"Sammen i møte med Kristus...": Gruppearbeidene

Innholdsfortegnelse

Gruppe 2: Hvilke barne- og ungdomsgrupper og organisering ønsker vi i menighetene?

Gruppe 3: "Barn i menigheten"

Gruppe 4: Barn og familie

Gruppe 5: Hvordan vekker vi flere til arbeid med barn og ungdom

Gruppe 6: Ungdom i menigheten

Gruppe 7: Ungdom og fordypning i troen

Gruppe 8: Hvordan kan vi best satse på reevangelisering?

Noter

Menigheten bør ha et utvalgt for katekese og barne/ungdomsarbeidet

Viktigheten av familier kan ikke undervurderes

Liturgisk tilpassning

Katekese

HJELP FRA OKB...

Hvem er ansvarlig for rekruttering?

Hvem kan rekrutteres?

Hvordan skal man rekruttere?

Kan man satse bare på frivillighet?

Hvordan beholder vi frivillige?

Bruker vi menneskelige ressurser fra andre gruppene i menigheten? (nasjonale og andre hvis det finnes)

Prestens primære oppgaver:

Menighetsråd:

Biskop

Hvordan kan vi oppnå samarbeid på menighetsplan mellom menighetsråd, ungdomsleder, prester og foreldre (på tvers av nasjonale grupper og inkl. nasjonale grupper) i forhold til ungdom og katekese?

Hvordan sørger vi for å sikre variasjon og fleksibilitet? (ministranter, kor, nasjonale grupper osv.)?

Hvordan sikrer vi kontinuitet? Hvilken plass har voksne i arbeid for ungdom?

Hvordan sikrer vi "kvalitet" i ungdomsarbeidet?

Hvordan bør vi sørge for ungdomssjelesorg i menighetene?

Hva er prestens rolle? Hva er menighetsrådets rolle?

Bør man utpeke/velge/ansette ansvarlige til dette arbeidet?

Hvordan kan man samarbeide regionalt?

Hvilken tilknytning ønsker man til den sentrale organisasjonen? Hvilken modell?

Hvilken rolle bør OKB spille?

Grunnleggende forutsetninger

Mål for katolsk formasjon

Pilarer for en effektiv formasjon

Fase 1

Fase 2

Oppgaver for de forskjellige aktører i OKB

Hvordan?

Forkynnelse, kjærlighet og felleskap

Familien

Svar på konkrete spørsmål

Mer konkret:

Bispedømmet

Menighetene

Ordenssamfunnene

NUK

Gruppe 2: Hvilke barne- og ungdomsgrupper og organisering ønsker vi i menighetene?
Gruppe 3: "Barn i menigheten": Menigheten bør ha et utvalgt for katekese og barne/ungdomsarbeidet; Viktigheten av familier kan ikke undervurderes; Liturgisk tilpassning; Katekese; HJELP FRA OKB...
Gruppe 4: Barn og familie
Gruppe 5: Hvordan vekker vi flere til arbeid med barn og ungdom: Hvem er ansvarlig for rekruttering?; Hvem kan rekrutteres?; Hvordan skal man rekruttere?; Kan man satse bare på frivillighet?; Hvordan beholder vi frivillige?; Bruker vi menneskelige ressurser fra andre gruppene i menigheten? (nasjonale og andre hvis det finnes); Prestens primære oppgaver:; Menighetsråd:; Biskop
Gruppe 6: Ungdom i menigheten: Hvordan kan vi oppnå samarbeid på menighetsplan i forhold til ungdom og katekese?; Hvordan sørger vi for å sikre variasjon og fleksibilitet? (ministranter, kor, nasjonale grupper osv.)?; Hvordan sikrer vi kontinuitet? Hvilken plass har voksne i arbeid for ungdom?; Hvordan sikrer vi "kvalitet" i ungdomsarbeidet?; Hvordan bør vi sørge for ungdomssjelesorg i menighetene?; Hva er prestens rolle? Hva er menighetsrådets rolle?; Bør man utpeke/velge/ansette ansvarlige til dette arbeidet?; Hvordan kan man samarbeide regionalt?; Hvilken tilknytning ønsker man til den sentrale organisasjonen? Hvilken modell?; Hvilken rolle bør OKB spille?
Gruppe 7: Ungdom og fordypning i troen: Grunnleggende forutsetninger; Mål for katolsk formasjon; Pilarer for en effektiv formasjon; Fase 1; Fase 2; Oppgaver for de forskjellige aktører i OKB
Gruppe 8: Hvordan kan vi best satse på reevangelisering?: Hvordan?; Forkynnelse, kjærlighet og felleskap; Familien; Svar på konkrete spørsmål; Mer konkret

Det er menigheten som er vårt primære fellesskap, og et levende barne- og ungdomsarbeid (B/U-arbeid) må ha sin forankring i dette fellesskapet. Det er derfor på menighetsplan at behov må sonderes, det må initieres, det må tilrettelegges, koordineres og samarbeides - aktivitet må springe ut fra og rettes inn mot menighetsfellesskapet.

Med dette som forutsetning for gruppens arbeid, har vi spurt oss: Kan vi skissere en måte å organisere B/U-arbeidet på? For å tenke helt fritt og ikke dvele ved egne referanserammer og dagens situasjon i mange menigheter, har gruppen prøvd å skissere en idealmenighet - en slags modell for arbeidet med å skape og ivareta et rikt, levende og velfungerende B/U-arbeid. Med andre ord har vi søkt å tenke en modell nedenfra og opp - frigjort fra de "føringer" som ligger i dagens organisering. Vi starter med våre behov og ønsker og prøver å tenke en modell som på best mulig måte ivaretar disse.

