Prestevielsen 22. juni: P. Peter Hai Duy Nguyens takkeord

Publisert 25. juni 2019 | Oppdatert 25. juni 2019

P. Hai: – En stor takk til mine foreldre og mine søsken. Takk for deres uendelige kjærlighet,
støtte og tålmodighet.

PRESTEVIELSEN 22. JUNI 2019: P. Peter Hai Duy Nguyen ble presteviet av biskop Bernt I. Eidsvig lørdag 22. juni 2019 i Bredtvet kirke, Oslo. Foto: Mats Tande

Tusen takk,

ord kommer til kort når jeg nå vil uttrykke min takknemlighet, og tiden strekker ikke til om jeg skulle takke alle som fortjener det. Deres forbønn har fulgt meg gjennom hele formasjonen, og uten den hadde jeg ikke stått her i dag.

Les hele liturgiheftet her

Men om jeg først skal takke noen især, så takker jeg først og fremst Gud for kallet. Hans kjærlighet har båret meg gjennom hele livet, og hans nåde gjør at en uverdig tjener som meg kan svare «ja» på hans kall.

Så vil jeg spesielt takke biskop Bernt I. Eidsvig, Can.Reg. for å ha vist meg tillit og for å ha tatt meg imot som en sønn i Oslo bispedømme. Når Gud nå har gjort meg til prest, så er det gjennom biskopens håndspåleggelse og bønn det skjer.

Takk til p. Bharath, mgr. Philip Whitmore, mgr. Hai, p. Carlo, p. Øystein og p. Rory for deres uvurderlige veiledning og oppmuntring gjennom disse årene.

Takk til staben på både St. Eystein Presteseminar og The Venerable English College i Roma, samt alle mine medseminarister i Norge og Roma. Deres vennskap og støtte har hjulpet meg gjennom både gode og vanskelige tider som prestestudent.

En særlig takk til Seminarets Venner er her på sin plass. Biskopen sier ofte at om man vil ha prester, så må man be om det. I så måte hadde det vært langt færre prestekall i Norge om det ikke hadde vært for deres forbønn, og deres generøse støtte gjør det enklere for Kirken i Norge å utdanne en av sine sønner til presteskapet. Takk også til Ansgar-Werk i bispedømmene Osnabrück og Hamburg for deres forbønn og økonomiske støtte til min utdannelse.

Takk til ordenssamfunnene og kongregasjonene i Norge. Deres trofaste forbønn for meg, prestestudentene og for flere kall har blitt svart av Herren på utallige måter gjennom årene, og jeg betror mine brødre i presteseminaret til deres fortsatte forbønn.

Det Vietnamesiske Pastoralsenteret har spilt en betydningsfull rolle gjennom mine syv år i Norge. Takk for deres forbønn, og for å ha hjulpet meg til å føle meg hjemme i et fremmed land.

Takk til St. Johannes menighet og til alle som har bidratt i liturgien og mottakelsen, og til alle som har kommet for å be for meg i dag.

Sist, men aldeles ikke minst; en stor takk til mine foreldre og mine søsken. Takk for deres uendelige kjærlighet, støtte og tålmodighet. I tillegg til å ha gitt meg livet, har dere gitt meg den største gaven som finnes: troen.