Biskop Erik Varden i Trondheim med ny bok: – Klaging er blitt en livsstil for mange
Bilde
Publisert 19. september 2023
|
Oppdatert 27. juli 2023
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Ny bok lansert torsdag 27. juli
Bilde
VENNSKAP OG ENSOMHET: – Mange lider i dag av et uoppnåelig nærhetsideal, mye betinget av det vi ser på film og leser om i bøker, sier biskop Erik Varden. I sin nye bok reflekterer han over vennskap og ensomhet i et essay om et vakkert, livslangt vennskap mellom en fransk kvinne og en prest. Foto: Oliver Neale
Tekst: Siri Wahl-Olsen
NY BOK: «Å finne sammen – politiske innspill», 121 sider, St. Olav forlag (2023).
Like før kommunevalgkampen starter etter ferien, kaster biskop Erik Varden en ball til dagens norske politikere.
Bilde
– Det må vel ikke være slik at en valgkamp bare blir preget av partienes smigring av velgerne for å forføre eller lede dem til å tro at det de oppfatter som rettmessige krav, skal bli oppfylt, spør han.
I forbindelse med den katolske olsokfeiringen i Trondheim nå i slutten av juli, lanserer han sin nye bok «Å finne sammen – politiske innspill». Men det er ikke politikk i betydningen partipolitikk han befatter seg med i den vakre lille boken som utgis på St. Olav forlag. Den består av tre essays og tre prekener han har holdt.
Uttrykket politiske innspill grunner seg på den greske filosofen Aristoteles' politikk-forståelse, hvor «polis» betyr bystat eller samfunn. Mennesket er et politisk dyr, sa filosofen, et vesen som lever i sosial samhandling med andre. I tillegg er mennesket et vesen som blir guddommeliggjort, understreker Varden i sin bok. Han ser kristendommen som et politisk prosjekt, i den forstand at den kaller mennesker til samlende fellesskap.
En dynamisk prosess
Når mennesker finner sammen, får vi et samfunn.
– Ikke noe annet språk enn det norske har et lignende ord, såvidt jeg vet. Det sier noe om at et samfunn er en dynamisk prosess, hvor vi hele tiden bevisst må søke mot det som fremmer fellesskapet, sier Varden.
Etter flere år i utlandet har det slått ham at vi i Norge har et eget uttrykk som ofte blir brukt i den offentlige debatten. Ordet er «å kreve».
– Men hvis vi skal definere samfunnet som et fellesskap hvor vi finner sammen, kan det ikke bare være basert på krav. Det må også være basert på innsats, raushet, ansvar, en glede i å finne sammen. Men vårt samfunn blir stadig mer individualisert, nå er det for mange om å gjøre å holde samfunnet på avstand.
Nært forbundet med kravmentaliteten, er fenomenet murring. Det er et vesentlig motiv i Bibelen, både i Det gamle og Det nye testamente. Varden trekker i boken frem flere eksempler på murring i Skriften, ett av dem var da Herren hadde ledet Israel-folket gjennom Rødehavet og reddet dem fra egypterne. Da de kom over på den andre siden av havet, var de misfornøyde med kvaliteten på vannet, enda de hadde fått frihet fra slaveriet. De stengte seg inne i teltene sine og murret, står det i 2. Mosebok.
Murringen i dagliglivet
Om murring ikke er så veldig hyppig nevnt i dagens offentlige debatt, er murringen i høy grad til stede også i norsk dagligliv. Murring er en lyd, mer enn verbale uttrykk.
– Når noen murrer, er vi bevisst at det murres, uten at vi nødvendigvis vet hva det murres over. Det er en klage som ofte kommer litt hviskende, bak ryggen på folk. Den næres av en allmenn negativitet, sier Varden.
– Hva kommer denne murringen av?
– Den har noe med kravene våre å gjøre. Vi mener at det som finnes av strukturer i samfunnet, består for å gi meg det som jeg mener jeg fortjener. Så har vi jo også høye forventninger, da, ler han.
Tendensen til murring og klaging er noe vi lett ser hos andre, men ikke hos oss selv. For mange er murring og klaging blitt en livsstil, noe som finnes også i geistligheten, skriver han i boken.
– Jeg tror det kan være nyttig å sette fingeren på murringen som fenomen, vi kan gjerne gå litt i oss selv, mener Varden.
«Et vennskap er også et forhold mellom to personer som gjør det mulig å vise seg i sin sårbarhet. Det er ikke det altoppslukende forholdet mange søker etter.»
Passiv aggresjon
Han ser på murring som en form for passiv aggresjon.