I våre menigheter, små eller store, er det barn og unge av alle aldre fra ulike nasjonale grupper, med ulike interesseområder og behov. Vi har derfor behov for en mangfold av aktivitet for barn og unge - ut fra en sondering av behov i menigheten. Alle aldre må ivaretas - fra småbarns-/ familiegrupper til unge voksne. Vi frykter ikke tilveksten av mange forskjellige grupper - nasjonale grupper, internasjonale bevegelser av typen YFC som har aktivitet i menigheten, ministrantlag, barnekor osv. Vi må gi rom for og akseptere mangfold. Vi må imidlertid alltid ha menighetsfellesskapet for øye, slik at det ikke skapes konkurranse og "splittelse" menigheten. Det er sognepresten, i samarbeid med menighetsrådet, som har ansvaret for og myndighet til denne helhetstenkningen i menigheten og som må sørge for at behov dekkes, at initiativ ikke kveles, at gruppene får nødvendig veiledning, at man finner ressurspersoner osv. Dette vil ikke si at sognepresten eller menighetsrådet selv nødvendigvis må gjøre eller drive BU-arbeid (i store menigheter er dette helt umulig!), men de har sammen ansvar for at dette vårt forslag til organisering følges opp i praksis. Det bør derfor utarbeides en forpliktende handlingsplan for BU-arbeidet i menigheten - for B/U-arbeidet må fra nå av ha høy prioritet, det må bli menighetenes primære satsningsområde.

Først og fremst må det være lett å skape en B/U-gruppe (vi må ikke ha "byråkratiske hindre"), og initiativ som kommer må tas på alvor og oppmuntres/veiledes. Menighetsrådets/de voksnes fremste oppgave i denne sammenheng er derfor å legge forholdene til rette for arbeidet - gjennom lokaler, oppmuntring, økonomisk støtte osv. Ytres det for eksempel et ønske om et ungdomslag i menigheten, bør disse møtes med holdningen "Så flott, er det noe vi kan hjelpe dere med?"

Menigheten må ha et menneske som er ansvarlig for B/U-arbeidet (som kan veilede osv) - en navngitt voksenperson som er stabil over tid (som sikrer kontinuitet) og som kommuniserer direkte med sognepresten. Sognepresten verken skal eller bør ta avgjørelser alene. Store menigheter bør vurdere å ha en lønnet stilling som B/U-konsulent. Mindre og små menigheter bør ha en kontaktperson/konsulent utpekt av menighetsrådet som kan følge opp handlingsplanen.

Det bør etableres et B/U-råd i menigheten, bestående av ledere av alle ulike BU-grupper/-bevegelser/-aktiviteter (selv om det bare skulle være tre!). Rådet sonderer under konsulenten og sognepresten. Slik fremmer vi samarbeid, fellesskap, kommunikasjonslinjer, inspirasjon og helhetstenkning - og kan hindre konkurranse og splittelse. Rådet bør initiere hvertfall årlige fellessamlinger. Sogneprest/konsulent sørger for at rådet møtes jevnlig.

B/U-rådet velger en eller to som skal representere dem i menighetsrådet (MR). B/U-representantene skal altså ikke velges i et MR-valg.

B/U-rådet i alle bispedømmets menigheter velger en eller to representanter som skal sitte i noe vi kaller Bispedømmets B/U-råd (BBUR). Dette for å fremme samarbeid mellom menigheter, kontaktnett, erfaringsdeling, inspirasjon, fellesskapsfølelse og ikke minst hensiktsmessige kommunikasjonslinjer. BBUR innkalles av biskopen/PRO og skal fungere som en type barn og unges PRO. Biskopen skal være en del av BBUR, slik at disse i fellesskap kan initiere seminarer, samlinger, kurs, evt. leirer osv. etter behov og ønske fra barnegrupper og ungdomsgrupper. En eller to valgte representanter fra BBUR sitter i PRO.

Vi tror at en slik modell med klare og forpliktende ansvarsområder og kommunikasjonslinjer vil kunne fremme/sikre et levende, rikt og velfungerende B/U-arbeid i menigheten.

Når det gjelder en sentral organisering og NUKs rolle i dette, er det vårt utgangspunkt at en evt. landsomfattende B/U-organisasjon må ha en struktur som kan tilpasses vår skisserte modell. Et ideelt NUK, slik vi ser det uten å ta hensyn til statlige krav osv., fungerer som en type paraplyorganisasjon for ulike grupper eller ressursbank for menighetene - som evt. også kan arrangere nasjonale leirer og utgi blader som i dag.

