Angelus søndag 27. august: «Hvem sier dere at jeg er?»

Her følger det paven sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dagens evangelium (jf. Matt 16,13–20) stiller Jesus sine disipler et fint spørsmål: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» (vers 13).

Det er et spørsmål som vi kan stille oss, vi også: Hva sier folk om Jesus? Stort sett gode ting: Mange anser ham for å være en stor mester, et spesielt menneske: god, rettferdig, konsekvent, modig … . Men er det nok for å kunne forstå hvem han er, og framfor alt, er det nok for Jesus? Nei, det later ikke til det. Hvis han nemlig bare var en skikkelse fra fortiden – slik døperen Johannes, Moses, Elia og de store profetene, som nevnes i evangeliet, var det for menneskene på den tiden, ville han bare være et vakkert minne fra historien. Og det passer ikke Jesus. Så like etterpå stiller Herren disiplene det avgjørende spørsmålet: «Og dere» – dere – «hvem sier dere at jeg er?» (vers 15). Hvem er jeg for dere, nå? Jesus ønsker ikke være en historisk hovedperson, men hovedperson i ditt liv nå, i mitt liv nå – ikke en fjern profet, men derimot vår nære Gud!

Jesus lever

Brødre og søstre, Kristus er ikke et minne fra fortiden, men nåtidens Gud. Hvis han bare hadde vært en historisk skikkelse, ville det ha vært umulig å ta etter ham nå i dag: Vi ville ha stått overfor tidens store kløft, og framfor alt overfor hans forbilde, som er som et kjempehøyt og ubestigelig fjell; vi ville ha ønsket å bestige det, men ville ha vært uten de nødvendige evner og midler. Men Jesus er levende. La oss huske det: Jesus er levende, Jesus lever i Kirken; han lever i verden; Jesus ledsager oss; Jesus er ved vår side, han gir oss sitt Ord og sin nåde, og de opplyser og vederkveger oss underveis: Han, den erfarne og vise fører, ledsager oss gjerne selv på de vanskeligste stier og de bratteste oppstigninger.

Vi er ikke alene

Kjære brødre og søstre, vi er ikke alene på livets vei, for Kristus er med oss og hjelper oss å framover, slik han hjalp Peter og de andre disiplene. Det er nettopp Peter som forstår dette i dagens evangelium, og av nåde erkjenner han i Jesus «Messias, den levende Guds Sønn» (vers 16): «Du er Messias, du er den levende Guds Sønn», sier Peter; ikke en skikkelse fra fortiden, men Messias, den som de ventet; ikke en død helt, men den levende Guds Sønn, som var blitt menneske og var kommet for å dele våre gleder og anstrengelser underveis. La oss ikke miste motet om kristenlivets fjelltopp iblant virker for høy og veien for bratt. La oss se på Jesus, alltid; la oss se på Jesus som vandrer ved vår side, som tar på seg våre skrøpeligheter, som deler våre anstrengelser og har et fast og vennlig tak rundt våre veke skuldre. Med ham nær oss, la også vi rekke hverandre hånden og fatte ny tillit: Det som synes umulig på egen hånd, er ikke lenger det, med Jesus kan man komme seg framover!

Spørsmål

I dag vil det gjøre oss godt selv å gjenta det avgjørende spørsmålet som kommer fra hans munn: «Hvem sier dere at jeg er?» (vers 15). Du – Jesus sier til deg – du, hvem sier du at jeg er? La oss høre Jesu stemme, som spør oss om dette. Med andre ord: Hvem er Jesus for meg? En stor skikkelse, et referansepunkt, et uoppnåelig forbilde? Eller er han Guds Sønn, som vandrer ved min side, som kan bringe meg helt opp på hellighetens fjelltopp, dit jeg ikke kan nå opp på egen hånd? Er Jesus virkelig levende i mitt liv, lever Jesus sammen med meg? Er han min Herre? Overgir jeg meg til ham når jeg har det vanskelig? Nærer jeg hans nærvær gjennom Ordet og gjennom sakramentene? Lar jeg ham lede meg, sammen med mine brødre og søstre, i fellesskap?

Bønn

Måtte Maria, Veiens mor, hjelpe oss å fornemme hennes Sønn, levende og nærværende, ved vår side.

 

• Les flere nyheter på Vatican News