– Gjennom en slags voldsomhet og et sinne hvor vi ikke går til direkte konfrontasjon, men heller går omveier, bidrar vi til å spre en form for sur nedbør, en giftgass. Det er en uærlig form å uttrykke en sinnsstemning på.
– Men noen ganger kan vel en klage være berettiget?
– Ja, det å gi klart uttrykk for noe som er urettferdig eller som vi ikke er tilfreds med, det er en ærlig sak. Men murring er kontraproduktivt, og det er dønn kjedelig! Internett er blitt en ideell kanal for murring. Der kan vi klage og syte helt anonymt, uten å ta ansvar for hva vi sier.
TRE UT: – I stedet for å stenge meg inne i min forestilling om mitt behov, kan jeg spørre meg hva jeg kan bidra med i møte med den andres behov, sier biskop Varden om hvordan man kan tre ut av ensomheten. Foto: Oliver Neale
Uoppnåelig nærhetsideal
Bilde
I et annet essay skriver han om et vakkert, livslangt vennskap mellom en fransk kvinne og en prest gjennom halve 1900-tallet. Det var preget av respekt, forståelse, men også en viss avstand – de to var hele tiden dis med hverandre.
– Mange lider i dag av et uoppnåelig nærhetsideal, mye betinget av det vi ser på film og leser om i bøker. Det er en forestilling om at jeg ønsker meg et menneske som tilfredsstiller alle mine behov, som kan tre ferdigformatert inn i mitt liv for å vise meg den forståelse og omsorg som jeg trenger og som jeg mener jeg fortjener, fortsetter biskopen.
Opp mot dette altoppslukende idealet setter Varden vennskapet som et svar på den store ensomheten mange i dag føler på. Men med sosiale medier, særlig Facebook, er vennskap blitt omdefinert, sier han:
– Der er en venn en som er interessert i mitt uttrykk og mitt selvbilde, og som gir sitt bifall til min måte å fremstille meg selv på. Hvis jeg ikke liker den responsen jeg får, sletter jeg vedkommende som venn.
Gjensidig respekt
– Så hva er et reelt vennskap?
– Det er et møte som skjer over tid, basert på annerledeshet, gjensidig respekt, som kan nå en enorm nærhet, men også en viss avstand. Et vennskap er også et forhold mellom to personer som gjør det mulig å vise seg i sin sårbarhet. Det er ikke det altoppslukende forholdet mange søker etter. Et godt vennskap kan sikkert bidra en løsning på ensomhetsproblemet i vår del av verden.
I 2018 utnevnte daværende statsminister Theresa May i Storbritannia en ensomhetsminister for å sette inn tiltak mot dette problemet. Landet har fortsatt en slik minister.
– Er det noe vi trenger i Norge også?
– Jeg vet ikke om det rette er å opprette en statlig instans for å ta seg av ensomheten blant folk. Men det er jo et uttrykk for at ensomhet er et stort samfunnsproblem. Ensomheten kan ha mange grunner, og det er viktig at vi ikke bagatelliserer problemet.
Heller enn å trekke seg tilbake i teltet og spørre hvorfor ingen kommer, kan man spørre: Hvem kan ha behov for meg, fortsetter Varden:
– I stedet for å stenge meg inne i min forestilling om mitt behov, kan jeg spørre meg hva jeg kan bidra med i møte med den andres behov. Da kan det tenkes at mange dører åpner seg.
I det tredje essayet skriver Varden om kulturell dannelse og spør om litteratur kan redde liv.
– Og svaret er?
– Ja, det kan den!
Han viser til flere eksempler på dette i boken sin. Der forteller han om mennesker i vanskelige og ekstreme situasjoner som har funnet styrke og livsmot i god litteratur. Han spør også i boken om vi gir nok næring til vårt indre liv, i en tid hvor kultur av mange oppfattes som et elitefenomen. Det er ikke intellektuelt snobberi å hevde at vi blant annet gjennom ordets makt kan ha rike opplevelser som nettopp gir åndelig føde til oss i dag.
– Kulturen er en verdi for alle!
– Hvem vil du nå med denne boken?
– Jeg ønsker å nå mennesker av god vilje, smiler biskop og forfatter Erik Varden.
Boken kan kjøpes i St. Eystein og St. Olav bokhandel
Juni 1993: Opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap av daværende Dom Markus Bernt Eidsvig (nå biskop av Oslo katolske bispedømme) i Klosterneuburg.
Doktorgrad i kirkehistorie fra St. John's College, Cambridge.
April 2002: Trådte inn i Mount Saint Bernard Abbey, England. Ikledt 15. oktober samme år
Juli 2011: Presteviet i Mount Saint Bernard Abbey av biskop McMahon
April 2015: Valgt til abbed for Mount Saint Bernard Abbey