Skal opprettes av menighetsrådet
Skal stå for menighetensorganiserte tilbud til barna
Skal være kontaktledd for andre
Skal fremme samarbeid mellom foreldre i menigheten og kartlegge behov for aktiviteter
Bør ha eget budsjett

Bringe kirken til hjemmet og hjemmet til kirken
Hjemmebesøk av prest er veldig viktig (husvelsignelse anbefales!!!!!)
Oppmuntres til å danne nye grupper (eks. familiegruppe, småbarnsgruppe, osv)
Foreldreretretter

Jevnlige barne og ungdomsmesser
Barnekrok/Gråterom
Evangelieforklaring/søndagsskole bør bli et tilbud i menigheten med en sentral kontakt i bispedommet for materiell og annen bistand

Det finnes en tendens til at foreldre overlater trosundervisning til den organiserte katekese derfor må foreldre bevistgjøres at de er første og VIKTIGSTE trosformidlere. Det gjøres ved å gi hjemmelekser der foreldres deltakelse forusettes.
Jevnlige foreldremøter gjennom katekeseåret
Barnemesser
Årlige kateketretretter
Internettsider med diverse ressurser
Chatterom for kateketer
Sentralt utarbeidelse av trivselsundersøkelse blant barna
Gjøre læringsmiljø levende for barna gjennom lek og aktiviteter (SFO modell)
Engasjerende katekese forutsetter engasjerte kateketer
Å ha faste planleggingsmøter gjennom katekeseåret
Verdsette kateketenes innsats (f.eks hyggekvelder, sammenkomsninger, osv

Oppfordre til å invitere ikke katolske venner til katolske barne arrangementer, samling innad, åpenhet utad

For å sikre kontinuiteten i barna arbeidet og katekesen bør voksne bofaste og etablerte mennesker være hovedansvarlig i katekese. Men ungdom slik som fjorårskonfirmanter bør trekkes inn i katekeseundervisning som hjelpelærere i klassene.

Den sentrale organisering av barna/ungdomsarbeidet bør ikke deles i to organisasjoner men ha to avdelinger innenfor organisasjonen med ansvar for henholdsvis BARN og UNGE

Opprette en idebank (internettside)
Musikk/CD/cassetter(til høytidig anledninger, forskjellige språk)
Stoff til aktiviteter
Kateketer treff, kurs, osv
Materielle fra andre land for oppdatering
Besøk fra søstre i menigheter uten klostre

HOVEDSPØRSMÅL: HVORDAN KAN VI STYRKE FAMILIENS ROLLE?

1. Styrke og utvide opplæring av foreldre og barn foran all sakraments- mottakelse (ekteskap, dåp, førstekommunion, ferming).

For å styrke foreldrerollen er det viktig med større foreldredeltakelse. Da dette er vanskelig å få til på frivillig basis, er det ønskelig å satse på en utvidet forberedelse/opplæring i forbindelse med sakramentene. Det er forskjellig praksis i menighetene, og derfor mener gruppen at det vil være hensiktsmessig at det kommer pålegg fra biskopen om større forpliktelse fra foreldrenes side, f eks ved at de i forbindelse med dåp møter til minst tre undervisningstimer, der foreldrene bevisstgjøres om hva de ønsker for barnet og hva de selv forplikter seg til av oppfølging. Dette kan skje gruppevis, slik at foreldre kan møtes, bli kjent, utveksle erfaringer, fordype sin egen tro og delta i sine barns åndelige utvikling og modning før sakramentene mottas.
En del av denne utvidede forberedelsen kommer til å bli ivaretatt gjennom det nye ekteskapsforberedende kurset, gjennom Kateketisk Senters arbeid med dåpsmateriell, men det må en sterkere innsats til i forbindelse med Første Kommunion og Ferming.

2. Opprette og/eller støtte eksisterende familiegrupper på menighetsnivå, med Kristus som sentrum. Fadderforeldreordning.

Ved å bruke de gode erfaringene fra menigheter som allerede opererer med familiegrupper, kan man gjøre denne metoden kjent i nye menigheter. Vi tenker oss familiegrupper som møtes ca. en gang i måneden, med Kristus som sentrum, f eks gjennom bønn, Bibellesning, åndelig veiledning, men også som en arena for utveksling av forskjellige problemstillinger og erfaringer i familiesammenheng, f eks det å være gift med en ikke-katolikk, samlivsproblemer, oppdragelse, rusproblemer? Familiegruppene skal også ivareta det rent sosiale og fellesskapsbyggende aspektet, ved at man deler et hyggelig måltid eller gjennomfører en morsom aktivitet sammen. Slik styrkes familiens rolle som huskirke. M.a.o et forum der legfolk kan finne støtte i Kristus og i hverandre, uten å måtte belaste presten. Vi tenker oss tverrkulturelle familiegrupper, åpne for alle i menigheten, uansett nasjonal tilhørighet.
Gruppene skal være selvgående, men bør kunne koordineres gjennom en familie- og ungdomskonsulent/-team.

3. Ansette en familiemedarbeider som strukturerer alt arbeid som har med barne- og ungdomsarbeid og familier å gjøre, eller opprette et arbeidsutvalg i menighetene som tar ansvar for å koordinere og planlegge alle tiltak rettet mot familier.

Vi tror det er viktig at det ansettes en lønnet person i hver menighet som kan stå for utviklingen av det familiepastorale arbeidet og koordinere alle aktiviteter og tilbud som ektepar og familier med barn kan nyte godt av, som f eks familiegruppene foreslått ovenfor og den utvidete sakramentsforberedelsen. Medarbeideren eller utvalget skal selvfølgelig samarbeide med sognepresten, avlaste ham og bistå ham.

4. Kateketisk Senter og Familiesenteret utarbeider og sender ut materiell som kan være et verktøy for foreldre til å berike sitt bønne- og trosliv og bli styrket i sin identitet som familie.

