Den hellige Augustin Yu Jin-gil (1791-1839)

44. Den hellige Augustin Yu Jin-gil [Chin-kil] ble født i 1791 i Cho Dong i Seoul i Sør-Korea. Han kom fra en familie av statstjenestemenn. Blant de koreanske martyrene er han en av tre som hadde stillinger for regjeringen. Han var far til den hellige Peter Yu Dae-jeol [Tae-ch'ŏl], som med sine tretten år var den yngste av de 103 helligkårede martyrene fra Korea.

Augustin var kjent som en mann av dyp kontemplasjon. Han var nysgjerrig på opprinnelsen og meningen til naturfenomener, spesielt filosofiske og religiøse sannheter om menneskenes opprinnelse, og tilbrakte mye av natten med å studere tekstene til ny-konfusianismen og lette etter svar. Men jo mer han studerte klassikerne, jo mer misfornøyd ble han med Taegeuk-eum-yang (tradisjonell koreansk forklaring av virkeligheten). Hans forskning fikk ham til å undersøke læren til taoismen og buddhismen. Hva er universets opprinnelse? Er det Li (grunnprinsippet) som ny-konfusianistene talte om, eller er det buddhismens Kong (tomhet) eller taoismens Mu (intethet)?

I sin ungdom hørte han om de katolikkene som hadde blitt arrestert og drept. Han begynte å undre seg om de bøkene de hadde studert, kunne være til noen hjelp for ham. En dag kom han over en gammel boks gjemt bort i et hjørne i huset. På innsiden var den foret med papirark med ord som «livets ånd», «forståelsens ånd» og «sjel» skrevet på dem. Slike uttrykk hadde ikke opptrådt i noen av de bøkene han hadde lest. Ved å rive av arkene og sette dem sammen, fant han delene til den boken som ble kalt Cheon-ju-sil-ui («Den sanne betydningen av himlenes Herre»).

De første katolske skriftene var brakt inn i Korea av utsendinger eller tolker som hadde reist på offentlige oppdrag til Beijing. Siden Augustins familiemedlemmer hadde besøkt Kina som tolker, var de blant dem som hadde brakt slike bøker tilbake. Men under forfølgelsen i 1801 fikk folk ordre om å ødelegge alle bøker om vestlig lærdom, og hans familie brukte boken til å reparere en fillete lagerboks.

Augustin gikk gjennom disse fillete sidene en rekke ganger. De berørte de spørsmålene som hadde bekymret ham. Men de få slitte sidene var ikke nok for å tilfredsstille ham. Så i håp om å finne en komplett kopi, begynte han å forhøre seg om hvor han kunne møte katolikker. En dag møtte han den salige Paulus Yi Gyeong-eon, som var yngre bror av de salige Karl Yi Gyeong-do og Lutgardis Yi Sun-i, som hadde lidd martyrdøden i 1801. De hadde en lang samtale og fant ut at de var av samme sinn. Augustin lånte «Den sanne betydningen av himlenes Herre» og andre bøker og vestlig lærdom. Han oppdaget Ham som skapte og opprettholdt verden. Det var ikke det grunnleggende prinsippet som ny-konfusianistene snakket om, og det var heller ikke buddhismens Kong eller taoismens Mu. Det er Herren som bor i himmelen. Mennesker har ikke bare legemer, men også sjeler, så når mennesker dør, går deres legemer i oppløsning, men deres sjel er udødelig og gjenstand for Guds siste dom. Han falt på kne og undret seg.

Augustin dro tilbake til Paulus Yi, som lærte ham Fadervår og Hill deg, Maria i tillegg til de ti bud. Snart var han klar til å gå inn i Kirken. Gjennom et møte mellom vestlig og østlig tankegang hadde Augustin løst det spørsmålet som hadde plaget ham mest. Han ble introdusert til den hellige Paulus Jeong Ha-sang og andre katolikker. På den tiden, etter forfølgelsene i 1801, da den salige kinesiske presten p. Jakob Zhou Mun-mo, som var sendt fra Beijing, ble martyrdrept, fantes det ingen prester i Korea. Katolikkene som hadde overlevd, kjempet for å gjenetablere Kirken og for å få en ny prest sendt inn fra Kina. Selv om Augustin ennå ikke hadde mottatt dåpen, resiterte han etter instruksjoner fra Paulus Jeong Ha-sang morgenbønn og kveldsbønn hver dag og fulgte trofast de ti bud.

