De fleste kjenner historien om de tre vise menn fra Østen som hadde med seg gull, røkelse og myrra til Jesusbarnet. Men selv om vi kaller dem «De hellige tre konger» og feirer Helligtrekongersdag 6. januar, er det kanskje ikke så vanlig å tenke på dem som helgener. Hvem var disse mennene, og hvordan kan de vise oss veien til Jesus?
I Matteusevangeliet står det at da Jesus var født, kom det noen «vismenn fra Østen» til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham» (Matt 2,2). Kong Herodes sendte vismennene til Betlehem, og vi leser at «stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var» (Matt 2,9). De gikk inn, hyllet Jesus og ga ham gaver: gull, røkelse og myrra.
Man kan få inntrykk av at vismennene kom rett etter Jesu fødsel, kanskje til og med samtidig som gjeterne. Det er nok julekrybbene som har skylden i dette. Selve teksten tyder på at de kom lenge etterpå. Vismennene må ha fortalt Herodes at de så stjernen «gå opp» så lenge som to år tidligere, som kan bety at Jesus allerede var to år gammel. Det var derfor Herodes «drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre» (Matt 2,16).
Etter at vismennene dro tilbake til «sitt land», hører vi ikke mer om dem. Likevel blir de feiret som helgener på Helligtrekongersdag eller Herrens Åpenbaring (Epifania), 6. januar. De var de første ikke-jødene som tilba Jesus, men vi vet lite sikkert om disse mystiske skikkelsene. Dette gir opphav til mange spørsmål: Hvor mange var de? Hva het de? Var de bare vismenn eller også konger, som tradisjonen sier? Hvor i Østen kom de fra? Hvilken «stjerne» var det de fulgte? Hvordan gikk det med dem?
De hellige tre kongers liv og virke
Selv om vi snakker om tre konger eller vismenn, står det ingen steder i evangeliet at det var tre av dem. Tidlige kirkefedre og teologer, som Origenes av Alexandria, sluttet seg til dette antallet ut fra at de ga Jesus tre gaver. Det har vært den vanlige antagelsen i vestlig kristendom. Ifølge den vestlige tradisjonen het vismennene Kaspar, Melkior og Baltasar, men vi har ikke skriftlige kilder på dette før 500-tallet. Andre, inkludert noen av de østlige kirkene, mener at det var tolv – like mange som apostlene.
Matteus bruker betegnelsen «vismenn» (gresk: magoi), men det er uklart nøyaktig hva dette innebærer. Ordet, som på latin er magi (entall: magus), kommer fra Persia og betegnet opprinnelig en persisk presteklasse. De var kjent som stjernetydere, og kong Xerxes skal ha bedt sine «magier» om å tolke betydningen av en solformørkelse. Hvis vismennene i evangeliet tilhørte denne klassen, gir det mening at de var opptatt av stjernen. På denne tiden, og frem til moderne tid, var det ikke noen egentlig forskjell mellom astronomi og astrologi.
På grunn av ordets opprinnelse har flere gått ut fra at vismennene kom fra Persia, men det er ikke sikkert. Etter hvert viste ordet til mennesker som ikke nødvendigvis tilhørte den persiske presteklassen, men som hadde den samme kunnskapen og de samme evnene: magikere og magi, omtrent slik vi bruker disse ordene i dag. På grunn av evnene sine ble profeten Daniel utnevnt til rab-mag eller «leder for vismennene» av den babylonske kong Nebukadnesar (Dan 5,11). I Apostlenes gjerninger 8 leser vi om Simon, som var en trollmann (magus).
To tidlige teologer, Justin Martyr og Tertullian, mente at minst én av de tre vise menn kom fra Arabia. Det kan henge sammen med ideen om at de var konger, og skriftsteder i Det gamle testamente som ble tolket som profetier om Messias. I Salmenes bok står det: «Kongene i Saba og Seba skal komme med gaver. Alle konger skal kaste seg ned for ham, alle folkeslag skal tjene ham» (Sal 72,10–11). Seba var et kongerike helt sør på den arabiske halvøy, rett overfor Etiopia på andre siden av Rødehavet.
Derfor blir minst én av vismennene, ofte Baltasar, gjerne fremstilt som arabisk eller etiopisk (med mørk hud). Det er ulike teorier om hvor de andre vismennene kom fra, men iblant sier man at Kaspar kom fra India og Melkior fra Persia. Karmelittmunken Johannes av Hildesheim, forfatter av boken Historia Trium Regum (Historien om de tre konger) på 1300-tallet, var overbevist om at de tre vise menn virkelig var konger med hvert sitt rike i Østen. Det er vanskelig å utelukke helt, med tanke på at kongeriker i oldtiden kunne være små og mange.