For å kunne styrke familienes åndelige liv, er det viktig at det finnes tilgjengelig materiale, i form av litteratur, metodikk eller opplegg. Vi foreslår at det ved dåpen deles ut en bønnebok for småbarnsfamilier, små, visuelt fengende messebøker til barn når de kommer til kirken, eller ved førstekommunion. Par som gifter seg får et utvalg litteratur om samlivet mellom mann og kvinne (f eks Familiaris Consortio, enkle råd om kommunikasjon, følsomhet for hverandres behov), Charteret om Familienes Rettigheter deles ut, parene tilbys samlivsgrupper i Kirkens regi, og etter hvert familiegrupper som skissert ovenfor.
Når det gjelder spørsmålet om hvordan Kirken kan lære familiene å be, tror vi at dette må forklares allerede ved ekteskapsforberedelsen, ved å motivere den katolske part til å innføre ritualer så tidlig som mulig i forholdet. Å lære barn å be kan begynne med en enkel aftensang, etter hvert små regler, de vanligste bønner, forbønn for familiens behov, enkel samvittighetransakelse, etc. Familiene kan oppfordres til å ha et husalter, et ikon, el.l. Det å se foreldrene be og tro, er ett av de sterkeste vitnesbyrd barn kan motiveres av.
Vi kaster også ut idéen om en årlig familiedag eller "Livets Dag" (kfr. Pave JPIIs Familiaris Consortio) i menighetene, der tema endres fra år til år. Det tematiske opplegget kommer i "pakkeform" fra Kateketisk Senter eller Familiesenteret, mens den praktiske delen overlates til menighetene/familiegruppene/engasjerte personer.
Et slikt tema kan søke å fokusere på familienes stilling i samfunnet, bevisstgjøre dem om sin suverenitet og sine rettigheter som familie i forhold til den oppdragelse og de verdier de ønsker å formidle til sine barn, omsorg for livet fra unnfangelse til død, strategier for å i møtegå uthulingen av familiebegrepet, slik vi ser det i regi av FN, Bondevikregjeringen, m fl., der de fleste menneskelige konstellasjoner kalles familie, og de biologiske og antropologiske egenskaper hos mann og kvinne fornektes til fordel for retten til et seksualliv uansett kjønn, forpliktelse eller sivilstand.

Sognepresten og menighets ledelse (menighetsrådet)
Presten kan delegere oppgaver til menighetsrådet eller utvalg til de nasjonalegruppene (de bør bidra til felleskapet)
ansette en koordinator (i en del stilling eller på frivillig basis)

Foreldre, særlig blant 1.kommunion, og konfirmantgruppen
Eldre ungdommer/unge voksne med erfaring i ungdomsarbeid
Ressurspersoner i menigheten, (oversikt over behovene/ konkrete oppgaver og ressurspersoner disse lages av menighetsrådet - koordinator)
Personer som er "egnet", særlig viktig når det gjelder arbeid med barn og ungdom - (se også nedenfor)

Direkte oppfordring om konkrete oppgaver (langsiktige og kortsiktige cf. oversikten nevnt ovenfor) - oppgaver som kombinerer troen og tjeneste er best egnet
Snakke/minne om kall og misjonsoppgave i menigheten - i voksen katekese, preken, foreldremøter, foredrag
Bevisstgjøring av foreldre om dere kall og dere plikter, særlig 1.kommunion og konfirmantforeldre
Skolering av de som får oppgave - de må ha trygghet
Stille krav -definere hva forventer men fra foreldre, fra nasjonalegruppene etc
Kontakt mellom presten og familiene i menigheten
Bli entusiastisk!

Ja, men evt kombinert men lønnet arbeid - avhengig av menighetens størrelse, behovene og ressurser

Lønn kan være en faktor for å motivere til arbeid. (sjekk regler ang. arbeidsgiver avgift og skatt). Man må vurdere hvilke typer oppgaver som skal lønnes - en ungdomsleder, en koordinator.
Det å finne en egnet person er vesentlig - uansett om det er lønnet arbeid eller frivillig.
Presten må ta den belastning å klare å si nei til en uegnet person.
Det er lettere å stille krav når arbeidet lønnes, men det må stilles krav også til frivillige - viktig med "jobbeskrivelse" og meningsfylte oppgaver.

Viktig at de føler at de er satt pris på!
Viktig å synliggjøre at det finnes frivillige og at de settes pris på, noen gang skjer det offentlig, andre ganger mer diskret.
Kurs - samtidig skolering og representasjon av menigheten, sponsing av kurs og leir og ledertrening for ungdom etc.små gaver - kanskje en relevant bok, julekort, blomster og sosiale arrangementer som skaper samhold i gruppen, Det behøver ikke å være store beløp, men man bør se på dette som investering! Ikke som utgift!
Viktig at man ikke glemmer de som er der bestandig - ministranter, barnekor, og foreldre til ministrantene, korister etc, de som "alltid kommer" - som er rolle modeller for de unge, og ikke minst sognepresten - menighetsrådet bør si "takk"

Viktig at alle bidrar til fellesskapet og ikke isolerer seg.
Sognepresten og menighetsrådet bør ha gode kontakter, viktig å bli kjent for å henvende seg til de rette mennesker.
Sammensetning av menighetsrådet er viktig - regler bør gjennomgåes.
Det finnes ressursmennesker blant disse gruppene, men viktig med skolering.

