Pavens Angelus søndag 25. juni: Forbli trofast mot det som er viktig, selv om det er krevende

Bilde

FRYKT IKKE: «Dere er mer verdt enn mange spurver» (Matt 10,31) FOTO: vaticannews.va/se

Vi har kun en ting å frykte: «å ikke være til glede for Herren og ikke å sette hans evangelium først».

Tekst Vuokko-Helena Caseiro

Vatican news

Søndag 25. juni var evangelieteksten:

«Vær ikke redde for menneskene! Intet er så skjult at det ikke kommer for en dag, intet så hemmelig at det ikke skal bli kjent. Hva jeg sier dere i mørke, det skal dere si videre i dagslys, og hva dere får hvisket i øret, det skal dere selv forkynne ut over hustakene. Frykt ikke dem som nok slår legemet i hjel, men som ikke er i stand til å drepe sjelen. Frykt heller ham som kan la både legeme og sjel gå under i Gehenna![…]» 

Matt 10,26–33 fra Bibel 2011

Her følger det pave Frans sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag, god søndag!

I dagens evangelium gjentar Jesus tre ganger for sine disipler: «Vær ikke redde» (Matt 10,26.28.31). Like før hadde han snakket til dem om de forfølgelser som de ville bli utsatt for på grunn av evangeliet, og som fortsetter også i våre dager: Helt fra begynnelsen av har Kirken foruten mange gleder – og dem har den hatt mange av! – også opplevd mange forfølgelser. Det synes paradoksalt: Forkynnelsen av Guds rike er et fredens og rettferdighetens budskap, tuftet på søskenkjærlighet og tilgivelse, og likevel møter den motstand, vold og forfølgelse. Men Jesus sier at vi ikke skal være redde: ikke fordi alt vil gå bra i verden, nei, men fordi vi er dyrebare for Faderen og intet godt vil gå tapt. Han sier altså at vi ikke bør bli lammet av frykt, men også at det finnes noe annet, en eneste ting, som vi bør frykte. Hva er det som Jesus sier at vi bør frykte?

Vær redd for å kaste bort livet

Et bilde som Jesus benytter seg av i dag, hjelper oss å oppdage det: bildet av «Gehenna» (jf. vers 28) [«helvete» i Bibel 2011]. Gehenna-dalen [Hinnom-dalen] var et velkjent sted for innbyggerne i Jerusalem: Det var byens store søppelplass. Jesus snakker om Gehenna for å si at det vi virkelig bør frykte er å kaste bort vårt liv. Jesus sier: «Ja, dette må dere være redde for.» Det er som å si: Dere trenger ikke å være så redde for å lide under manglende forståelse og kritikk, for å tape anseelse og økonomiske fordeler, når hensikten er å forbli tro mot evangeliet, men dere bør være redde for å kaste bort livet på å jage etter bagateller, som ikke gir livet mening.

Hold deg til det som er viktig 

Og dette er viktig for oss nå. For også i dag kan man bli gjort narr av eller diskriminert når man ikke følge visse moteriktige modeller, der det som er mindre viktig gjerne settes i sentrum: ting i stedet for mennesker, prestasjoner i stedet for relasjoner. La oss ta noen eksempler. Jeg tenker på foreldre som må arbeide for å brødfø sin familie. De kan ikke leve bare for sitt arbeid; de må ha tid til å være sammen med sine barn. Jeg tenker også på prester og ordenssøstre: De må vie seg til sin tjeneste – men ikke glemme å ta seg tid til Jesus, for ellers faller de i åndelig verdslighet og meningen med det de er går tapt. Og jeg tenker på unge menn og kvinner med tusenvis av forpliktelser og lidenskaper – skole, sport, forskjellige interesser, mobil og sosiale medier. De trenger å møte mennesker og virkeliggjøre store drømmer, uten å kaste bort tiden på forgjengelige ting, som vil bli sporløst borte.

Det koster 

Alt dette, brødre og søstre, medfører at vi må gi avkall på noe når det gjelder effektivitetens og forbrukets avguder. Men forsakelse er nødvendig, om vi ikke skal fortape oss i ting, som vil bli kastet på søppelhaugen, som i Gehenna på den tiden. I dagens gehennaer havner derimot ofte mennesker: La oss tenke på de minste av oss, som ofte behandles som avfall og som uønskede objekter. Å forbli trofast mot det som teller koster; det koster å gå mot strømmen, det koster å komme løs fra gjengs tenkemåte, det koster å bli satt til side av dem som «følger strømmen». Men det gjør ikke noe, sier Jesus: Det som teller er at vi ikke kaster bort vårt høyeste gode, nemlig livet. Bare dette bør skremme oss.

Hva er jeg redd for?

Vi bør altså spørre oss: Hva er jeg selv redd for? For ikke å få det jeg liker? For ikke å nå de mål som samfunnet setter? For andres mening? Eller for ikke å være til glede for Herren og ikke å sette hans evangelium først?

Bønn

Måtte jomfru Maria, vår vise mor, hjelpe oss å være kloke og modige i de valg vi tar.