Møt fransiskanerbrødrene i det vakre San Bonaventura al Palatino-klosteret på Romas Palatinerhøyde. De samles om Gud, deler alt og tar avstand fra vår tids dyrking av egoet.
Tekst: Arnt Stefansen, Petter T. Stocke-Nicolaisen
Klosterkirken ligger bare noen hundre meter fra Colosseum, og ble bygget av kardinal-biskop Francesco Barberini på oppdrag fra Den salige Bonaventura Gran av Barcelona (1620 – 1684). Den sto ferdig i 1689.
– For meg er omgivelsene grunnleggende. Én ting er at jeg blir inspirert av alt det vakre jeg ser rundt meg, men enda viktigere er det at et slikt sted oppdrar meg og gir meg dannelse, sier kunstneren p. Sidival.
Han og hans 11 medbrødre holder til på det sted Roma, etter tradisjonen, ble grunnlagt. Når han ser ut av klostervinduene, ser han flere tusen år tilbake i vestlig sivilisasjonshistorie.
Kommuniteten ble stiftet i 1625. Klosteret hviler på den berømte Berberini-familiens tidligere vinmarker og er bygget over en akvedukt-sisterne fra keiser Claudius’ tid (41 – 54). Klosterkirken er tilegnet Den hellige Bonaventura (~1221 – 1274), som blir sett på som en av de største mystiske teologer.
På sitt nettsted skriver brødrene: «I sentrum av Roma, på Palatinerhøyden, ligger et av byens mest stemningsfulle klostre, som har holdt det fransiskanske nærværet levende i hjertet av Roma siden 1600.»
Egoismens tidsalder
De fantastiske omgivelsene til tross, brødrene forteller at det er krevende å rekruttere nye menn til klostertilværelsen:
– Vår tid preges av individualismen: En egosentrisk idé om at alt rundt oss handler om meg. Dette er selvsagt helt forskjellig fra det vi driver med her. Her deler vi alt – også våre prosjekter og ideer, sier fr. Massimiliano, en av de yngre brødene ved klosteret.
Det kan være vanskelig å få plass til Gud og fellesskap med andre troende, når jeg-et alltid har førsteplass. Inspirert av evangeliet forsøker brødrene å følge i Jesu Kristi fotspor liksom Frans av Assisi. I tjeneste for ungdoms- og kallsarbeidet tilbyr de unge mennesker rom for dannelse, bønn og fellesskap.
Klosteret rommer også atelieret til den fransiskanske kunstneren fr. Sidival Row, som er intervjuet i reportasjen.
ALTERTAVLEN:«Immaculata med andre helgener» utført av Filippo Micheli da Camerino. Foto: Wikimedia
Bygget av kardinal-biskop Francesco Barberini (1597 –1679)
Tilegnet Den hellige Bonaventura (~1221 – 1274)
Arkeologiske utgravninger på Palatinen på midten av 1800-tallet rev delvis ned klosteret, så i årene 1839-40 benyttet man anledningen til å restaurere hele komplekset
Klosterkirken er en enskipet bygning, og på sidene av hovedalteret er det to små kapeller i svake veggnisjer, med mindre altere langs veggene.
Over høyalteret henger et maleri av Immaculata utført av Filippo Micheli da Camerino.
Høyalteret inneholder relikviene til Den hellige Leonardo da Porto Maurizio.
Maleren Francesco Mancini (1679 – 1758) ligger begravet i kirken, det samme gjør kardinal Silvio Valenti Gonzaga (†1756).