Sjelesorg
Tilgjengelighet, alle bør føle at de kan snakke med ham
Personlig kontakt med familiene og med en hver i menigheten
Organisering av opplæring av frivillige
Også å gi opplæring og oppfølging av de frivillige
Rekruttering sammen med menighetsrådet
Motivering
Bruk av menighetsrådet som det viktigste samarbeidsorganet i menigheten (sjekk § (112?) CIC) - spør p.Olsen
Sognepresten og menighetsrådet bør invitere biskopen til å besøke menigheten oftere. - dette gir gode signaler til menigheten og motiverer

Lager oversikt over oppgaver /behovene som finnes, forventningene til gjennomføring (jobbeskrivelser)
lager oversikt over ressurspersoner (kartlegge)
definere oppgavene sammen med den som påtar seg jobben - dette for å inkludere i planleggingen og ansvarligjøre
diskutere på menighetsrådsmøte/utvalgsmøte hvem bør man spørre- hvem er best kvalifisert
bruk handlingsplanen som PRO utarbeidet for å hente ideer ang. barne- og ungdomsarbeid
rekruttere fra flest mulig grupper
støtte og foreslå ungdomsaksjoner, Adventsaksjon, eldrebesøk
Adventsaksjon kan utvides - til andre grupper i menigheten, menigheten kan hjelpe å finne arbeid til ungdommer f,eks, vaskejobb hos noen, eller vask av kirken
lage samlinger hvor voksne og ungdom møtes er sammen med felles oppgaver
Støtte og sette pris på de ungdommer som rekrutteres internt fra eksisterende ungdomsgrupper for eksempel finansiering av ledertrening.
Finne ut hva finnes av støtteordninger fra kommune
PRO kan organisere kurs for menighetsrådene ang. rekruttering og inkludere dette i Menighetshåndboken

Ønsker fra ungdommen - at biskopen er med på arrangementer, mer synlig, det også gir legitimitet
At biskopene i tre bispedømmer samarbeider - at på landsmøte alltid kommer en biskop
Biskopens oppfølging av prestens engasjement i barne- og ungdomsarbeidet.
Vise oppmerksomhet
Hyppigere besøk i menighetene - oppfølging av dette seminaret

Hvordan kan vi best organisere arbeid med ungdom i menigheten?

Def. Ungdom i vår sammenheng: Fra om med konfirmasjonsklasser opp til ca 20.

Eget undervisningsutvalg/barne- og ungdomsutvalg inkl. prest, menighetsrådsrepresentant, kateket, foreldre og ungdom, et slags bindeledd mellom menighet(sråd) og målgruppen. Utvalgets arbeid må være forpliktende, med engasjerte medlemmer.
Realistisk handlingsplan i menigheten for ungdomsarbeidet, med mål og tidsrammer
I større menigheter (større enn 1000-1500) bør ha ansatt egen ungdomskonsulent

Må være gjensidig kontakt mellom forskjellige lag og grupperinger.
I menigheter med flere grupperinger bør et b/u-utvalg og/eller en ungdomskonsulent være et bindeledd, koordinerende.

Ansatt person (ungdomskonsulent) vil være en viktig kontinuitetsbærer.

Gruppas tanker kan oppsummeres i Kristiansand sin modell for ungdomsarbeid:

Kvalitetskriterier for ungdomsarbeidet
administrasjon
pedagogisk, inkl. sosial kompetanse
åndelig
Kontinuitet og kvalitet hører sammen.
Viktig å skape et sosialt fellesskap, som rammer og forutsetning for ungdommens tilhørighet - grunnleggende for katolsk åndelighet og tilknytning til Kirken/menigheten.

Legge til rette for de åndelige personlige samtalen, med prest, ordensfolk, kateketer eller andre eldre ungdom/voksne.
Det må satses mer på kateketer som ressurs, bl.a. med utdypende, offentlig godkjent (kompetansegivende) kateketutdanning i Norge.
det bør legges til rette for personlig åndelig veiledning, skrifte mv.
Synliggjøre dette som en naturlig ting, "ufarliggjøre" skriftemålet, for eksempel under vandring i naturen.

Forutsetning: Det skal satses på ungdomsarbeid, dvs. presten skal ta ansvar, men ikke nødvendigvis gjøre oppgaven.
Menighetsrådet må få et viktig oppgave og rolle, også i arbeidet med ungdom.
Retningslinjer fra biskop mv. kan også være viktig.

Ja, primært ansette.

NUK har en regional struktur, noe OKB for øvrig ikke har. Menighetene burde også ha et slik strukturelt samarbeid?

Viktig at unge lokalt føler at de har tilknytning/tilknytning til noe større, kunne møte andre unge katolikker, utveksle erfaringer mv.
Vi ønsker en organisasjon som lokallag kan knytte seg til og som er åpen for alle.

Ungdomsarbeid bør være en prioritert oppgave for OKB, og bør synliggjøres i handlingsplaner, økonomiske prioriteringer, ansettelser mv

MÅL FOR GRUPPEN:

LAGE EN SKISSE/UTARBEIDE EN PLAN FOR KONTINUERLIG FORMASJON
ETTERLYSE EN OPPMERKSOMHET PÅ BISPEDØMMENIVÅ ANGÅENDE FORMASJON FOR UNGDOM
ETTERLYSE EN KONKRET PASTORAL PLAN FRA BISPEDØMMET SOM INVOLVERER KOMPETENTE RESSURSPERSONER

For at et menneske kan ha nytte av og muligheten til å fordype seg i troen mener vi at det må ha oppfylt et av de følgende kriterier:

ha et trosgrunnlag fra katekese (dvs. kunnskap om de grunnleggende trossannheter).
ha en nysgjerrig tro (interesse og iver for videre engasjement).

Vi mener at det er hovedsakelig konfirmasjonsundervisningen og de tidligere erfaringene som skal ha lagt til grunn for at disse er oppfylt. Det er samtidig klart at ungdommer burde oppfordres og drives til de tilgjengelige tilbud for at de kan få et inntrykk av det, og at de senere kan velge selv.

et personlig møte med Kristus.
at den unge skal vokse og modnes (både som menneske og åndelig) i troen, utvikle troens/den katolske sans hos ungdom.
delaktighet i Kirkens liv og samfunnet.
at den katolske tro blir integrert i ungdommens hverdag.
føle Kirken som en havn.

