Biskop Bernt: – Våre skoler har aldri vært privatskoler for de rike: De begynte som skoler for det vi idag ville kalt arbeidsinnvandrere og flyktninger.
BØNN FOR SKOLENE: – Mens jeg er her ber jeg for våre skoler, for at lærerne og elevene også i fremtiden skal få gode betingelser – og jeg ber for våre politikeres klokskap, sier biskop Bernt på telefon fra Den evige Stad. Her fotografert utenfor Sant’Agostino-basilikaen under Olavsfestdagene i Roma i 2023. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
– Våre skoler er katolske og de er anderledes, men likefullt rotfestet i norskkultur og historie. De er integrasjonsarenaer, akkurat som Kirken er det. Omfavn dem, ikke avvis dem, er biskop Bernt Eidsvigs oppfordring til norske politikere samme dag som privatskolene protesterer mot regjeringens dramatiske kutt-forslag. Markeringen skjer på å Eidsvoll plass foran Stortinget.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Biskop Bernt Eidsvig har fulgt nøye med på saken om regjeringens foreslåtte kutt i støtten til norske privatskoler, også de katolske.
– La meg først si: Jeg er biskop, ikke politiker. Jeg legger meg ikke opp i sakens detaljer, men deler gjerne noen mer almene eller generelle betraktninger, presiserer biskopen, som for tiden er på reise til Roma.
Regjeringens kuttforslag betyr, dersom de blir vedtatt, at de katolske skolene får 15 millioner kroner mindre å rutte med allerede i 2024. Siden blir det mer, for noen av skolene, mye mer.
– Regnestykket er enkelt: Hvis skolene skal drives videre, må noen andre enn staten betale disse 15 millionene. Skolene har ikke penger, så regningen sendes videre til foreldrene i form av økte skolepenger. Det er beklagelig, for konsekvensen vil være at de som har råd til det, kan velge fritt mellom private alternativer og den offentlige skolen, mens de som ikke har det, mister friheten til å velge den utdannelsen de mener er best for sine barn, sier han.
Den katolske kirke støtter sine skoler med store midler hvert eneste år. Kirken eier skolenes lokaler, som den leier ut rimelig. Husleien brukes kun til vedlikehold av bygninger og stadig utvikling av skolene.
– Vi tjener ikke én krone på å ha skoler: Det er en selvfølge – hver krone brukt på skolene, er en investering i barns fremtid. Finnes det noe mer verdifullt, spør biskopen.
Regjeringens kutt
Dette taper de katolske skolene på regjeringens kutt-forslag i 2024 (siden blir det mer):
- St. Eystein skole (Bodø): 3,8 millioner kroner;
- St. Franciskus skole (Arendal): 4,5 millioner kroner;
- St. Paul skole (Bergen): 4 millioner kroner;
- St. Sunniva skole (Oslo): 3,1 millioner kroner.
Mangfold vs. enfold
Den katolske kirke er «innvandrerkirken» i Norge. Messene er et tydelig uttrykk for det: De feires på polsk, engelsk, vietnamesisk, kaldeisk, polsk, kroatisk, spansk, fransk, tagalog, italiensk, latinsk, litauisk ... og flere andre språk. Tilsammen over 180 nasjonaliteter sogner til Kirkens nesten 50 menigheter, itillegg kommer kapelldistriktene.
– Dette er et uttrykk ikke bare for Den katolske Kirkes mangfoldighet, som skyldes at vi samler troende fra en hel verden, men for det moderne Norge: Nordmenn kommer ikke lenger bare fra Klæbu, Hommelstø og Miland – de kommer fra Phan Thiet, Przelewice og Karlovac. Norge er blitt et helt annet mangfold enn for 30, 50 eller 70 år siden. Da undres jeg over at regjeringen legger opp til en skolepolitikk for mer enfold, sier biskop Eidsvig, som selv har bakgrunn som lærer fra St. Paul skole i Bergen.
– De fleste elevene var ikke-katolikker, noen var katolikker – og andre bekjente seg til andre konfesjoner. Uansett, de fant sammen i en skole som var litt anderledes enn de offentlige skolene – og som hadde tradisjon for å skape helhet utav forskjeller. Ja, som Kirken er en god arena for integrering, er også våre skoler det, fordi de, som vi, har gjort det i tiår etter tiår, sier biskopen, som mener regjeringen snarere burde styrket enn svekket denne kompetansen:
– I alle andre sammenhenger trekkes dette frem som avgjørende viktig, ja, de peker på Kirken som et foregangseksempel på hvordan vi kan lykkes med integrering, men for våre skoler gjør de en unntagelse. Det får jeg ikke til å stemme.
