Jesus advarer mot et delt hjerte og mot å gjøre godt for å ta seg godt ut.
Oversettelse: Vuokko-Helena Caseiro,
Vatican News
Søndag 5. november er evangelieteksten fra Matteusevangeliet:
Så talte Jesus til folket og til disiplene og sa: «På stolen til Moses sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet. De binder tunge bører som ikke er til å bære, og legger dem på skuldrene til folk, men selv vil de ikke løfte en finger for å flytte dem. Alle sine gjerninger gjør de for at folk skal se det. […]»
(Matt 23,1 – 12 fra Bibel 2011)
Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god dag!
I dagens evangelium hører vi Jesu ord angående de skriftlærde og fariseerne, altså folkets religiøse lærere. Om disse myndighetspersonene anvender Jesus meget strenge ord, «for de sier ett og gjør noe annet» (Matt 23,3), og «alle sine gjerninger gjør de for at folk skal se det» (vers 5). Dette sier Jesus: De sier ett og gjør noe annet, og alt det de gjør, gjør de for å ta seg godt ut.
La oss se nærmere på disse to aspektene: avstanden mellom å si og å gjøre og det ytres forrang foran det indre.
«De sier ett og gjør noe annet»
Avstanden mellom å si og å gjøre. Jesus bestrider dobbeltlivet til disse Israels mestere, som gjør krav på å lære andre Guds Ord og på å bli respektert som tempelmyndigheter. De preker ett, men lever noe annet. Disse Jesu ord minner om visse profetord, spesielt profeten Jesajas ord: «Dette folket kommer nær meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg» (Jes 29,13). Dette er den fare vi må vokte oss for: et delt hjerte. Også vi står overfor faren med et delt hjerte, som setter i fare vårt vitnesbyrds ekthet så vel som vår troverdighet som personer og som kristne.
På grunn av vår skrøpelighet opplever vi alle en viss avstand mellom det vi sier og det vi gjør. Men det er noe annet å ha et delt hjerte, skruppelløst å leve et dobbeltliv. Særlig når vi er kalt – i livet, i samfunnet eller i Kirken – til å spille en ansvarsfull rolle, la oss da huske dette: Nei til et delt hjerte! For en prest, en pastoralarbeider, en politiker, en lærer eller en forelder gjelder alltid følgende regel: Det du sier, det du preker, må du selv være den første til å prøve å etterleve. Myndige mestere må først være troverdige vitner.
«Alle sine gjerninger gjør de for at folk skal se det»
Det annet aspekt følger som en konsekvens: det ytres forrang foran det indre. Skriftlærde og fariseere med et delt hjerte er opptatt av å skjule sin inkoherens for å redde sin ytre anseelse. For om folk visste ha som virkelig finnes i deres hjerte, ville de ha blitt beskjemmet og ha mistet all sin troverdighet. Så de gjør gjerninger for å fremstå som rettferdige, for å «redde ansikt», som man sier. Dette trikset er veldig vanlig: De sminker sitt ansikt, de sminker sitt liv, de sminker sitt hjerte. Disse «sminkede» menneskene er ikke i stand til å leve i sannheten. Og ofte er et delt hjerte en fristelse også for oss selv.
Spørsmål
Brødre og søstre, la oss ta imot Jesu tilrettevisning og spørre oss også vi: Prøver vi å praktisere det vi preker? Eller lever vi med et delt hjerte? Sier vi ett og gjør noe annet? Er vi opptatt bare av å vise oss som ulastelige ytre sett, er vi sminket? Eller har vi omsorg for vårt indre liv og er oppriktige?
Bønn
La oss henvende oss til Den hellige jomfru: Måtte hun, som levde med integritet og hjertets ydmykhet, etter Guds vilje, hjelpe oss å bli troverdige vitner for evangeliet.