TEOLOGISK FORMASJON
- bibelkunnskap
- etikk og filosofi
- Tradisjonen (Kirkens lære og historie)
LITURGI
- bønn (innføring i bønn, innføring i bønnens rikdom/tradisjoner)
- sakramentene (fokus på forsoningens og nattverdens sakrament)
- messen
- tjeneste og delaktighet i liturgi
FELLESSKAP
- kjærlighet, omsorg, vennskap (det sosiale) i et fellesskap av ungdommer
- caritas (utadgående kjærlighet) og diakonalt arbeid
UNGDOMSSJELESORG
- åndelig veiledning (personlig og i grupper)
- kallsformasjon
- lydighet
- retretter

I denne omgang ønsker vi å dele opp en kontinuerlig formasjon for ungdom i to faser beskrevet i punktene under. Begge fasene må inneholde alle pilarene nevnt ovenfor.

Hvem: 16 - 19, rett etter konfirmasjonen, en fortsettelse av konfirmasjons-undervisningen, eller et tilbud for de som har en gryende interesse.
Formidling av formasjonens pilarer:
- teologisk
  - ta opp problemstillinger i hverdagen i forbindelse med kristen etikk.
  - grunnleggende bibelkunnskap:
    - bibelskole (innhold).
    - kreativ fremstilling av bibeltekster.
    - samtalegrupper om bibeltekster.
  - ekklesiologi (hva er Kirken?)
    - opplæring i hva Kirken står for.
    - apologetikk.
    - lagt konkret f.eks. opp mot undervisningen/lærebøkene brukt i skolen.
- liturgi
  - oppfordre til aktiv deltagelse i messen (gjennom f.eks. ministrering).
  - lære å be, bli kjent med forskjellige måter å be på:
    - besøke ordener og fellesskap for å oppleve deres bønn.
    - bruke mye sang og musikk.
    - videre utvikling av en ungdomsbønnebok.
    - videre utvikling av en ny ungdomssangbok.
  - bruke Kirkeårets liturgirikdom, f.eks. i bibellesning og bønn.
  - ungdomsmesser (med et budskap direkte til ungdom).
- fellesskap
  - danne ungdomsgrupper (se en av de andre gruppene på seminaret):
    - viktig med deltagelse av eldre ungdommer.
    - viktig med deltagelse av sognepresten/ungdomsprest på bispedømmenivå.
    - viktig med toleranse i fellesskapet.
  - se sitt arbeid i sammenheng med Verdensungdomsdagenene og Kirken i verden.
- sjelesorg
  - gjøre ungdommene kjent med skriftemålspraksis.
    - skape en positiv holdning.
    - innføre en viss rutine på dette.
  - skape en positiv holdning til åndelig veiledning og samtale:
    - spesielt mht. moralske spørsmål.
    - utvikling av relasjoner til andre mennesker.
  - nådebevissthet, opplyse om Guds miskunn og tilgivelse.
  - ungdomsretretter
    - med sang og dans.
    - lagt opp på ungdomskulturens premisser, men med dypt evangelisk innhold.
Andre bemerkninger:
- det sosiale aspektet kan ikke undervurderes, man må kunne tilby ungdommene et sted de kan møtes etter at katekesen forbundet med fermingen avsluttes; her vil vi f.eks. foreslå en "reunion" for konfirmantene i løpet av høsten etter konfirmasjonen.
- i denne fasen er det viktig å utvikle et godt begrepsapparat hos de unge.

Hvem: 20+, ungdommer som ikke har etablert seg, på jakt etter stabilitet i livet.
Formidling av formasjonens pilarer:
- teologisk
  - ekklesiologi
    - legfolkets plass i Kirken.
  - eksegese.
  - ekteskapets teologi.
  - kallets teologi.
  - innføring i Kirkens åndelige tradisjon og mystikk.
  - Kirkens sosiallære.
- liturgi
  - bønn (se over, og i tillegg en videre fordypning).
  - liturgiske tjenester (sakristan, lektorer, kommunionsutdelere osv.).
  - kor & musikkgrupper.
- fellesskap
  - innledning til menighetens liv, være med i menighetens arbeid.
  - ha en mindre gruppe/være med på en bevegelse eller orden hvor man kan finne inspirasjon og nye krefter.
  - oppfordre til tjeneste i Kirken.
- sjelesorg
  - omfattende retrettvirksomhet (både på menighetsnivå og i større sammenhenger).
  - kallsformasjon (er veldig viktig i denne perioden).
Andre bemerkninger:
- Forberedelse til kall trenger ikke å begynne når en blir forlovet, men kan implementeres tidligere f.eks. for å hjelpe til med å bygge positive mellommenneskelige relasjoner (vennskap osv.).
- Denne fasen bygger videre på fase 1, det er en forutsetning at man bygger videre (med mer avanserte læremåter, utdypning av temaenes innhold og større "krav" til personlig engasjement).
- Vi ønsker også å signalisere behov for en tredje fase for ungdom som er mer etablert i livet, dette spørsmålet ville i praksis dreie seg om en voksenkatekese.