I oktober 1824 forberedte vinterens diplomatiske delegasjon seg på å reise til Kina. Augustin Yu Jin-gil ønsket ikke å gå glipp av denne muligheten, så han gjorde hva han kunne for å bli inkludert i delegasjonen som tolk, samt å få den adelig fødte Paulus Jeong Ha-sang med seg, forkledd som en tjener. Delegasjonen kom trygt frem til Beijing. De koreanske utsendingene lærte av prestene i Beijing om praktisk vitenskap og vestlige oppfinnelser. I sine diskusjoner med de vestlige prestene ble de familiære med mange aspekter av vestlig lærdom. De ble spesielt overrasket over å få vite at Kina ikke var verdens senter og heller ikke den mest opplyste nasjonen i verden. Overraskende var det også at menneskene ikke ble skapt som adelsmenn og vanlige mennesker, men at denne delingen var et sosialt system som adelen brukte for å undertrykke allmuen. Menneskene var alle like for Gud og brødre og søstre i Kristus, Guds sønn. Ord som «likhet», «universell kjærlighet» og «frihet» ringte i Augustins ører, og han følte at hans forståelse var blitt dypere etter møtet med de kinesiske prestene. Koreanske katolikker skulle på grunn av sin tro føre til en dyptgående endring i det koreanske folkets bevissthet. I en nasjon som ikke kjente en slik Gud, skulle de plante såkorn som skulle endre liv.

Augustin Yu Jin-gil og Paulus Jeong Ha-sang ba prestene om å få treffe biskopen av Beijing, og de to katolikkene snek seg vekk fra de andre for å møte biskopen. På kinesisk ba Augustin ham om dåpen. Biskopen var henrykt over å motta slike langveisfarende gjester, men han følte han skulle spørre ut Augustin for å finne ut hvor mye han visste om Kirkens lære. Augustin svarte med svar eksakt som de sto i katekismen. Biskopen var forbløffet over at en så nidkjær og velinstruert troende kunne komme ut av en kirke som ble forfulgt og ikke hadde noen prester. Augustin Yu Jin-gil ble døpt under en spesiell messe.

Etter at biskopen hadde ønsket dem velkommen, spurte han om behovene til kirken i Korea. Augustin fortalte om de vanskelighetene de måtte overvinne for å møte biskopen. Deres kirke var i en ynkelig forfatning, og i nesten tyve år hadde den vært uten prester. Augustin var heldig som var i stand til å komme til Kina og motta dåpen, men det var mange katekumener i Korea som ikke var i stand til å motta dåpen og mange katolikker som ikke kunne motta konfirmasjon, skriftemål, eukaristien eller andre sakramenter.

Biskopen ble beveget over det de sa. Han svarte med beklagelse at på grunn av forfølgelsene i Kina kunne ikke prester komme fritt inn i dette landet heller, så han hadde ingen å sende til Korea. Men hvis de skrev direkte til paven og forklarte situasjonen, ville biskopen gjøre alt han kunne for å støtte deres anmodning. Augustin og Paulus ble svært oppmuntret av dette, og da de kom tilbake til sitt losji, skrev de et brev til paven og ba om prester. De visste at dersom brevet ble oppdaget av koreanske myndigheter, ville det føre til en ny forfølgelse, så de undertegnet brevet «Ambrosius».

Da de hadde gjort ferdig brevet, ga de det til biskopen. Han sendte det til representanten for Propagandakongregasjonen i Macao, p. Umpierres, som oversatte det til latin og sendte det til paven den 3. desember 1826. Da Augustin og Paulus kom tilbake til Korea, ga de full rapport til den hellige Damian Nam Myeong-hyeok og de andre lederne. Nyheten om det brevet de hadde sendt til paven, ga nytt håp og mot til den skrøpelige kirken. Da Augustin Yu Jin-gil kom hjem, ventet gode nyheter på ham. Han hadde fått en sønn som han kalte Peter Yu Dae-jeol.

