"Amen"
1061. (2856) Credo, på samme måte som den siste boken i Den Hellige Skrift,1666 slutter med det hebraiske ordet Amen. Vi finner ofte dette ordet på slutten av bønner i Det Nye Testamente. På samme måte avslutter Kirken sine bønner med "Amen".
1062. (214) På hebraisk kommer Amen av samme rot som ordet for "å tro". Denne roten uttrykker trygghet, troverdighet, troskap. Slik forstår vi hvorfor "Amen" kan brukes om Guds trofasthet mot oss og om vår tillit til Ham.
1063. (215, 156) Hos profeten Esaias finner vi uttrykket "den trofaste Gud", bokstavelig oversatt: "Amens Gud", det vil si den Gud som er trofast mot sine løfter: "Den som søker velsignelse her i landet, skal velsigne seg ved amens Gud" (Jes 65, 16). Vår Herre bruker ofte uttrykket "amen",1667 noen ganger gjentatt,1668 for å understreke troverdigheten i sin lære, og sin myndighet som er grunnet i Guds sannhet.
1064. (197, 2101) Det avsluttende "amen" i trosbekjennelsen gjentar og stadfester derfor de to første ordene: "Jeg tror." Å tro betyr å si "amen" til Guds ord, løfter og bud; det betyr å sette all sin lit til Ham som er den uendelige kjærlighets og den fullkomne trofasthets "amen". Kristenlivet er hver dag å si "amen" til det "jeg tror" som ble sagt i trobekjennelsen ved dåpen:
Måtte symbolet være som et speil for deg. Speil deg hver dag i det for å se om du tror alt det du sier du tror. Og gled deg hver dag i din tro.1669
1065. Jesus Kristus selv er "Amen" (Åp 3, 14). Han er det endelige "amen" i Faderens kjærlighet til oss; Han tar opp i seg og fullbyrder vårt "amen" til Faderen: "Hvert eneste av Guds løfter er blitt bekreftet i ham, og derfor er det også ved ham at vi sier vårt "amen", Gud til ære" (2 Kor 1, 20):
Ved Ham og med Ham og i Ham
tilkommer deg, Gud, allmektige Fader,
i Den Hellige Ånds enhet,
all ære og herlighet
fra evighet til evighet.
AMEN.
