Torsdag 8. juli feirer biskop Erik Varden messe og vesper på Selja
Sendes på katolsk.no kl. 18.00
Bilde
MEKTIG KATEDRAL:Her anla benediktinermunkene klosteret på Selja rundt 1090, bare 60 år etter Hellig Olavs død ved slaget på Stiklestad. Biskop Erik Varden av Trondheim feirer messe ved klosterruinen torsdag 8. juli, Seljumannnamesse, deretter blir det refleksjon og vesper. Programmet finner du her eller nederst i denne saken. Foto: Ragnhild Helena Aadland Høen
Om du ikke tar pilegrimstaven fatt og drar til Selja for å feire Seljumannamesse i år, kan du likevel oppleve den: Messen, refleksjon og vesper med biskop Erik Varden sendes på katolsk.no i samarbeid med St. Rita Radio.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
SENDER MESSEN: Pål Johannes Nes i St. Rita Radio sender seljumannamessen fra Selja kl. 18.00 torsdag 8. juli via katolsk.no's forside. Foto: Privat
Den gudfryktige Sunniva i Irland la ut på åpent hav sammen med kvinner, barn og menn. De endte ferden på Selja i fjorden Sildegapet sør for Stadt. Der led de etterhvert martyrdøden. Torsdag 8. juli feirer vi Den hellige Sunniva og martyrene med seljumannamesse.
Bilde
– Det er snart seljumannamesse på Selja, og du deltar selvsagt, Pål Johannes Nes. Hva er det som gjør opplevelsen av pilegrimsferden og messen så spesiell?
– Å reise til Selje og øyen Selja er for meg personlig en viktig reise. Jeg kommer fra Stryn i Sogn og Fjordane, og det er veldig fint at lille Sogn og Fjordane er så sentral i det katolske Norge. For en del år siden feiret vi messe og 1. vesper til Hellige Sunniva i grotten dagen før dagen. Det var en veldig sterk opplevelse. Kanskje er vesper vel så spesielt som messen. Munkene leste tidebønnene i mange år og den, sammen med messen, viser hvordan vi er koblet sammen med våre katolske forfedre, sier Nes.
Han forteller at de tidligere har pleid å bruke messe 11 fra «Lov Herren» på Selja, selv om den er vanskelig å synge, fordi det kanskje er den messen Hellige Sunniva selv sang. I år er det messe 8 som gjelder.
– Du sørger for at katolikker over det ganske land skal få oppleve messe og vesper, selv om de ikke fysisk er på øya. Hvordan har du tenkt å gjøre det?
– Ikke bare i Norge, men faktisk i hele verden. Vi tar opp messen for å sende den på katolsk.no. Det er hverken strøm eller mobildekning ved klosteret, så dessverre får vi ikke sendt messen og vesper direkte. I tillegg til katolsk.no, har St. Rita Radio fått i oppdrag å lage en reportasje for EWTN, som skal sendes i Europa, USA og Asia. Det er litt stas og St. Rita Radio håper på seerrekord. Potensielt når vi ut til 350 millioner mennesker! De nordiske landene har en stor appell, særlig i USA, så vi håper dette når ut til mange, sier Nes.
FØR KORONA: I 2019 kunne pilegrimene sitte sideved side på benker i klosterruinene. I år feires messen utenfor den gamle kirkens murer, slik får man plass til flere. Foto: Ragnhild Helena Aadland Høen
Rekordstor deltagelse
Bilde
Selja var bispesete for Vestlandet fra 1068 – 1170. Rundt år 1090 stiftet engelske benediktinermunker landets første kloster på øya. Der dyrket de urter og brygget øl, drev gård og handel, pleide syke, leste og ba. Klosteret hadde sin storhetstid første halvdel av 1300-talet. Da Svartedauden kom i 1348/49 ble klosteret hardt rammet, og under reformasjonen ble det nedlagt, plyndret og lagt i ruiner. Selv om man idag bare kan ane hvor mektig klosteret engang må ha tronet i landskapet, gjør stedet fremdeles et sterkt inntrykk.
– Sendingen skal foregå fra en øy uti havgapet med et fjell mellom messestedet og nærmeste sender. Det er ikke så lett å få til?
– Nei, det er litt komplisert – og vi har aldri gjort det før. Heldigvis har vi med oss Hellige Rita på laget. Hun er helgen for umulige situasjoner, og det er perfekt med tanke på å sende messe og vesper fra Selja. Siden det hverken er strøm eller internett tilgjengelig, vil vi ta opp messen og 2. vesper for å sende den på katolsk.no kl. 18.00. Om det blir dårlig vær, kan det være at vi blir litt forsinket. Det kan også påvirke kvaliteten noe, forteller Nes.
Han forventer at mellom 140 og 160 personer deltar på årets pilegrimsvandring, og gleder seg stort.
