Korstegnet er som en altomfattende omfavnelse. Det hjelper oss å huske at vi har del i Guds kjærlighetsfellesskap.
Oversettelse: Vuokko-Helena Caseiro
Vatican News
Søndag 4. juni, høytiden for Den hellige treenighet, var evangelieteksten:
Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
(Joh 3,16–18 fra Bibel 2011)
Her følger det pave Frans sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god dag!
I dag, på høytiden for Den hellige treenighet, er evangeliet hentet fra Jesu samtale med Nikodemus (jf. Joh 3,16–18). Nikodemus var medlem av Det høye råd og sterkt opptatt av Guds mysterium: I Jesus ser han en guddommelig læremester, og i all hemmelighet, nattestid, drar han for å snakke med ham. Jesus hører på ham, han forstår at dette er et søkende menneske og forbløffer så først Nikodemus ved å svare at for å komme inn i Guds rike, må man bli født på ny. Deretter åpenbarer han mysteriets kjerne for ham: Han sier at Gud har elsket menneskeheten så høyt at han sendte sin egen Sønn til verden. Jesus, Sønnen, taler altså til oss om Faderen og hans umåtelige kjærlighet.
En familie samlet rundt bordet
Far og sønn. Det er et velkjent bilde som, om vi tenker etter, bringer våre fantasier om Gud i ulage. Ordet «Gud» antyder en eneste, majestetisk og fjern virkelighet, mens å høre om en far og en sønn bringer oss hjem igjen. Ja, slik kan vi forestille oss Gud: ved hjelp av bildet av en familie samlet rundt bordet, der man deler livet med hverandre. Og bordet, som samtidig er et alter, er dessuten et symbol som visse ikoner anvender for å fremstille Treenigheten. Det er et bilde som forteller oss om en Gud som er samfunn. Far, Sønn og Den hellige ånd: samfunn.
Vi får del i Guds eget liv
Men det er ikke bare et bilde, det er virkelighet! Det er virkelighet, for Den hellige ånd, den Ånd som Faderen ved Jesus har utøst i våre hjerter (jf. Gal 4,6), lar oss smake og nyte Guds nærvær: et nærvær preget av nærhet, barmhjertighet og ømhet. Den hellige ånd gjør med oss det som Jesus gjorde med Nikodemus: Han fører oss inn i mysteriet med å bli født på ny – troens, kristenlivets fødsel; han åpenbarer Faderens hjerte for oss og gir oss del i Guds eget liv.
«I dag kan vi da spørre oss: Vitner vi om Gud-som-kjærlighet? Eller er Gud-som-kjærlighet etterhvert bare blitt et begrep – gammelt nytt som ikke lenger beveger og fremkaller liv?»
Korstegnet. «Bakfra og forfra omgir du meg» (Sal 139)
Hans innbydelse til oss består så å si i å sitte til bords med Gud, for å dele hans kjærlighet. Dette er bildet. Og det skjer i hver eneste messe, ved det eukarististiske bordets alter, der Jesus ofrer seg til Faderen, ofrer seg for vår alles skyld. Ja, brødre og søstre, slik er det, vår Gud er kjærlighetsfellesskap: Det er slik Jesus har åpenbart ham for oss. Og vet dere hvordan vi kan sørge for ikke å glemme det? Med den enkleste av gester, som vi lærte som barn: korstegnet. Ved å tegne korset over vår kropp husker vi hvor høyt Gud har elsket oss, like til å gi sitt liv for oss; og vi gjentar for oss selv at hans kjærlighet omslutter oss fullstendig, ovenfra og ned, fra venstre til høyre: som en omfavnelse, som aldri slipper taket i oss. Og samtidig går vi inn for å vitne om Gud-som-kjærlighet og skape fellesskap i hans navn. Nå kan vi kanskje, hver for oss og sammen, gjøre korstegnet [paven gjør korstegnet].
Spørsmål
I dag kan vi da spørre oss: Vitner vi om Gud-som-kjærlighet? Eller er Gud-som-kjærlighet etterhvert bare blitt et begrep – gammelt nytt som ikke lenger beveger og fremkaller liv? Og om Gud er kjærlighet, vitner våre fellesskap om det? Vet de å elske? Vet våre fellesskap å elske? Og vår familie … vet vi å elske i familien? Holder vi døren alltid åpen, forstår vi oss på å ta imot alle – jeg understreker: alle – som våre brødre og søstre? Tilbyr vi alle Guds tilgivelse som mat og evangeliets glede som vin? Får man hjemmefølelse hos oss, eller er vi snarere som et kontor eller et sted bare utvalgte har adgang til?
Gud er kjærlighet, Gud er Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, og han ga sitt liv for oss på korset. Derfor gjør vi korstegnet.
Bønn
Må Maria hjelpe oss å leve i Kirken som i et hjem, der vi elsker hverandre som i en familie, til Gud Faderens, Sønnens og Den hellige ånds ære.