Enten de var konger eller ikke, var nok vismennene i det minste «kongelige» i den forstand at de virket som vismenn ved et kongelig hoff. Flere har påpekt at de så på seg selv som verdige til å hylle en utenlandsk konge, de hadde ressurser nok til reisen og kostbare gaver, og de fikk audiens hos kong Herodes. Hos profeten Jesaja står det: «Folkeslag skal gå mot ditt lys, konger gå mot din soloppgang» (Jes 60,3). For «gull og røkelse har de med seg, de forkynner Herrens pris» (v. 6).
Jødene hadde lenge tenkt at Messias var forbundet med en stjerne, basert på følgende profeti: «En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel» (4 Mos 24,17). Det var derfor Simon ben Koseba, som ble utropt til Messias på 100-tallet, fikk navnet bar Kokhba («Stjernesønnen»). Nøyaktig hvilken stjerne vismennene så, er det mange teorier om. Noen mener at den må ha vært et overnaturlig fenomen, kanskje til og med en engel, ikke minst fordi den beveget seg og sto stille over huset der Jesus var.
Men det er ikke tydelig i teksten at stjernen beveget seg (noe mer enn stjerner vanligvis gjør). Hvorfor gikk vismennene først til Herodes i Jerusalem for å spørre hvor kongen var, hvis de kunne følge etter stjernen hele veien til Betlehem? De fleste mener at stjernen var et naturlig astronomisk fenomen, og astronomer har lenge sett etter noe spesielt som viste seg på himmelen rundt Jesu fødsel. Noen peker på en såkalt samstilling av planetene Jupiter og Saturn i fiskenes tegn, som skal ha skjedd i år 7 f.Kr.
Den vanlige moderne oppfatningen om at Jesus ble født i år 7 f.Kr. er blant annet basert på en antagelse om at kong Herodes døde i år 4 f.Kr. Hvis vismennene besøkte Herodes to år etter Jesu fødsel, og han ikke døde umiddelbart etterpå, stemmer dette årstallet. Siden antagelsen ikke er helt sikker, bør man også vurdere andre astronomiske fenomener som stjernekandidater. Det interessante med planeten Jupiter er at den ofte symboliserer en konge. Vismennene kan ha tolket den slik.
Ifølge helgenlegenden skal vismennene ha blitt døpt i Persia av apostelen Thomas og viet til biskoper. De feiret jul sammen og døde kort tid etterpå, i år 54. Relikviene deres skal ha blitt funnet av Den hellige Helena, som tok dem med seg til Konstantinopel. Derfra ble de overført til Milano på slutten av 300-tallet. Da Milano ble erobret av den tysk-romerske keiseren, ble relikviene overført til Köln i 1164. Datoen, 23. juni, feires i dag som translasjonsfest. Man kan fortsatt se det forgylte relikviaret i katedralen.
Hvordan feirer man?
Etter at relikviene ankom Köln, vokste det frem en Helligtrekongersfest som feires 6. januar. I middelalderen ble det vanlig med helligtrekongersspill og husvelsignelser med formelen 20+C+M+B+24. Det nye årstallet skrives over døren, sammen med bokstavene som har en dobbel betydning: navnene Kaspar (Caspar), Melkior og Baltasar, men også ordene Christus mansionem benedicat («Kristus velsigne huset»). Man kan få en prest til å komme og skrive det med kritt, samtidig som han velsigner huset, eller bruke de velsignede merkene som ofte er tilgjengelig etter messer i januar.
Dette er også trettende dag jul og dagen da mange tar ned julepynten sin. Ofte blir januar opplevd som en kald, mørk og trist måned. Derfor er det viktig å feire det man kan, inkludert De hellige tre konger. Én måte å gjøre det på, er å gi hverandre gaver på samme måte som vismennene ga gaver til Jesusbarnet. I noen land, for eksempel Spania, er 6. januar faktisk den største gavedagen i juletiden (eller i hvert fall like stor som julaften/første juledag). Kanskje vi har noe å lære?
En annen ting man kan gjøre, er å holde middagsselskap med internasjonal mat. De hellige tre konger representerer alle verdens folkeslag som kommer sammen for å tilbe Kristus. Det kan altså være passende å feire dem ved å spise mat fra forskjellige land på denne dagen. I noen land har det vokst frem en tradisjon med å bake «kongekake» og gjemme en figur av Jesusbarnet (for eksempel fra en julekrybbe) i den. Den som finner Jesusbarnet, får en gave – eller de får være konge/dronning for en dag.
Forslag til bønner
Del av en novene (ukjent opphav)
Å, hellige vismenn, dere levde i stadig forventning om at Jakobs stjerne skulle gå opp og forkynne fødselen til rettferdighetens sanne Sønn; gi meg større tro og nestekjærlighet og nåde til å leve i stadig håp om en dag å skue den himmelske herlighetens lys og den evige glede. (Del din bønn her.) Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet.
Amen.