Tradisjon og identitet
De katolske skolene i Norge er ikke kommersielle, og har vært drevet frem av tro, idealisme og oppofrelser. Den katolske utdanningstradisjon etter reformasjonen strekker seg tilbake til 1840-årene, og i 1865 kom St. Josephsøstrene til Norge for å etablere skole for katolske barn av italienske gipsmakere, tyske ølbryggere og andre gjestearbeidere i Oslo. Den heter nå St. Sunniva, og er landets eldste private barne- og ungdomsskole. St. Paul skole i Bergen har en lignende historie: Den ble etablert rundt 1870, og elevene kom ofte fra familier som levde under trange kår: italienske gipsarbeidere, tyske mekanikere, polske musikere og sjøfolk som hadde giftet seg i utlandet.
– Våre skoler har aldri vært privatskoler for de rike: De begynte som skoler for det vi idag ville kalt arbeidsinnvandrere og flyktninger. De kan være ressurssterke, selvsagt, men ikke i en økonomisk betydning av ordet. Dette er også en del av vår inkluderende tradisjon, sier biskopen, som legger vekt på skolene som identitetsbærere og -skapere:
– St. Sunniva har samlet elever fra hele byen siden 1865, St. Paul fra 1870: Generasjoner av nordmenn- og kvinner har lagt ned stor frivillig innsats i å drive skolene. Ikke minst har ordenssøstre bidratt med store oppofrelser. De har sammen skapt skolenes rike katolske og internasjonale identitet, og skolene har siden vært med på å forme identiteten til tusenvis av katolske og ikke-katolske elever. Denne tradisjonen er verdifull; den er et uttrykk både for noe som er viktig for generasjoner av elever, lærere og foreldre, men også viktig for de nærmiljøer og byer skolene er en del av, sier biskop Bernt.
APPELL TIL POLITIKERNE: – Se stort på det! Se det gode i hva de private skolene gjør og hva de representerer, appellerer biskop Bernt til norske politikere i regjering og på Stortinget. Foto: C-F Wesenberg
Ideologi og virkelighet
I Statsbudsjettet hevder regjeringen at tilskuddet til private grunnskoler koster staten 3,9 milliarder kroner. Samtidig: Dersom friskolene skulle overføres til kommunale skoler, ville det øke de samlede kostnadene i kommunene med 4,2 milliarder kroner. Realiteten er at det offentlige sparer 300 millioner kroner på at private alternativer til den offentlige skole finnes.
– På meg virker det som om regjeringen forsøker å gjemme en ideologisk motstand mot privatskoler bak tvilsomme regnestykker, som både privatskolenes organisasjoner og andre har avslørt.
Biskopen frykter at en prinsipielt eller ideologisk avvisende holdning til privatskolene, kan gjøre politikerne blinde for den virkelighet de er satt til å forvalte:
– Når prinsipper blir viktigere enn de menneskene man har foran seg, har man satt seg selv i en vanskelig posisjon. Her, som i livet ellers, er måtehold en krevende, men nyttig dyd: Når rundt 5 prosent av norske elever går på private skoler, er det grunn til å spørre seg: Gjør de noen skade? Eller gjør det mer skade, både for dem og samfunnet som sådan, om vi i praksis skal forby dem å velge anderledes enn vi skulle ønske at de gjorde.
Biskopen maner regjeringen til å moderere seg og å være generøs:
– Se stort på det! Se det gode i hva de private skolene gjør og hva de representerer! De er på flere måter et uttrykk for det moderne og mangfoldige Norge, samtidig som mange av dem, særlig de katolske, har en identitet som er rotfestet i norsk kultur og historie. Omfavn dem, ikke avvis dem – og straff dem iallfall ikke!
Biskopen befinner seg denne uken i Roma:
– Stedet er ikke viktig, men bønnen er det: Mens jeg er her ber jeg for våre skoler, for at lærerne og elevene også i fremtiden skal få gode betingelser – og jeg ber for våre politikeres klokskap, sier biskop Bernt på telefon fra Den evige Stad.
Les mer
- Katolske skoler taper stort på regjeringens kuttforslag
- Ny lærebok om katolsk tro på norsk
- Den katolske skoles identitet