Anne Bente.
De kom igang med arbeidet igjen høsten 2021. Og stilte seg spurte seg selv om de skulle fortsette, eller gi seg.
– Vi bestemte oss for å gå igang. Vi satset for fullt og hyrte byggeleder Joackim Utne, som har ledet oss gjennom detaljplanlegging og prosjektering. Enormt mye skal på plass, forteller sr. Anne Bente.
Noe av det som «skal på plass», er finansiering:
– Vi er prosaiske og sier det rett ut: Vi trenger penger for å gjennomføre prosjektet. Mange hjelper oss også på andre måter. Frivillige bistår oss hele tiden med smått og stort, slik at huset kan holde åpent. Hadde vi skulle betalt for alt, ville det kostet mye. Andre gir oss mat. Alt dette er vi takknemlig for. Men for å kunne skape mer rom for oss og flere møteplasser for troende og mellom Kirken og samfunnet forøvrig, er vi nå avhengig av pengegaver fra våre venner, forteller sr. Anne Bente.
Nederst i saken finner du informasjon om hvordan du kan hjelpe søstrene med å virkeliggjøre byggeprosjektet.
Støtt søstrenes byggeprosjekt
Gi en gave til deres byggefond på kontonummer 6029 05 03623 eller vipps til 720997.
Merk gaven «byggefond».
Voldsom prisstigning
Alt arbeidet har ikke bare ført til at søstrene er klar til å bygge på en ny etasje: De har samtidig laget en svært detaljert tilstandsrapport for Gamlebygget fra 1936.
– Nå vi vet hva vi skal gjøre også i årene fremover. Selv om den eldste bygningen er godt vedlikeholdt, er det mye vi ennå ikke har gjort. Det kommer iløpet av de neste 5 – 7 årene, opplyser sr. Anne Bente.
Påbygget gjør dessuten at de utbedrer forhold som uansett hadde måttet blitt tatt tak i, for eksempel isoleres taket i påbygget etter moderne standard. De bygger også slik at de i fremtiden kan montere solcellepanel på taket.
– Det har heldigvis ikke kommet noen store overraskelser, men vi har fått en presis diagnose for bygningens helsetilstand, oppsummerer sr. Anne Bente.
– Prislappen for den nye etasjen blir høyere enn først antatt. Hva skyldes det?
– En kolossal prisstigning på strøm og byggevarer. Anbudet landet på 16,7 millioner kroner. I september fikk vi et prisestimat på ett eller annet sted mellom 15 og 25 millioner, så vi kom ikke veldig galt ut. Det er uansett svært mye penger, og vi har satt igang en storstilt innsamlingsaksjon både innenlands og utenlands. Vi håper at det gir penger nok i kassen. Vi begynte sent med innsamlingen, men nå satser vi bare – og så håper vi at det går bra, sier en optimistisk søster, som «har trua».
NY BRANNTRAPP:På baksiden av Katarinahjemmet viser sr. Anne Bente Hadland hvor den branntrappen fra ny-etasjen vil løpe.
Rom for hvile og arbeid
Bilde
Ifølge sr. Anne Bente tar byggearbeidene til ca. 1. mars. Hun beregner en byggetid på omkring et halvt år.
– Hvis alt går etter planen, så er påbygget altså klart i månedsskiftet august/september. Men ting kan skje, som forsinker prosjektet. Det er vi klar over, men før jul bør vi være i mål, mener sr. Anne Bente.
Nå skal huset pakkes inn i stillaser og fasadeplast, så når påbygget er klart, skal «nye! Katarinahjemmet bokstavelig talt avdukes.
– Det gleder jeg meg allerede til! Det blir støyete og støvete, men det må vi bare holde ut. Heldigvis er det bare den eldste delen av klosteret som blir direkte berørt. Blir det for ille, må vi nesten evakuere til student- eller gjestehuset!
– Hva gleder dere dere mest til?
– Å få et område som er bare for søstrene. Vi hadde det da jeg kom hit på 80-tallet, men klausuren gled ut og forsvant, sier sr. Anne Bente og presiserer at søstrene ikke er pålagt klausur, men at behovet for det likevel er tilstede. De trenger rom for seg selv, både for å ivareta fellesskapet og for stillhet og ro.
– Vi må også kunne hvile et annet sted enn på våre små rom. Nå er vi tilgjengelig hele tiden. Og så har vi fått mobiltelefoner itillegg ... det er veldig ødeleggende for et kontemplativt liv, altså ... , sier en lattermild søster.
Noen andre fordeler nevner hun også:
Alle søstre må ut av rommene sine nå – og det betyr at alle må rydde. Det er bra!
Et møtested
Katarinahjemmet ble stiftet av franske dominikanerinner i 1928. Kommuniteten har betydd – og betyr fremdeles – mye for mange.
– Katarinahjemmet er et møtested. Slik intensjonen var fra første dag: Det ble åpnet som kloster og hjem for unge kvinner etter fransk modell. Slik ble søstrenes virksomhet et naturlig møtested både for katolikker i Norge og mellom Kirken og resten av befolkningen, sier sr. Anne Bente.
Søstrene har aldri stilt krav om livssyn eller tro til sine studenter eller gjester. De er hovedsakelig ikke-katolikker.
– Noen har konvertert, andre har ikke gjort det, men barna deres! I noen tilfeller, da, forteller sr. Anne Bente og sier at miljøet i Gjørstads gate er internasjonalt og interkonfesjonelt.
– Noen har møtt Gud her – og det er jo tross alt poenget med det hele, utbryter hun og forklarer at de første søstrene var skeptisk til misjonering og proselytt-virksomhet, dvs. å fiske etter troende i andre trossamfunn. Noe katolikker ble beskyldt for.
– Vi er diskret og indirekte i vår evangelisering her i huset. De som ønsker samtaler, ber om det, sier sr. Anne Bente.
– Vil påbyggingen av en ny etasje ha noe å si for klosteret som «møtested»?
– Ja, det vil det jo også ha – i og med påbygget vil vi frigjøre rom som nå er beslaglagt av søstervirksomhet. En ekstra etasje betyr flere møtesteder.
Katarinahjemmet er et såkalt apostolisk kloster i Dominikanerordenen.
Sommeren 1928 grunnlagt av mère Marie des Anges Glaizot og tre andre apostoliske dominikanerinner fra Chatillon utenfor Paris i Gjørstads gate 9, på Majorstuen, Oslo.
Klosteret i dag består av to bygninger. Den eldste, et mindre trehus fra rundt 1850, inneholder blant annet møtelokaler. Den andre bygningen består av en klosterdel fra 1936, om- og påbygget i 1976. Den rommer gjestehuset og studenthjemmet.