– Det er det største oppmøte jeg har vært med på, utbryter han.
Selja ligger i Stad kommune, som følger nasjonale regler for offentlige utendørsarrangementer uten koronasertifikat. Dvs. at det i praksis kan delta inntil 200 personer på valfarten til klosterruinene.
– Vi har hatt en veldig god dialog med kommunen og turistinformasjonen. De har strukket seg lang for å gjøre oppholdet så enkelt som mulig for oss. I utgangspunktet vil klosterbåten bare ta over dem, som skal delta på arrangementet. Dette gjør at vi slipper å sette opp sperrebånd, og at vi kan bevege oss relativt fritt. Det er viktig at alle som deltar, følger gjeldene avstandsregler, særlig ved besøk i Sunniva-grotten, sier Nes, som kommer med en klar oppfordring:
– Mange gode venner som til vanlig bor spredt rundt i Norge, møtes kanskje på Selja for første gang på halvannet år. Selv om det er veldig kjekt å se hverandre igjen, er klemming ikke å anbefale.
SUNNIVA-HULEN:Over klosteret ligger hulen, som martyrene døde i. Innerst er det satt opp et alter i ly for vær og vind. Foto: Ragnhild Helena Aadland Høen
Opplevelser i værhardt landskap
Bilde
Selja ligger værhardt til rett sør for Stadhavet, et av de mest værharde stedene langs norskekysten. Meteorologisk institutt melder nå oppholdsvær med vind fra sør tidlig på dagen, regn fra kl. 14 – 20, deretter igjen opphold med vind fra nord. Temperaturen varierer fra 15 til 19 grader.
– Selv om vi har Gud på laget, kan det bli både regn og vind. Husk å ha med noe varmt tøy (selv om været ser bra ut). Vi har tid til å spise lunsj sammen mellom messen og 2.vesper. Et lite sitteunderlag er alltid godt å ha da. Godt skotøy er også en fordel. Prosesjonen beveger seg på en sti, der det kan være litt vått og løse småsteiner, forklarer Nes.
Han har selv deltatt på pilegrimsvandringen på Selja siden 2014. Seljumannamesse i eller ved klosterruinen er blitt en obligatorisk tradisjon i hans kalender.
– Hvorfor bør folk få med seg pilegrimsvandringen med messefeiring på Selja?
– Selja oser av norgeshistorie. Norge var i 500 år et rent katolsk land. På katolsk.no har vi kunne lese en serie om kvinner i kirken i Norge. Hellige Sunniva er virkelig Kvinnen med stor K i den katolske historien i Norge. Mange av oss ber for at munkene påny skal komme tilbake til Selja, derfor er denne feiringen så viktig. Det at vi i år også klarer å sende messe og vesper, tror jeg er veldig viktig. Det gjør at flere får ta del i feiringen av Vestlandets skytshelgen. I Ålesund har vi også tradisjon for oktav, noe som gjør at vi feirer en uke til endes, legger Nes til.
Det er ingen hemmelighet at Pål Johannes Nes er en stor lokalpatriot, som mener det finnes endeløse muligheter for en turist i vesterled:
– Om du kommer kjørende fra Østlandet, er mitt kjære Stryn et nydelig sted å stoppe. I Loen ligger det en utrolig fin Maria kirke (selv om den ble bygget etter reformasjonen); det er min dåpskirke, der jeg ble døpt 7. juli, altså på 1. vesper for St Sunniva. Vestkapp er også et veldig fint sted å reise til, og om man vil prøve seg på bølgesurfing, er det kort vei til Stadt. For dem som tar turen nordover, er det en stor dag for vår menighet lørdag 10. juli. Da er det diakonvielse av Svein Kvamsdal, etter hva vi forstår, den første siden reformasjonen, sier Nes. Han minner også om at St. Rita Radio nettopp har fått nye lokaler på Haramsøya utenfor Ålesund.
– Hit kommer man seg med hurtigbåt fra Ålesund. Vi kan tilby et gammelt hus, med uendelig mange feil, samt vafler og en god prat. Vi vil gjennom høsten få laget til et lite kapell og overnattingsmuligheter. Steg for steg har vi også startet å bygge et katolsk bibliotek, sier han.
Vår Frue menighet i Ålesund arrangerer valfarten. Påmeldingsfristen løp ut 20. juni. Menigheten kan kontaktes på e-post alesund@katolsk.no.
Seljumannamesse er den eldste av de norske helgendagene. Festdagen var med i kristenretten som Hellig Olav fikk vedtatt på Moster i 1024. Sankta Sunniva er «patrona Norvegiae», skytshelgen for Norge, og seljumannamesse ble og blir feiret over hele Norge.
Festdagen er nevnt i de eldste utgavene av både Gulatingsloven (fra 1020), Frostatingsloven og Eidsivatingsloven.