Som svar på brevet etablerte pave Gregor XVI (1831-46) den 9. september 1831 Korea som et apostolisk vikariat utskilt fra og understilt bispedømmet Beijing. Paven utnevnte Barthélemy Brugière MEP fra Det parisiske misjonsselskap som den første biskopen. Dette initiativet skyldtes et brev fra 1826 som beveget paven dypt.

Biskop Brugière, som hadde arbeidet i Bangkok i Thailand, mottok nyheten om sin utnevnelse til den første biskopen av Korea en gang etter 25. juli 1832. Men under sine anstrengelser for å komme inn i Korea ble han beklageligvis syk i Yodong i Mongolia mens han reiste mot Korea og døde den 20. oktober 1835. Denne nyheten nådde snart Korea. Augustin og hans ledsagere ble svært nedslått, men de var fast bestemt på å fortsette arbeidet for å hjelpe andre prester til å komme seg inn i landet. I mellomtiden fungerte Augustin Yu Jin-gil nesten som en prest og omvendte mange prominente mennesker og intellektuelle. Han klarte imidlertid ikke å omvende sin egen hustru og deres døtre, selv om sønnen fulgte ham i troen. Den hellige Laurentius Imbert MEP ble utnevnt til ny apostolisk vikar og ble bispeviet. Deretter ble han sendt til Korea sammen med sine hellige medbrødre Jakob Chastan MEP og Peter Maubant MEP.

Augustin Yu Jin-gil var nå kongens offisielle tolk. Han ble arrestert i sitt hjem i juli 1839. Mange av hans slektninger tryglet ham om å avsverge sin religion, men det nektet han å gjøre. De minnet ham om hva som ville skje med hans familie, stilling og eiendom, men Augustin sa at det var viktigere å redde sjeler enn å ta seg av legemer, selv om han var lei seg over å skape vanskeligheter for dem. Politisjefen avhørte ham og ba ham avsløre hvor katolikkene og deres bøker var gjemt. Men Augustin avslørte ingenting, og dermed ble han alvorlig torturert ved fem anledninger, og hans kjøtt ble revet i stykker.

Politisjefen spurte Augustin om biskop Imbert og de to andre misjonærene, og han svarte at de kom til landet for å lære det koreanske folket om Gud og hjelpe dem til å redde sine sjeler. Politisjefen spurte hvem som brakte dem til Korea, og Augustin svarte at det var han. Da brakte politisjefen inn biskop Imbert og spurte dem ut sammen. Biskopen fortalte Augustin at myndighetene allerede visste at patrene Maubant og Chastan var i Korea. Men Augustin nektet å avsløre navnene på kirkeledere i Korea. Da ble hans ben strukket og bundet med tau, og blodet fløt. Politiforhøret fortsatte, og de understreket at siden katolsk lære var falsk, forrædersk og antisosial, begikk de som brakte utenlandske prester inn i landet, forræderi.

Augustin svarte rolig: «Etter at jeg har lært Gud å kjenne, kan jeg absolutt ikke forråde ham». Han sa at den eneste forbrytelsen han hadde begått, var å bedra kongen, ettersom denne læren var forbudt i landet. Etter dette ble Augustin Yu Jin-gil torturert ved ytterligere to anledninger. Hans kjøtt ble revet i stykker og hans ben fryktelig knust. Men hans tro vaklet ikke og han mottok dødsdommen.

Den 22. september 1839 ble Augustin Yu Jin-gil og Paulus Jeong Ha-sang brakt utenfor Den lille vestporten (Seosomun) i Seoul. På veien til retterstedet viste Augustin ingen tegn på frykt. Det var som om han ikke hadde noen interesse av denne verdens ting og var fortapt i kontemplasjon. Med et fredfylt ansikt ble han halshogd sammen med Paulus. Hans trettenårige sønn Peter Yu Dae-jeol ble forhørt og torturert fjorten ganger og deretter kvalt i fengselet den 31. oktober 1839.

Augustin Yu var blant de 79 som døde i forfølgelsene mellom 1839 og 1846 som ble saligkåret den 5. juli 1925 av pave Pius XI (1922-39). 24 martyrer som døde mellom 1861 og 1867, ble saligkåret i 1968 av den ærverdige pave Paul VI (1963-78). Hele gruppen ble helligkåret den 6. mai 1984 på Yeouido Plaza (fra 1999 Yeouido Park) i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Deres minnedag i den romerske generalkalenderen er 20. september.