vi etterlyser en konkret pastoral plan fra bispedømmet som involverer kompetente ressurspersoner.
organisere seminarer og kurs for ledere, økt pedagogisk og teologisk kompetanse; gjerne i samarbeid med NUK eller andre.
samle og ha oversikt over ressurser fra hele bispedømmet.
utarbeide eget materiell for fordypning i troen, og investere nok midler til at dette blir realistisk. I tillegg til Kateketisk Senter vil vi anbefale å ta i bruk ressurspersoner rundt omkring i Norge (ordensfolk eller andre). Spesielt viktig er arbeidet med en ny bønnebok og sangbok for ungdom.
lage studieopplegg og hefter rundt katolsk informasjonsmateriell (KKK og andre) og på grunnlag av bøker som allerede finnes.
støtte opp om eksisterende, evt. danne et nytt katolsk forlag som gir ut katolsk litteratur.
frigjøre midler til de ovenstående punktene, vi vil bl.a. anbefale å støtte Kateketisk Senter med to årsverk, men anbefaler også utstrakt bruk av konsulentvirksomhet.
kreve og frigjøre midler for at ungdomspresten skal kunne ta kurs om barne- og ungdomssjelesorg i utlandet, og følge opp dette i løpet av hans embete.

forplikte seg på å samarbeide med OKB i å utarbeide en pastoral plan om kontinuerlig formasjon.
kreve og frigjøre midler til at kateketer og ungdomsledere kurses (ledertrening NUK, Kateketisk Senter og andre).
vi mener menighetene er det naturlige fellesskap for fordypning i troen, og enhver menighet bør greie å gjennomføre et formasjonsopplegg bygget på de ovennevnte pilarer (i alle fall FASE 1) ledet av menighetens sogneprest og utvalgte ungdomsledere.
trekke inn ressurser fra nordisk samarbeid.

også forplikte seg overfor biskopen i å utarbeide denne pastorale planen.
være åpne og informere ungdomsmiljøene om seg selv.
tilby kallsinformasjon og kallsveiledning.

også forplikte seg overfor biskopen i å utarbeide denne pastorale planen.
implementere denne planen i NUKs arbeidsprogram, spesielt gjennom ledertreningene og leirene for at tilbudet organisasjonen kan tilby blir mer helhetlig.
jobbe videre med å skape et levende ungdomsmiljø basert på vår tro, både ved å arrangere nasjonale og regionale leire samt ved å være en ressurs de lokale menigheter kan utnytte for å starte opp en gruppe.
jobbe med å kunne tilby flere typer kurs og seminarer.
jobbe for å være en informasjonssentral over all katolsk aktivitet, og spre dette videre til alle interesserte, bl.a. gjennom internett.

Vi ønsker også å påpeke at det må være en relativt stram tidsramme på arbeidet med å utarbeide den pastorale planen. NUK bør tenke gjennom disse problemstillingene og komme med konkrete forslag allerede ved neste Landsmøte; bispedømmet og de andre aktørene forventes å kunne å begynne med dette arbeidet så fort som mulig.

Det har blåst en vind av fornyelse og evangelisering over Europa og verden siden det andre Vatikankonsil, særlig på oppfordring fra pave Johannes Paul II. Det er denne fornyelse vi vil la oss inspirere av i våre tanker om reevangelisering. Vi finner den allerede i noen menigheter og grupper idag, men behovet for reevangelisering er stort i Norge og den katolske Kirke må satse sterkere på dette.

Allerede pave Paul VI så tydelig at: "Vår tids mennesker lytter mer villig til vitnesbyrd enn til lærere, og hvis de lytter til lærere, er det fordi disse også er vitner."1

I møte med døpte ungdommer er ikke kateketisk undervisning lenger nok. Det trengs forkynnelse som formidler et personlig møte - mellom mennesker og med Kristus.

Evangelisering må gå i en bestemt orden. Først og fremst må vi gjøre Jesus kjent for folk, Han som er evangeliets sentrum og fundament. Dette kaller vi "kerygma", der vi forteller hvem Jesus egentlig er, at Han er Frelser, Herre og Messias. Kerygma er midtpunktet. Derfor kommer ikke katekese før eller etter det. Kerygma er det sanne livet, troens opplevelse, det glade budskap og Den Hellige Ånds kraft. Katekesen (som systematisk trosundervisning) går alltid tilbake til kerygmaet (vitnesbyrdet) som sitt sentrum.

Dermed er det allerede gitt et svar på hovedspørsmålet "Hvordan kan vi best satse på reevangelisering?" Kirken må våge å kalle de unge til personlig, eksistensielt møte med Gud: "Gud elsker deg!" "Gud har en plan for deg!"

Det vitnesbyrdet som har mest kraft idag er vitner som lever evangeliet i hver dag levende vitnesbyrd, evangeliet i praktisk hverdag.

Den katolske kirke i Norge oppfordres til å forandre den holdning som kanskje har vært gjeldende i nyere tid - at kirken ikke skal opptre misjonerende og heller satse på statskirken som den dominerende formidler av kristen tro i det norske samfunnet. Vi tror ikke at dette svarer til vår tids situasjon og behov.

Den gamle holdningen har ført til at katolsk kirke bare forbindes med det de andre kirkene ikke har: røkelse, mariafromhet, prosjesjoner og ikoner. Katolsk kirke bør ikke la andre kirker få monopol på forkynnelsen av de grunnleggende trossannheter.

Vi ønsker å føre de unge inn i en helhet, der disse tre går hånd i hånd. Katolsk fromhet kjennetegnes ved at troen berører alt, og når de unge får oppleve dette bli Kirken noe som angår hele livet deres.