Bønn til Jesusbarnet
Jesusbarn, saktmodig og mild, se på meg som et lite barn. Ha medlidenhet med meg, la meg komme til deg. Jesu hjerte, jeg tilber deg. Marias hjerte, jeg bønnfaller deg. Josefs hjerte, rent og rettferdig. Til disse tre hjertene setter jeg min lit. Hjelp oss, Josef, i vår tidlige streben, for alltid å leve et rent og ulastelig liv. Å, hellige konger, be for oss.
Fra boken The Twelve Days of Christmas (1955) av Elsa Chaney
Leder: Fred være med dette huset.
Alle: Og med alle som bor her.
Alle: Fra Østen kom vismennene til Betlehem for å tilbe Herren, og de åpnet skattene sine og ga dyrebare gaver: gull for den store kongen, røkelse for den sanne Gud og myrra som symbol på hans begravelse.
Alle: Magnificat (Marias lovsang). Under Magnificat stenkes rommet med vievann.
Leder: Fader vår... Og led oss ikke inn i fristelse.
Alle: Men frels oss fra det onde.
Leder: Alle fra Saba skal komme.
Alle: De skal komme med gull og røkelse.
Leder: Herre, hør min bønn.
Alle: Og la mitt rop komme til deg.
Leder: La oss be. Gud, du som på denne dag åpenbarte din enbårne Sønn for folkeslagene ved hjelp av en stjerne, gi nådig at vi som kjenner deg ved troen, også må få se din herlige majestet. Ved Kristus, vår Herre.
Alle: Amen.
Leder: Bli opplyst, bli opplyst, Jerusalem, for ditt lys er kommet, og Herrens herlighet er kommet over deg – Jesus Kristus, født av Jomfru Maria.
Alle: Og folkeslagene skal vandre i ditt lys og kongene i glansen av din oppstandelse, og Herrens herlighet har reist seg over deg.
Leder: La oss be.
Herre Gud den allmektige, velsign + dette hjem, så det i det må være helse, renhet, seierens styrke, ydmykhet, godhet og barmhjertighet, oppfyllelse av din lov, takksigelse til Gud Fader og Sønn og Den Hellige Ånd. Og måtte denne velsignelse bli værende over dette hjem og over alle som bor her. Ved Kristus, vår Herre.
Alle: Amen.
Fakta om De hellige tre konger
Minnedag: 6. januar.
Skytshelgener for blant annet Köln og Sachsen, reisende (sammen med Kristoffer) og pilegrimer (sammen med Jakob den eldre), mot trolldom og uvær.
Opprinnelig ble de tre vismennene feiret 1. januar (Kasper), 6. januar (Melkior) og 11. januar (Baltasar).
I Köln feires også dødsdagen deres, 11. januar.
Se video fra Rome Reports:
I Den katolske kirkes katekisme står det: «Spådomskunst i alle former er forkastelig: å søke Satans eller demoners hjelp, dødemaning og andre påfunn som formenes å «avsløre» fremtiden. Å rådspørre horoskoper, astrologi, spåing i hender, tolke varsel og tegn, synskhet og bruk av medier, alt dette dekker over en vilje til å være herre over tiden, historien og til syvende og sist over mennesker, på samme tid som et ønske om å innynde seg hos mørkemaktene. Slikt står i motsetning til den ære og kjærlige ærefrykt vi skylder Gud alene» (nr. 2116).
Brukte vismennene astrologi for å tolke stjernen, og var det i så fall en synd? Vi må huske at det først i moderne tid har vært mulig å skille klart mellom astronomi (som vitenskap) og astrologi. For det andre er det ikke gitt at all stjernetyding bør regnes som «astrologi» i negativ forstand. I skapelsesberetningen står det at Gud satte lys på himmelhvelvingen til å «være tegn for høytider, dager og år» (1 Mos 1,14). For det tredje kan Gud bruke det han vil i skaperverket for å vitne om seg selv, også ting som egentlig er syndige.
Fra 800-tallet ble hver av de tre vise menn tilskrevet hver sin gave: Kasper kom med gull, Baltasar med røkelse og Melkior med myrra. Allerede langt tidligere hadde man begynt å spekulere på betydningen av de tre gavene. Den nevnte Origenes skrev at gull var en gave som passet til en konge, myrra til et dødelig menneske (fordi det ble brukt til å salve/balsamere de døde) og røkelse til Gud. Jesus var alle tre.
Gavene kan symbolisere Jesu tre embeder som prest (røkelse), profet (myrra) og konge (gull). De kan også symbolisere tre gaver som vi gir til Gud i våre egne liv. Gull er å leve i hans visdom, røkelse er bønn, og myrra er vårt daglige strev og alle lidelser som ofres i forening med Kristus. På den måten blir De hellige tre konger et forbilde på hvordan vi bør forholde oss til Gud.