Reevangelisering innbefatter kerygma - utfordring til personlig tro - men det er også kall til communio (fellesskap) og til å leve ut den guddommelige kjærligheten mot alle mennesker.

"Fellesskap" innebærer også den sosiale dimensjonen som er så viktig i ungdomsarbeid. Det må aldri være motsetning mellom disse tre.

Foreldre er basis for troen i hjemmet. Og problemet er ofte at barna får intensiv katekese, men hva med foreldrene? Barn har behov for å se at foreldrene lever troen, at de er knyttet til Kirken, at det er noe positivt og at "dette kan også vi gjøre". Det finnes eksempler som CFC (Couples for Christ) i Norge som har grunnleggende katekese, altså kerygma, for foreldre. De ser at dette fungerer, og foreldrene kan gi vitnesbyrd om det til sine barn. Det som oppleves formidles videre, og slik når evangeliseringen alle generasjonene i familiene, ved at de eldre gir vitnesbyrd for de yngre. Dette er utgangspunktet for grupper som CFC. Familien står i sentrum og barna lærer av deres eksempel.

For alle evangeliserende felleskap i den katolske Kirke står familien i sentrum. Hele vitnesbyrdet ligger i familien. Felleskapene gir i sin struktur vitnesbyrd om Kirken. De bærer i seg hele spekteret av Kirkens liv; sølibat, familie og prester. Vi må tenke helhetlig. Familien må gå gjennom evangelisering for å gi troverdig vitnesbyrd. Vi må bruke de øyeblikk hvor familiene faktisk kommer i kontakt med Kirken. Ekteskapsforberedelser, forberedelse til dåp og forberedelse til 1. kommunion.

Den evangelisering som beveger mennesker idag er vitnesbyrdets kraft. Vi kommer tilbake til utgangspunktet vårt: å erfare et personlig møte med Jesus og å gi vitnesbyrd om Ham. Derfor har vi kommet fram til følgende forslag for reevangeliseringsarbeidet blant familiene.

Alle par som skal forberede seg til ekteskapet må bli invitert, som noe av det første som skjer, til kurs/retretter spesielt rettet mot dem hvor de kan få erfare et personlig møte med Jesus.
Ektepar som kommer for å døpe barna sine (som kanskje tilhører "den lunkne majoriteten) må bli invitert til kurs/retretter hvor de kan få erfare et personlig møte med Kristus.
Foreldre som bringer sine barn til 1. kommunionsundervisning må bli invitert til kurs/retretter hvor de kan få erfare et personlig møte med Gud.

På denne måten kan vi benytte de naturlige møtepunktene foreldre/ektefeller har med Kirken for å reevangelisere slik at foreldrene kan bære vitnesbyrd for sine barn, og familien kan bli styrket igjen som sentrum for Kirkens evangelisering.

Evangeliseringsgrupper: Den reevangeliseringsvirksomheten som finnes i Norge, drives av flere grupper. Blant annet YFC (Youth for Christ), evangeliseringsskolen Kyrios og også felleskapet Emmanuel som noen ganger har hatt retretter på Lunden kloster. Kyrios og YFC er det vi kjenner til som driver regelmessig. Vi ønsker at menighetene skal bli gjort oppmerksomme på disse gruppene og bli kjent med dem.

Å skape motkultur kan høres defensivt ut, å kjempe mot strømmen. Kirken må skape en positiv katolsk kultur, og vise de unge at evangeliet er det sanne livet, det som gir størst glede.
Det er likevel nødvendig å bryte med destruktive krefter i tiden. De unge vil få mer frimodighet til dette dersom de som er eldre går foran, og dersom kirken med biskoper og prester er aktivt med i samfunnsdebatten.
Alt dette henger sammen med formingen av kristen, katolsk identitet.
Vi tror det karitative arbeidet for svake grupper i (og utenfor) menigheten gir troverdighet til evangeliseringen. Johannes Paul sier at kjærlighetsgjerninger vekker de store livsspørsmål hos mennesker. Moder Theresas vitnesbyrd er vår tids mest kjente eksempel.
Til dette spm. Se avsnitt om kerygma og katekese
Presten har en sentral rolle i arbeidet med reevangeliseringen, ettersom det er et kall til å leve i kirkens liv med eukaristien og bønnene. Det er også avgjørende at prestene er positive til de unges initiativ til evangelisering.
De voksnes rolle / samarbeid mellom generasjonene: se avsnitt om familien.
Evangelisering er et kall til alle døpte, ikke bare prester og teologer. Hele gudsfolkets kall!
Om konfirmantundervisningen: Denne bør være to år, og der bør vurderes om ikke hele første året bør være preget av kerygma. Det andre året av mer helhetlig katekese / forberedelse til konfirmasjon.

Bispebømmet bør arrangere et eget seminar om reevangelisering hvor gamle og nye ordenssamfunn, prester og reevangeliseringsgruppene kan møtes, dele erfaringer, skolere nye ledere og be sammen for reevangeliseringsarbeidet.

Evangeliseringsskole

Noen i bispedømmet bør gjøre seg kjent med andre slike bevegelser på kontinentet. Eksempelvis San Egidio, Emmanuel, Chemin Neuf, Beattitudes, Jerusalem-felleskapet.

Vi oppfordrer biskopen og Kirken i Norge til å bli mer synlig i norsk kulturdebatt.

Adm. (ungdomskonsulent)

Unge voksne (5)

Eldre ungdom ("staben") (7)

Ungdommen m/ eget styre (28++)

1: Evangelii Nuntiandi, 8 desember 1975